Ragnhild Keyser - Rustning
Innhold
«Rustning»
Maleriet «Rustning» er et oljemaleri på lerret av Ragnhild Keyser(1889-1943) og er datert til omtrent år 1926. Målene er 109,5 x 50 cm. Maleriet har vært en del av samlingen til Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design i Oslo siden 1977. [1]
Motiv og ikonografi
Maleriets hovedmotiv er en menneskelignende figur(torso) som holder opp et skjold. Lerretet domineres av enkle flater i grå og blå skala. Flatenes plassering er over eller ved siden av hverandre, noe som gir følelsen av et oppdelt rom. Samtidig framstår rommet som komprimert på grunn av den tette plasseringen av flatene. Skjoldet som figuren i bildet holder opp er hvitt med en rød sirkel som kan minne om en målskive. Det hvite og røde skjoldet fungerer som en kontrast mot de dominerende grå-og blå valørene i bildet.[2] Man kan også se to nærmest svarte flater i maleriet som også understreker kontrasten.
Man kan se den moderne tids former, overflater og strukturer i Rustning. Tidsalderen for maskinene, industrien og teknologien kommer fram i bildets motiv. [2]
Keyser og kubismen
Kubismen som kunstretning
Rustning kan plasseres under den modernistiske retningen postkubisme. Kubismen som retning symboliserte et dramatisk brudd med fortiden. Sentrale kunstnere fra denne perioden er blant annet Pablo Picasso(1881-1973) og Georges Braque(1882-1963). Årene 1908-1909 var årene for nye løsninger innen malerkunsten som videre skulle skape en ny type kunst i samtiden. Inpirasjonskilden var abstrakte former innen primitiv kunst fra blant annet Vest-Afrika. En viktig forskjell fra tidligere kunsttendenser var bruddet med sentralperspektivet, sammen med en ny måte å forstå rommet i en billedflate på. Mengden av farger ble redusert og en avbildet gjenstand eller et ansikt kunne ses fra flere sider samtidig på lerretet. [3]
Påvirkningen fra Fernand Léger
Kubismen fikk ikke et sterkt gjennombrudd i Norge, men det var mange norske kunstnere som tok til seg kubismens idealer - en av disse var Ragnhild Keyser.[3] Keyser studerte i Paris under den franske kunstneren og læreren Fernand Léger(1881-1955) på Académie Moderne fra ca. år 1924. Légers verk hadde først en impresjonistisk stil, men fikk etterhvert tydelige kubistiske og abstrakte tendenser. Man kunne se påvirkningen av Légers stil i arbeidene til Keyser. De første årene bærte arbeidene hennes et strengt konstruktivt formspråk. Velkjente motiver for hennes arbeider kunne være gjenstander fra hverdagen eller menneskefigurer(torso).[4]
Kubismen var en radikal retning - det norske publikum slet med å verdsette bildene som var preget av konstruktivisme og plankubisme. Det var i hovedsak de kvinnelige kunstnerne som hadde nok mot til å ta disse radikale veiene innen kunsten, noe arbeidene til Keyser vitner om. Den kubistiske stilen er nært knyttet til interiørutforming og design. I likhet med Rustning, har flere av Keysers arbeider en begrenset fargeskala og enkle flater og former, et eksempel er bildet Komposisjon 1, Vouray, fra 1926.[5]
Man kan se tydelige impulser fra Fernand Léger i bildene til Keyser, særlig i plasseringen av flater og former over og ved siden av hverandre. Men til forskjell fra Keyser er han mer dristig i valg av fargeskala og antall farger. Han bruker også sterke linjer til å markere og understreke de ulike flatene og formene i sine bilder.
Légers kubistiske malerier var inspirert av det urbane liv og det er tydelig at den karakteristiske stilen hans er knyttet til maskiner og mekaniske prosesser. Et eksempel på dette er maleriet Oppstilling fra 1927. I Oppstilling bruker han også en arkaisk(urgammel) bruksgjenstand i form av en vase.[6] Sannsynligvis bruker han den arkaiske gjenstanden for å ytterligere understreke kontrasten mellom det gamle og det moderne.
Rustning i kontekst
Ragnhild Kyesers arbeider blir ofte omtalt som nonfigurative. [4] Til en viss grad så kan dette stemme. Men ser man bildene hennes i sammenheng med både mellomkrigstiden og hennes læremester Fernand Léger, kan man tydelig se at bildene reflekterer datidens samfunnssituasjon og dermed blir hakket mer figurative. Samtidig får vi veiledende hint om hva som er avbildet fra tittelen. I Rustning kjenner man umiddelbart igjen formen til et skjold idet man ser navnet og arbeidet. Bildet gir også en fornemmelse av en menneskefigur som holder skjoldet. Dette er nok på grunn av oversettelsesevnen som gjør om flatene og figurene til noe menneskelig. En av grunnprinsippene til kubismen er jo abstraksjon - man forenkler et hode til en sirkel, en kropp til en rektangel. Dermed kan flater og former oversettes tilbake på samme måte som de ble til. Rustning blir på den måten ikke en tilfeldig sammensatt komposisjon av linjer og figurer som er abstrahert til det ugjenkjennelige, slik man ofte ser i den abstrakte kunsten.
Referanser
- ↑ Digitalt Museum. Rustning (Maleri)https://digitaltmuseum.no/011041108772/rustning-maleri?aq=text%3A%22ragnhild%22%2C%22keyser%22%2C%22rustning%22&i=0
- ↑ 2,0 2,1 Nasjonalmuseet. Høydepunkter. Kunst fra antikken til 1945. http://samling.nasjonalmuseet.no/no/object/NG.M.03145
- ↑ 3,0 3,1 Koefoed, Modernismen i kunsthistoria frå 1870 til 1990-åra, 74, 80
- ↑ 4,0 4,1 Norsk kunstnerleksikon. Ragnhild Keyser. https://nkl.snl.no/Ragnhild_Keyser
- ↑ Lange & Berg, Norges malerkunst. 2. Vårt eget århundre. 128, 129, 131.
- ↑ Fernand Leger. Oppstilling. http://samling.nasjonalmuseet.no/no/object/NG.M.02238
Litteraturliste
Koefoed, Holger. Modernismen i kunsthistoria frå 1870 til 1990-åra. Oslo: Yrkesopplæring, 1998.
Lange, Marit & Berg, Knut. Norges malerkunst. 2. Vårt eget århundre. Oslo: Gyldendal, 1993
Illustrasjon
Ragnhild Keyser. Rustning. 1926. Olje på lerret. Mål: 109,5 x 50 cm. https://digitaltmuseum.no/
Fernand Léger. Oppstilling. 1927. Olje på lerret. Mål: 91,5 x 65 cm. https://digitaltmuseum.no/
