Rudolph Thygesen - Gerda

Fra hf.ifikk.norskbilledkunst
Hopp til: navigasjon, søk
Portrettet Gerda ble malt av Rudolph Thygesen (1880 - 1953) i 1915, og er i dag en del av samlingen til Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. Portrettet er utført i olje på lerret og måler 61 x 50cm.[1]
Rudolph Thygesen, Gerda, 1915. Olje på lerret, 61 x 50cm. Nasjonalmuseet i Oslo.

Motivbeskrivelse

Maleriet Gerda er et portrett av en ung kvinne. Hun er malt i halvfigur, er midtstilt i billedflaten og portrettet fyller størstedelen av billedrommet. Kvinnen er vendt mot betrakteren, men sitter med nedslått blikk. Hun er malt med lys hud og blå-sort hår. Gerda er portrettert med en stripete bluse i rødbrunt og blågrønt, med en gul knapp i den grønne blusekragen. Bakgrunnen er nærmest ensfarget, i en lys blålig tone, denne hentes opp igjen i figurbehandlingen. Figuren er trukket opp med sorte konturlinjer. Reidar Revold påpeker i Norges Billedkunst at Thygesen med portrettet Gerda viser en mesterlig evne til karakterisering både gjennom farge og tegning. Maleriet har en enkel rolig fargeholdning med utgangspunkt i den stripete blusens kontrast mellom rødbrunt og blågrønt.[2]

Kontekstuelle forhold

I 1914 skulle 100-års jubileet for Norge som selvstendig stat feires med en stor utstilling i hovedstaden. Her skulle presenteres det nasjonen hadde oppnådd innen industriprodukter, handle- og sjøfart, landbruk, kunst og kultur. En gruppe på 14 kunstnere, De 14, valgte å stå utenfor den offisielle kunstutstillingen, og skapte i stedet sin egen paviljong. Utstillingen deres åpnet 17. mai 1914 i Frognerparken. Til utstillingen var det laget en liten katalog, uten at denne inneholdt noen uttalelse som kunne vise til et felles program eller manifest. En av hovedgrunnene til dannelsen av De 14 var manglende tiltro til Christian Krohg som kommisjonær og Søren Onsager som kurator for samtidskunsten på utstillingen.[3] Etter 1903 hadde Krohg fått en stadig sterkere stilling innen kunstfeltet i Norge. Han var både maler, forfatter og journalist, og i 1909 ble han også utnevnt til den første professorstillingen ved det nystiftede Statens Kunstakademi. Ny-impresjonistene fant en naturlig lederskikkelse i Krogh.[4] Han hadde i motsetning til Werenskiold holdt fast ved naturalismens program. De så med skepsis på den nasjonale retorikk som hadde bygget seg opp om Werenskiold-grupperingens form-idealisme. Ny-impresjonistene kunne ut fra sin individualistiske holdning bare godta et subjektivt formspråk og stilte seg tvilende til en kunst med en idealistisk, over-individuell målsetning. Striden rundt fremtiden for norsk maleri, om den skulle bygge på realismen eller idealismen, brøt for alvor løs like før første verdenskrig.

Fra 1906 av hadde Henrik Sørensen gradvis posisjonert seg som leder for de unge kunstnerne, og rundt 1910 klarte han å få til en allianse med Erik Werenskiold.[5] Ideen om et spesifikt norsk maleri springer ut av samarbeidet mellom Lysaker-kretsen og Matisse-elevene. Dette markerte begynnelsen på tilbakegangen på den innflytelsen og makten som Christian Krohg, og kretsen rundt ham, hadde hatt. En av de første suksessene som denne grupperingen hadde var stiftelsen av Kunstnerforbundet i 1910. I 1911 stilte Henrik Sørensen, Per Deberitz, Severin Grande, Jean Heiberg, Einar Sandberg og Rudolph Thygesen ut som gruppe både i København og Gøteborg. Sammen med Axel Revold, Thorvald Erichsen og Oluf Wold-Torne var disse kunstnerne kjernen i De 14. Ved jubileumsutstillingen i 1914 hadde også Erik og Dagfinn Werenskiold, Lars Jorde og Kristen Holbø kommet til.

Christian Krohg hadde antatt at Ludvig Karsten ville komme til å bli den sentrale kunstneren dette ti-året, og arvtakeren etter Edvard Munch.[6] Han mente Karsten tydeligst tok opp i seg de nye ideene i samtiden. Ny-impresjonistene malte i en løs, impresjonistisk stil med sterke farger og gjenga motivet med en tilsynelatende spontanitet. Kunsthandleren Walther Halvorsen som var bosatt i Paris, delte ikke denne oppfatningen. Han mente at kunstnerne som hadde studert ved Academie Matisse var de mest nyskapende i perioden, "de radikale". Henri Matisse (1869-1954) drev malerskolen fra 1908 til 1911 og hadde i denne tiden mange av de unge norske kunstnerne som elever. Rudolph Thygesen sto ikke i et direkte elevforhold til Matisse, han valgte i stedet å studere ved Académie Colarossi. Gjennom det nære vennskapet til Matisse-elevene, da spesielt til Revold og Heiberg, hadde han allikevel lært å kjenne kunsten til Matisse. Før Matisse begynte som læremester hadde han vært avantgardens fremste representant gjennom sitt lederskap for fauvistene.[7] Kjennetegnet til "villdyrene" var en høyt oppdrevet fargebruk. De sto her i samme tradisjon som van Gogh og Gauguin. I undervisningen videreførte han også lærdom fra Cezanne til studentene sine. Etter stadig eksperimentering med mulighetene som maleriet ga, hadde han vendt seg mer mot en dekorativ flatestil. Han la vekt på et komplisert linjespill og klare lokalfarger. Matisse markerer en opposisjon til sen-impresjonismens løshet og tilfeldighet, dens avhengighet av førsteinntrykket og slik også dens forsømte komposisjon.[8] For Matisse kommer motivet, eller det litterære, i annen rekke. Han krever en sterkere spenning i bildet, en større malerisk fasthet. Han ønsker et mer bevisst arbeide med helheten, med selve komposisjonen og med fokusering på ornamental flatevirkning. I motsetning til impresjonistenes fine fargespill setter han opp kraftige klanger av få, men sterke farger. I tillegg til dette bruker Matisse i denne perioden ofte omriss, helst kraftige svarte konturer, som også er med på å betone flatevirkningen. De unge norske malerne som kom til Paris hadde med seg inntrykkene fra norsk folkekunst, og Matisses "rene farger" hadde en spesiell appell til dem. I Rudolph Thygesens portrettmaleri Gerda kommer denne inspirasjonen fra Matisse godt til syne.

Rudolph Thygesen, Fargesymfoni lll, 1914. Olje på lerret, 117 x 232 cm. Lillehammer Bys Malerisamling.

Rudolph Thygesen fikk sitt gjennombrudd på jubileumsutstillingen i 1914, men da med verk i en annen stil enn det Matisse-inspirerte portrettet Gerda. Thygesen hadde som de fleste i sin generasjon begynt som impresjonist, men ble også tidlig inspirert av Edvard Munch. Etter møtet med fransk kunst, spesielt med bildene til Matisse og Gauguin hadde han utviklet en svært personlig stil. Thygesens store Fargesymfoni lll (1914) som eies av Lillehammer Bys Samling var det egentlige skandalebildet på paviljongen til De 14.[9] Han har i dette maleriet latt seg inspirere av Gauguins Sydhavs-romantikk overført til nordisk grunn. Her er det malt ville vesener, nakne mennesker, fugler og dyr i en eventyrskog. Det er ingen "handling"eller logisk sammenheng mellom mellom figurene, de er kun fordelt strengt dekorativt over billedflaten.

Lange og Messel hevder at i samtiden ble ikke Matisse-elevene oppfattet som en "radikal" retning i motsetning til en "konservativ" ny-impresjonistisk retning. Man var klar over at tendenser hos Matisse-elevene hadde sine røtter i Lysaker-kretsens formalistiske idealisme.[10] I tillegg til Rudolph Thygesens malerier på paviljongen til De 14, kan arbeider av både Ludvig Karsten og Per Krohg som begge var representert på den offisielle utstillingen, betegnes som "radikale" eller "avantgarde" i sin tid.

Referanser

  1. http://urlm.no/www.digitaltmuseum.no
  2. Revold, Norges Billdekunst, 90.
  3. Storm Bjerke,"The Pavilion of De 14", 371.
  4. Lange og Messel, "Inn i et nytt århundre 1900-1914", 42.
  5. Storm Bjerke, "The Pavilion of De 14", 372.
  6. Storm Bjerke, "The Pavilion of De 14", 372.
  7. Lange og Messel, "Inn i et nytt århundre 1900-1914", 43.
  8. Østby, Norges kunsthistorie, 191.
  9. Østby, Norges kunsthistorie, 204.
  10. Lange og Messel, "Inn i et nytt århundre 1900-1914", 52.

Bibliografi

Lange, Marit og Nils Messel. "Inn i et nytt århundre 1900-1914." Norges Malerkunst. Vårt eget århundre. Redigert av Knut Berg. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag ASA, 1993.

Revold, Reidar. Norges Billedkunst. I det nittende og tyvende århundre. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag, 1953.

Storm Bjerke, Øivind. "The Pavilion of De 14." A Cultural History of the Avant-Garde in the Nordic Countries 1900-1925. Redigert av Hubert van den Berg. New York: Rodopi, 2012.

Østby, Leif. Norges Kunsthistorie. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag, 1977.

Eksterne lenker

http://urlm.no/www.digitaltmuseum.no

Illustrasjon

Rudolph Thygesen, Gerda, 1915. Olje på lerret, 61 x 50cm.Nasjonalmuseet i Oslo.

[http://urlm.no/www.digitaltmuseum.no

Rudolph Thygesen, Fargesymfoni lll, 1914. Olje på lerret, 117 x 232cm. Lillehammer Bys Malerisamling.

Norges Malerkunst. Vårt eget århundre. Redigert av Knut Berg. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag ASA, 1993.