Sjåstad, Ø. ”Blikkene i politilegens venteværelse”

Innledning

Øystein Sjåstads artikkel i tidsskriftet Kunst og Kultur fra 2012, "Blikkene i politilegens venteværelse", er en analyse og kontekstualisering av alle blikkene innenfor og utenfor Christian Krohg sitt Albertine i Politilegens Venteværelse (1885-87). Sjåstad bruker tre forskjellige begreper; Panoptikon, Spectacle og Speculum for å forklare blikkene vi ser i kunstverket, og blikket prostituerte ble betraktet med i maleriets egen tid. Forfatter bruker i tillegg kjente malerier fra andre modernistiske kunstnere for å sammenligne blikk.

Panoptikon

Panoptikon blir i denne artikkelen beskrevet som en form for overvåkning, som er basert på Jeremey Benthams teorier om overvåkning av fanger, hvor fangene selv ikke vet at de blir overvåket. Panoptikon blir en modell på hvordan makten i ett samfunn overvåker og disiplinerer enkeltmennesker. I denne sammenheng blir Panoptikon brukt til å beskrive hvordan prostituerte blir overvåket, kontrollert og institusjonalisert på Christian Krohgs tid, og gir en kontekst til tolkningen av Albertine i Politilegens Venteværelse.

En medikalisering foregikk på 1800-tallet og byens lavere klasser skulle medisineres. Politikken og kunsten preges av medisinske ideer, og temaer som alkoholisme, tuberkulose og barnedød var viktige temaer i samfunnsdebatten. Ett resultat av medikaliseringen, beskrevet av Michael Focault i Seksualitetens historie, var "italesettingen" av seksualiteten i kunst. Ett viktig prosjekt for dem som malte naturalistisk kunst basert på medisin var å vise frem det skjulte i samfunnet, og Christian Krohg satte søkelyset på forholdet mellom makt og kjønn, noe som ikke lenger kunne skjules.

Krohg sitt Albertine prosjekt blir igangsatt samtidig som det ble gjort strafferettslige reformer, og seksualiteten blir ett straffbart objekt i 1842 når "utugt" blir en straffbar handling. Selv om dette ble innført, blir prostitusjon akseptert på 1880-tallet, og den blir mer kontrollert for å minske spredning av kjønnssykdommer. I 1863 blir Politilege-posten opprettet, og de prostituerte blir jevnlig sjekket.

Seksualitet og seksualmoral var en av de store temaene på slutten av 1800-tallet, også kunst og litteratur. Kunstens oppgave var å språkliggjøre seksualiteten, samtidig som også rettsvesenet begynte å språkliggjøre seksualiteten. Sjåstad illustrerer dette poenget gjennom historikeren Svein Atle Skålevåg: "Det som er synlig, kan også potensielt bli gjenstand for styring- det som skal styres må først bli synlig". Krohgs kunst er med på denne synliggjøringen, men forskjellen på Krohg-og rettssystemets synliggjøring var at Krohg var opptatt av hvordan den enkelte kvinne ble tvunget inn i prostitusjon .

Prostitusjonen økte betydelig på 1800-tallet, og var ett stort problem for myndighetene. Alexandre Parent-Duchâteles bok "De la Prostituion dans la ville de Paris"(1863) blir dratt inn som ett viktig bidrag til prostitusjons-diskusjonen. Duchâteles hadde studert og analysert prostituerte, og boken førte til en rekke studier, blant annet i Norge av politilegen Haakon Boecks. Boecks sin forskning kan bli beskrevet som panoptisisme. De prostituerte ble overvåket ved at all deres aktivitet ble registrert; de ble fotografert til registrene, de fikk jevnlige underlivsundersøkelser og de fikk strenge regler for hvordan de skulle oppføre seg i offentligheten. Det blir skapt ett arkiv rundt individet, og viktig ble visitasjonsboken. Livet til en prostituert blir som ett teater, for mye handler om det som må skjules og det som skal vises i bybildet. De prostituerte fikk strenge regler for hvordan man skulle oppføre seg ved en visitasjon hos politilegen; man måtte gå alene, og i forskjellige gater, og man skulle ha på seg noe som ikke vakte stor oppsikt. Som man ser i Krohg sitt venteværelse, utfordret de prostituerte denne regelen.

Spectacle

Spectacle kommer fra det latinske ordet spectare, som betyr å se/kikke. Begrepet viser til det moderne samfunnets vektlegging av det overfladiske og det kunstige. Sjåstad velger å bruke begrepet som en forklaring på det moderne livets se og bli sett innstilling, og livet blir som en forestilling eller en utstilling.

Christian Krohg sitt Albertine-prosjekt rammer flere sypike malerier, malerier av Albertine, og selvsagt romanen, i tillegg til skisser og bokillustrasjoner. Det store kunstverket artikkelen handler om het originalt kun Albertine men fikk sin nåværende tittel av Andres Aubert i 1887 i sin kritikk i Dagbladet, da han kalte det Fra Politilegens venteværelse. Forfatter påstår her at Krohg sitt motiv bak maleriet kan ha vært å illustrere en enkelt skjebne, men at prosjektet innebærer mye mer.

Albertine boken ble påbegynt i 1885, og har utgangspunkt i en sann hendelse som Krohg hadde blitt fortalt av en av sine modeller. Sjåstad mener at Christian Krohg kan ha vært inspirert av Émile Zolas Nana som ble utgitt i 1880. Albertine prosjektet kan være en sterk kritikk mot den tidens prostitusjon, hvor det ikke var uvanlig at sypiker endte opp som prostituerte, og beskrevet av politilege Boeck: "...mange begynder at drive usædelighet lidt efter lidt Sypiger og Strygejomfruer gaar ofte denne vei.". I 1876 ble det utformet en forskrift for prostituerte, som begrenset deres frihet enda mer. De fikk ikke lov til å flytte uten tillatelse, de kunne ikke dra på konserter, ta toget, gå på restaurant; de måtte holde seg vekk fra offentligheten. Klærne de hadde på seg skulle ikke tiltrekke oppmerksomhet, men dette var noe mange prostituerte brøt. Dette har Krohg fanget opp i Albertine i Politilegens venteværelse, hvor antrekkene varierer fra fargerike kostymer til fattigjenter med sjal og grå drakter. Prostituerte brukte klær og sminke for å utfordre sosiale klasser og alder, og de avslører det kunstige ved klassesamfunnet, det som kun handler om overflate.

Begrepet Spectacle blir brukt som kritikk på det kapitalistiske samfunns vekt på kunstighet og overflate, og hvordan en kapitalistisk struktur skaper ett skuespill. Konsekvenser på ett slikt samfunn er reklamen, propagandaen og underholdningsindustriens makt. Med Albertine prosjektet fremstiller Christian Krohg datidens Kristiania som Spectacle; ett sted for å se og bli sett, visuelt begjær, pene ting og klær. Storbyindustrien blir argumentert av forfatteren fører til at kvinner ser seg selv gjennom mannens blikk, og ifølge Unni Langås har kvinnekroppen blitt; "som fetisjert ikon for kvinnens egen narsissistiske nytelse". I Langås sin analyse er mannen voldtektsmann som behandler kvinner som varer, samtidig som han tjener penger på at hun kjøper klær og kosmetikk. Kvinnen blir objektifisert og fremmedgjort og alt er mannens skyld. Albertine blir gjennom denne analyse ikke noen heltinne, men en mislykket representant for den nye moderne kvinne, for hun kommer seg ikke ut av prostitusjonen og hun er hjelpeløs og tafatt. Samtidig argumenterer Sjåstad for at fremstillingen av en arbeiderkvinne som prostituert er originalt, fordi hun er i utgangspunktet kjedelig og uinteressant.

Prostitusjon var ifølge Sjåstad ett perfekt modernistisk tema, fordi det handler om å se og bli sett i det offentlige. Det offentlige byrommet var mannens domene, og kvinner hadde ikke rett til å stirre. Forfatter drar her inn Edouard Manet sin Olympia fra 1863, for å sammenligne den fremste prostituerte i Krohg sitt bilde med Olympia. Begge er provoserende ved at de holder ett fast blikk på tilskueren. Charles Baudlaire skriver i Kunsten og det moderne liv at kvinnen er ett objekt som skal betraktes av flanøren, og derfor er Olympia så problematisk fordi hun stirrer tilbake. Prostitusjon var problematisk på grunn av at penger og seksualitet var blandet. For T.J Clark blir den prostituerte en viktig person når det kommer til modernismen. For hun er nemlig en person som beveger seg lett gjennom de forskjellige rollene i samfunnet. Hun utfordrer klasseskillet og viser dermed at det er falskt. Olympia er en mer utfordrende figur enn Albertine når det kommer til klasseskillet, for Albertine er lettere å plassere. Manets Nana portretterer en prostituert som tiltrekker seg forskjellige typer blikk. Hun mestrer tre forskjellige blikk; hun mestrer mannen som sitter på sofaen ved å snu ryggen til ham, hun eier sitt eget blikk i speilet, og hun stirrer selvsikkert tilbake på betrakteren i motsetning til en skamfull Albertine.

Speculum

Speculum kommer fra det latinske ordet som betyr speil, og er ett apparat som ble brukt under underlivsundersøkelser fra 1830. Det var ett apparat som var utformet slik at blikket kunne trenge lenger inn i ett kvinnes underliv.

Albertine er fanget i ett maktnettverk inne hos politilegen, hun er fanget i en rekke dømmende blikk. Her dra forfatter igjen inn Aubert, som beskriver de forskjellige typene av blikk; nysgjerrighet, medfølelse, ettertanke, likegyldighet, og ikke minst hån. Vi får ikke se selve undersøkelsen, det fremstilles heller i litteraturen. Vi tar heller del i den ubehagelige situasjonen inne i venteværelset. I maleriet blir ventesituasjonen institusjonalisert og den uutholdelige ventingen blir en form for disiplinering. Venteværelset blir i denne situasjonen ett analytisk rom for oss tilskuere, ved at de forskjellige typene prostituerte blir fremstilt. I tillegg blir venteværelset ett sted hvor politi og medisin møtes. Albertine selv blir tvunget til å se på seg selv på en annen måte enn før, det er i selve undersøkelsesrommet hun blir definert som prostituert.

Heinri Toulouse-Lautrec blir nevnt i artikkelen som en prominent maler av prostituerte, og han har også malt prostituerte som venter på å bli undersøkt. L'Inspection médicale fra 1894 fremstiller to kvinner som har gjort seg klare for underlivsundersøkelse, og Sjåstad påpeker at bildet ikke er for estetisk nytelse, og at kvinnene i bildet vil se på mannen med avsky. Hverken i Albertine i politilegens venteværelse og L'Inspection médicale er legen synlig, og politimannen i Albertine er ansiktsløs og anonym. I Krohgs maleri er dette ett poeng, og maktutøvelsen skal være så usynlig som overhodet mulig. I Albertine motivene virker leger og politi ikke som forhindrende men heller som fører til mer prostitusjon. Prostitusjon blir heller kontrollert på en måte som gjør det til en akseptert ting i samfunnet. Legeundersøkelsene blir med på å normalisere prostitusjon, og bidrar til vanskeligheten knyttet til å komme seg ut av prostitusjonen.

Speculum ble brukt i underlivsundersøkelser fra 1830-tallet, og den amerikanske gynekologen James Marion Sims fant opp sin egen versjon som ble vanlig å bruke etter 1845. Det var ett omstridt instrument og kvinner følte seg krenket, og etterhvert ble Sims Speculum forbeholdt de prostituerte. Speculum blir for Sjåstad øyet som fallos, så under undersøkelsen blir Albertine fysisk voldtatt av øyet. Speculum blir en ekstrem versjon av blikkene; det mannlige blikket, det kliniske blikket og det disiplinerende blikket. Kvinnelig seksualitet blir ett problem i patriarkalske samfunn, og dette synliggjøres av kvinners fremstilling i kunsten; enten som en hore, Madonna eller ett passivt objekt.

Krohg prøver å fremstille en kvinnelige erfaring på tross av sitt mannlige blikk.Ett sted i romanen merkes ett brudd som eksemplifiserer denne problemstillingen, når Albertine blir voldtatt av politifullmektige Winther. Albertine blir ett objekt som mannens blikk betrakter, samtidig som kunstnerens objektifiserende og estetiske blikk beskriver. Krohg var selv klar over problematikken ved at disse to blikkene krysser hverandre og det ble en viktig del av verkets selvrefleksjon. Krohg kommenterer det i romanen ved å la Winther tenke; "ville ønske han var maler, eller at han hadde en maler her.". Det blir en kritikk av ens eget Speculum. Forfatter drar fem det han mener er problematisk rundt feministisk psykoanalyse, og mener perspektivet tar for gitt at det eksisterer klare kjønnsskiller i kunsten, at menn står bak handlingen og kvinner er passive objekter som blir tilført for å "dekorere" ett maleri. Dette gir også inntrykk av at perspektivet er maskulint; ett mannlig blikk som legger alle sine erotiske fantasier på kvinnen. Kvinnen er i en patriarkalsk kultur den andre, og med Albertine-prosjektet kommenterer Krohg på kvinnen som objekt i ett patriarkalsk samfunn.

Sjåstad konkluderer med at Krohg sine naturalistiske bilde representerer hvordan kvinner begynner å definere seg selv i ett moderne samfunn. Det viser også frem hvordan den moderne kunstner streben etter å avbilde kvinner i kunst uten å spille på gamle klisjeer preget av det mannlige blikk. Men i aller i størst grad viser verket frem forskjellige blikk, ikke bare det mannlige voldektsblikket og det kvinnelige offerblikket.

Litteratur

Sjåstad, Øystein. "Blikkene i Politilegens venteværelse". Kunst og Kultur årg. 95, nr.3 (2012): 154-163.