Przybyszewski, S. "Psychic Naturalism (The Work of Edvard Munch)"

Innledning 1

Stanisław Przybyszewski (1868-1927) var en polsk novelist, dramatiker og poet. Przybyszewski hadde sett Munchs utstilling Verein Berliner Künstler i 1892. Munchs utstilling skapte store protester, og utstillingen hans ble stengt. Przybyszewski skrev essayet “Psychic Naturalism (The Work of Edvard Munch)” som en respons på kritikken mot Munch.

Sammendrag

Przybyszewski starter essayet sitt med å beskrive en drøm, hvor han gjengir bilder og følelser som han mener kommer fra en annen form for bevissthet, en slags underbevissthet. Han skiller mellom det «den bevisste personligheten» og «individualiteten». Han mener at det i underbevisstheten (individualiteten) ligger bevart ulike relaterte inntrykk, og han mener inntrykkene fra underbevisstheten blir kombinert og organisert til logiske serier før det dukker opp i hans bevisste personlighet. Han ser underbevissthetens inntrykk som manifestasjonen av individualitet.

Przybyszewski tar for seg seks malerier som ble stilt ut i Verein Berliner Künstler i 1892: Sentiment of spring (Stemmen eller Sommernatt), Kiss (Kyss), Vampire (Vampyr), Jealousy (Aften eller Melankoli), Despair (Skrik) og Madonna. Przybyszewski beskriver maleriene som preget av følelser, stemning transformasjon og fusjon. Han mener Munch gjennom sine malerier uttrykker individualismen (underbevisstheten).

Przybyszewski mener mye av kritikken til Munch skyldes at Munch har blitt sett i samme lys som tradisjonelle kunstnere, som er lært opp til å lage kunst basert på et allerede definert repertoar av former, linjer og farger. Tradisjonelle kunstnere maler etter hans syn den eksterne verden. De dekker til følelsene de ønsker å uttrykke med et slør av en slags ekstern prosess. Munch, på den andre siden, maler nakne følelser direkte gjennom sin individualitet.  Przybyszewski mener Munch ikke holder seg til noen tradisjonell kunstform, men maler individualiteten (det underbevisste). Munch skildrer psykologiske fenomen, han uttrykker sjelens tilstand gjennom tingenes tilstand.

Przybyszewski mener Munch er den første som har brutt med den tradisjonelle kunsten. Mens tradisjonelle kunstnere skildrer den eksterne verden, maler Munch sitt indre. Przybyszewski beskriver på bakgrunn av dette Munch som en naturalist av psykologiske fenomen.

Litteratur

Przybyszewski, S. (1998) "Psychic Naturalism (The Work of Edward Munch)" i Harrison, Charles, Wood, Paul, Art in Theory 1815 – 1900. An Anthology of Changing Ideas, Massachusetts, USA: Blackwell Publishers.

Innledning 2

Stanislaw Przybyszewski (1868-1927) var en polsk forfatter, dramatiker og kritiker. Przybyszewski var tidlig ute med å verdsette Edvard Munchs arbeider, og han trakk en parallell mellom hans kunst og sine egne litterære arbeider. I 1892 holdt Munch en utstilling i Berlin, som ble stengt på bakgrunn av mye protest. Przybyszewski skrev da en omtale, som ble publisert under tittelen "Psychischer Naturalism". "Psychic Naturalism" var hans første kunstkritikk, og den ble for første gang publisert i Die Freie Bühne i 1894.

Sammendrag

Przybyszewski begynner teksten med en beskrivelse av en drøm han har hatt, hvor hjernen oppfattet scenarioer han aldri selv hadde opplevd. Han forklarer det som ar disse visuelle inntrykkene har ligget skjult i dypet i en annen type bevissthet hvor ulike relaterte inntrykk ligger bevart, og så bindes sammen til logiske serier, for så å bryte inn i hans personlige bevissthet. Det var også dette som skjedde da han stod fremfor maleriene til Edvard Munch. I bildene opplevde han å bli konfrontert med en åpenbaring av individualitet, via et kreativt produkt av en oversanselig bevissthet. Przybyszewski spesifiserer at dette kan kalles "underbevissthet", men at han velger å bruke begrepet "individualitet" fremfor "underbevissthet" om denne prosessen.

Przybyszewski mener at Edvard Munch er den første som tar for seg ubemerkede psykologiske prosesser, slik de spontant oppstår i underbevisstheten, i sin kunst. I sin kritikk tar han utgangspunkt i seks malerier fra utstillingen fra Berlin, da Sommernatt. Stemmen, Kyss, Vampyr, Sjalusi, Fortvilelse og Madonna. Maleriene spenner om stemninger, lengsel, seksualitet, drifter, kjærlighet, smerte og fortvilelse. Fokuset på psykologiske prosesser og underbevissthet er høyst tilstede i dem alle.

Til tross for at mye har vært skrevet om Munchs malerier, mener Przybyszewski at ingen kritikk har forstått det sentrale trekket i hans kunst. Hans arbeider ble dømt etter den tradisjonelle kunstens kriterier, og for så å bli plassert i samme bås som symbolistene, hvor da hverken det ene eller det andre ble rett. Tidligere kunstnere skildret psykologiske fenomener i form av en ekstern hendelse. Tradisjonen tro skildret man sjelens tilstand i form av tingenes tilstand. Munch derimot brøt med denne tradisjonen ved at han skildret psykologiske fenomener i form av farger, og at bildene hans samsvarer med visse grupper av sensasjon og oppfatninger. Munch baner vei for en ny kunst, hvor ingen forgjengere eller tradisjoner spiller inn. Han gjengir et nakent psykisk fenomen via farge, og man kan via dette perspektivet si at Munch er "naturalisten" av psykiske fenomener.

Litteratur

Harrison, Charles, Wood, Paul. Art in Theory 1815-1900. An Anthology og Changing Ideas. Blackwell Publishing, 1998. (Stanislaw Przybyszewski "Psychic Naturalism (The work of Edvard Munch)"