Renan, E. "On Culture and Plutocracy» 2

Innledning

Ernest Renan var en fransk filosof, orientalist og religionshistoriker med spesiell interesse for rasjonalistiske bibelkritikk i Frankrike. Han ble født i Tréguier i 1823 og døde i Paris i 1892. Han ble svært kjent for sin bok Vie de Jésus (Jesu liv) fra 1863. Ernest Renan skrev boken The future of science: ideas of 1848 med kapittelet "On Culture and Plutocracy" i 1848-49, men den ble først utgitt like før hans død i 1891.

Plutokrati (frå gresk plutos, rikdom, og kratein, herske), rikmannsvelde. Et plutokrati styres av de rike eller formuende. En form for oligarki. Ofte vil også et aristokrati bestå av plutokrater som gjennom sin rikdom har hatt mulighet til å fremstille seg selv som best egnet. - Folk og forsvar.

Sammendrag

Da Ernest Renan skrev boken The future of science: ideas of 1848 var han en ung mann. Han publiserte ikke boken da, men dro deretter til Italia der han fikk impulser fra kunst og filosofi. Etter dette oppholdet så han på sin bok som dogmatisk og "hard". Han lot boken ligge og redigerte ikke i tekstene, men tok den frem igjen når han ble eldre. Han valgte da å utgi boken uredigert etter 40 år. Da var han blitt en eldre mann. 

I utdraget "On Culture and Plutocracy» fra boken The future of science: ideas of 1848 prøver han å sette ord på begreper som plutokrati og problematiserer et samfunn der man bare higer etter velstand. Et samfunn der man ikke klarer å oppnå noe hvis man ikke er rik og ressurssterk, der hovedmotivet og ambisjonen er å bli rik.  

I denne prosessen kom han frem til en konklusjon som var en del av hans yngre spirit og tanker, en yngre utgave av seg selv og en erkjennelse av den tidsånden boken ble skrevet i, hvor opplysthet, moral og kunst alltid vil være representert ved de lærde og opplyste/intellektuelle. Det vil si en liten gruppe mennesker som bevarer tradisjonene om det sanne, ekte, det gode og det vakre.

Det uheldige med vår samtid er at poesien, vitenskapen og litteraturen er forbeholdt de intellektuelle og er klassestyrt, mente Renan. Gresk kunst ble laget for nasjonens beste med en nasjonal tenkning, produsere for kongen og nasjonen på 1700tallet. Dagens kunstneren, som lager sin kunst for den menige mann, vil ikke oppnå den samme anerkjennelse eller marked, da den ikke blir ansett som «god» kunst av eliten. Det er de pengesterke som setter kursen og verdien på kunsten. Det er de intellektuelle som regulerer produksjonen etter deres egen smak, ellers blir det dårligere kvalitet på litteratur, kunst og vitenskap. Det er de rike som har kapital til å holde produksjonen av kunsten og vitenskapen i gang.  

Det er vanskelig å prissette arbeidet og verdien av den intellektuelle kapitalen som en forfatter, kunstner eller vitenskapsmann gjør og denne type arbeid må ha rike velgjørere eller staten som støtter dem. Kunsten og vitenskapen iboer en åndelig verdi som appellerer til sjelen. Relasjonen til de som besitter kapitalen er viktig for kunstneren, da kapitalen ønsker å smykke seg med den kunnskap, vitenskap og kunst som kunstneren besitter. Dermed er det kapitalen som bestemmer hva som blir regnet som høy verdi og hva som ikke har verdi og kun tjener materielle interesser.  

Renan skriver at plutokrati er ikke fordelaktig for å utvikle kollektiv intelligens. De som ikke har verdighet og moral har større sannsynlighet til å tjene seg rike. Den øvre klasse ønsket ikke å bruke tid på litteratur, de så ned på dette. De rike generelt hadde dårlig smak og ville ikke innbefatte seg med kunstnere og intellektuelle, da de ble sett på som latterlige og konvensjonelle. Plutokrati er kilden til alle våre kriger da dette systemet har gitt de fattige en skjebne hvor de forble fattige. De fattige blir dermed imot alt det de rike står for og praktiserer. 

Løsningen er ikke å jobbe for at de fattige skal blir rike, men å handle slik at det ikke er et mål i seg selv å blir rik, men at man som fattige kan være lykkelig, nobel og innflytelsesrik, og satt pris på av staten. Med andre ord alle kan ikke streve etter noen man ikke kan oppnå, men heller endre målet og oppnå at penger ikke er essensen av menneskets ekte natur, skriver Renan.  

Litteratur

Harrison, Charles, Wood, Paul, Art in Theory 1815 – 1900. An Anthology of Changing Ideas, Massachusetts, USA: Blackwell Publishers.