Sjåstad, Ø. ”Christian Krohgs maleklatt: Tache som motiv i modernismen” 1

Fra hf.ifikk.norskbilledkunst
Hopp til: navigasjon, søk

Introduksjon

Øystein Sjåstad vil med sin artikkel "Christian Krohgs maleklatt: Tache som motiv i modernismen" se på hvordan tache ble et sentralt konsept, figur, tegn eller motiv i modernismen. Han tar utgangspunkt i hvordan Krohg plukket opp tachen og brukte den i sine kritikker, litterære tekster og malerier.

Kritikken

Innledningsvis skriver Sjåstad at tache ble et tegn på å være moderne, og at det var noe Krohg ble svært opptatt av og som spilte en stor rolle i hans kunst. Den tilfeldige tache nevnes, og hvordan den gir mer liv til bildet enn det som noengang kan skapes av timer med konsentrert penselarbeid. Sjåstad skriver at i "A Method og Assisting the Invention in Drawing Original Compositions of Landscape" fra 1785 stod det hvordan maleren først skulle lage tilfeldige flekker og la seg inspirere av de for å tegne selve landskapet. I impresjonismen og neoimpresjonismen blir tache en strategi, og har til slutt lite å gjøre med tilfeldigheter. Tache-maler blir en vanlig beskrivelse av avantgarde malerne i siste halvdel av 1800-tallet, ofte med negative konnotasjoner. Emile Zola endrer dette og introduserer tache som et konsept og et optisk fenomen.

Litteraturen

Dette avsnittet i artikkelen åpner med noen utdrag fra Albertine (1886) der Krohg har skrevet om tache og bruker det som en malerisk kvalitet i sine tekster. Sjåstad forklarer hvordan tache i litteraturen er et ikon: det beskriver noe langt borte, noe som beveger seg raskt. Avslutningsvis skriver han at den litterære tachen er avhengig av sin kontekst for å bli forstått, mens den maleriske tachen fremdeles har mening uten sin kontekst.

Maleriet

I dette avsnittet starter Sjåstad med å stille spørsmålet "er tache en detalj der modernismens gjemte mening kan bli funnet?". Han svarer seg selv og sier at det nok er for mye å forlange av et malerisk merke, men at tache utvilsomt kan fortelle oss noe om modernismen. Sjåstad poengterer at en særdeles påfallende egenskap ved modernismen og et av de viktigste tegn-situasjonene i 1800-talls maleriet er at det verken er figurativt eller abstrakt: det er noe nytt. Når man snakker om tache snakker man om forskjellige type klatter. Krohg sine klatter varierer fra felter uten utglattede overganger til "dottete" maleflekker. Sjåstad konkluderer med at tachen utvilsomt er en viktig del av Krohgs modernisme, og at den oppstår et sted mellom "tilfeldige flekker" fra tidlig 1800-tall og de mer planlagte dottene i neoimpresjonismen. Krohg eksperimenterte med forskjellige type tacher, og kanskje ble selve denne gleden ved å male og eksperimentere hans signatur.

Litteratur

Sjåstad, Øystein 2009. "Christian Krohgs maleklatt: tache som motiv i modernismen". Kunst og kultur, 174-183.