Rygh, Aase Texmon. Brudt form

Fra hf.ifikk.norskbilledkunst
Hopp til: navigasjon, søk

Brudt form av Aase Texmon Rygh er en bronseskulptur som ble ferdigstilt i 1981. Den er plassert foran Niels Treschows hus på platået foran humanistisk fakultet på Blindern. Skulpturen kom først som et svar på en lukket konkurranse i forbindelse med utbyggingen av Furuseth T-banestasjon. Da utbyggingen av området rundt T-banestasjonen allikevel ikke skulle følge den opprinnelige planen ble Brudt form først plassert foran Oslo rådhus før den kom til Blindern i 2005[1].

Motivbeskrivelse

Sett forfra er Brudt form et kvadrat på ca. 2,5 x 2,5 meter med en sirkel hult ut i midten. Kvadratet har et snitt øverst, og er deretter brettet ut til hver side. Kantene til de to utbrettede delene står inntil hverandre og det dannes dermed en rett linje, som blir særlig tydelig når man ser innsiden av sirkelen nedenfra. Sett fra siden blir Brudt form ca. 1,8 meter dyp, og betrakteren får se rett inn i snittflaten som dannes av kuttet. Denne flaten har formen til et liggende rektangel. Brudt form er laget av bronse og fargen kan karakteriseres som gråbrun, og har mange sjatteringer. Det er ulike former for tekstur i overflaten: enkelte steder er flaten blank og glattpolert mens den er ru av rifler og flak andre steder. Hele skulpturen er plassert diagonalt på en kvadratisk granittblokk.

Formalanalyse

Sirkelen og kvadratet er to strengte og perfekte geometriske former, som i utgangspunktet gir Brudt form et rigid preg. Dette blir derimot utfordret ved at kvadratet er klippet opp øverst og brettet ut til hver sin side. Utbrettingen til hver side er gjort med en tilsynelatende letthet, og en kan få følelsen av at skulpturen er laget av papir og ikke bronse. Samtidig bidrar valget av bronse som materiale til at Brudt form fremstår som massiv, tung og solid. Lyset speiler seg i bronsen, og dermed dannes det høylys i tillegg til de skyggene skulpturen kaster på seg selv. Bronsen tillater at det til tider kommer store variasjoner i overflaten, og opplevelsen forandrer seg dermed med været, årstidene og tidene på døgnet.

Linjen som dannes ved snittet i toppen og midten markerer en midtakse, og hele skulpturen er sentrert rundt denne. Sentreringen rundt midtaksen understrekes ved plasseringen diagonalt på granittblokken. Fundamentet er omlag 30 centimeter tykt, noe som gir en avgrensning til omgivelsene. Det sørger også for at skulpturen kommer litt opp fra bakkeplanet.

Innholdsanalyse

Vi finner mange indre konstraster i Brudt form. Den kan for det første både karakteriseres som en nonfigurativ geometrisk skulptur og en abstrakt organisk skulptur[2]. For det andre leser vi både en indre spenning og harmoni inn i skulpturen. Som nevnt er det også en sterk kontrast mellom det statiske og det bevegelige: Brudt form er en tung og statisk skulptur av bronse som fremstår som både monumental og kompakt. Samtidig finnes det mange kurver og linjene går i flere ulike retninger. Denne tosidigheten innbyr til ettertanke, og gir betrakteren mulighet til å reflektere og oppleve forskjellen på det kompakte og det lette.

Brudt form tilbyr en innramming av omgivelsene: gjennom sirkelen kan betrakteren se landskapet og bygningene rundt. Når man beveger seg rundt skulpturen vil man se forskjellige ting, men alltid gjennom den samme rammen. Dette inviterer oss til å være aktive for å oppleve Brudt form på forskjellige måter. På denne måten skjer det en interaksjon mellom verket og betrakteren, og grensene mellom de to hviskes ut.

Kontekstualisering

I sin bok om Aase Texmon Rygh peker Øivind Storm Bjerke på et generasjonsfellesskap, der hun blant annet kan bli sett i sammenheng med Arnold Haukeland. Både Texmon Rygh og Haukeland jobbet med abstrakte skulpturer. i dag blir Texmon Rygh gjerne omtalt som en pionér innenfor abstrakt geometrisk skulptur. I hennes samtid fikk imidlertid den nonfigurative tilnærmingen hennes til kunst mye motstand[3]. Aase Texmon Rygh var ikke den eneste som fikk blandede reaksjoner: flere av de andre verkene fra samme periode som ble plassert på Blindern ble møtt med sterk kritikk[4].

Landskapsarkitekturen var en viktig del av prosjektet da Øvre Blindern ble bygget på 60-tallet. Brudt form er plassert på Blindern mellom bygningene som tilhører humanistisk og samfunnsvitenskapelig fakultet, og er fredet gjennom Kunnskapsdepartementets landsverneplan. Området er fredet for "å sikre Blindern som storstilt og komplett undervisningsanlegg. Videre er formålet å sikre utomhusanlegget som en viktig funksjonell og visuell del av det helhetlige anlegget"[5].

Brudt form står godt i stil til resten av utomhusmiljøet på Blindern. I forskriften om landsverneplanen blir det påpekt av den gjennomgående bruken av teak, korrigerte plater, sort stein, rød tegl, betong og brostein er karakteristiske trekk som det er viktig å bevare[6]. På den andre siden av plassen står Delt form av Ervind Løffler. De to skulpturene har mange likhetstrekk i både form og koloritt, samtidig som de har sine særegenheter.

Fotnoter og kildeliste

  1. Live Drønen, "Dette er den beste offentlige kunsten i Oslo”.
  2. Øyvind Storm Bjerke, Aase Texmon Rygh, 138.
  3. Øyvind Storm Bjerke, Aase Texmon Rygh, 10.
  4. [1] Stine Rosenlund-Hauglid og  Philip André Johannesborg, "Kontroversiell kunst på Blindern”.
  5. [1] Forskrift om kulturhistoriske eiendommer, 2011, 37.
  6. [1] Forskrift om kulturhistoriske eiendommer, 2011, 2.

Bjerke, Øyvind Storm. Aase Texmon Rygh.  Oslo: Forlaget Press, 2010.

Drønen, Live. "Dette er den beste offentlige kunsten i Oslo”. Subjekt (2017). Oppsøkt 7.10.18. https://subjekt.no/2017/11/13/dette-er-den-beste-offentlige-kunsten-oslo/.

Forskrift om kulturhistoriske eiendommer: Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer. Fastsatt ved kgl.res. 09. november 2011 med hjemmel i lov 9. juni 1978 nr. 50 §§ 15 og § 22a om kulturminner. 15.02.79. Kapittel 9, vedlegg 30. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2011-11-09-1088/KAPITTEL_9#KAPITTEL_9

Rosenlund-Hauglid, Stine, og  Philip André Johannesborg. "Kontroversiell kunst på Blindern”. Universitas online (2017). Oppsøkt https://universitas.no/kultur/61840/kontroversiell-kunst-pa-blindern/.