Surrealisme 2

Begrepet “surrealisme” har en innholdsfortegnelse som omfatter flere kunstretninger, blant annet kunst og litteratur som ga sitt uttrykk under 1920-tallet da forfatteren André Breton introduserte konseptet. Surrealisme er en av de kunstformer som under det 20. århundret har hatt en verdensomspennende betydelse og som setter spørsmålstegn ved virkeligheten, samt utfordrer ens underbevissthet. Gjennom en obskuritet innenfor lerretet utfordrer surrealismen menneskets psykologi og gammelmodige kunsttradisjoner, og utgjør et vendepunkt for en kunstform som består av politikk, abstrakt ekspresjonisme og konseptkunst. Den norske surrealismen har ikke gjort seg bemerkelig i like stor grad som ytterlige land da den som størst virket under årene 1934-37, men har kommet til å endre kunsthistorie i Norge.

Ekeland, Arne. De Siste Skudd. 1940. Olje på lerret. 200,7 x 301 cm.

Surrealisme og psykoanalyse i Norge

Gjennom en samfunnsmessig radikalisering og et krevende oppgjør med samtiden vokste det frem et politisk engasjement under begynnelsen av 1900-tallet. I dette fall en sosialistisk politikk som fremhevet spesielt kunstnerens aversjon og misnøye gjeldende det industrielle samfunnet. Den surrealistiske kunsten kom til å bli folkekunst. Den fullstendige radikaliseringen fra de politisk engasjerte kunstnere ville lindre samfunnets struktur og korrupsjon. Kunstnere ville gjennom sin samtidskunst lage kunst som kunne henvende seg til folket og de ville sette seg inn i at kunsten skulle revolusjonere seg i forhold til samfunnet. Den surrealistiske kunsten fremhever en gjenoppdaget skjønnhet, gjennom flere kunstverk under den norske surrealismen kan man trekke referanser fra motiver fra de større epoker bak i tid, som barokken og gotikken. Clement Greenberg skriver i sin bok; Den modernistiske kunsten; “Inspirasjon er noe som oppstår når man overgir seg til umiddelbare impulser og tilfeldigheter. Slik avdekker forfatteren og kunstneren sin egen underbevissthet for seg selv og publikum, som får sin egen underbevissthet satt i bevegelse gjennom ekko virkninger.” Derfor vil kunstnere male det som faller en inn og benytter seg av tilfeldigheter og underbevisstheten for å skape et verk. Den franske forfatteren André Breton (1896 -1966), kjent som i litterær form, grunnlegger av surrealismen, ville skape en surrealistisk revolusjon som kom til å bli et vendepunkt for den kunsthistoriske tradisjon. Surrealismens kunstmotiv ble også et forum for et politisk engasjement, der lerretet ble ansiktet utover for den voksende politiske revolusjon og radikalisering av tidligere tradisjoner.

Breton hevder gjennom en av sine manifest fra 1924 at surrealismen er en ren psykisk automatisme. Automatisme var en representasjon av ens underbevissthet og indre virkelighet, og ble en av surrealismens viktigste bestanddeler. I kunsten innebar automatismen at man skulle tillate kunstneren ta avstand fra fornuften og regler, og å la tilfeldigheter man kommer over til ta overhånd i den kreative maleprosessen når man maler et kunstverk. Gjeldende kunst knyttet til underbevisstheten trekkes konklusjoner tilbake til Sigmund Freud (1856 - 1939) som gjennom sin teori, psykoanalysen, har satt sine spor i den surrealistiske kunsten. Psykoanalysen som en tidligere behandlingsmetode skal gi forløp til frie assosiasjoner og at man skal la tankene løpe fritt. Derfor ser man Freud som en relevant forløper til surrealismen som i stor grad baserer seg på underbevisstheten. Kunsten som uttrykksform viser til at surrealist kunsten antakelig hadde en påvirkningskraft for sitt publikum. Tatt i betraktning at den surrealistiske malemåten med sine uforutsigbare gjenstander, farger og personer ikke tidligere hadde blitt skapt på samme lerret, kan et trent øye relatere til hvordan underbevisstheten, lar tilfeldigheter fremheves i kunstverket.

Den surrealistiske bevegelsen i Norge bestod av et mindre miljø av kunstnere som befant seg i Oslo. Dette foregikk i perioden 1934-37. Denne gruppen kunstnere bestod primært av Ørnulf Blast, Håkon Arnestad Bjærke, Kai Fjell, Bjarne Engebret, Karen Holtsmark, Erik Harry Johannessen, Bjarne Rise, Olav Strømme og Arne Ekeland. De norske surrealistene på 1930-tallet var sterkt preget av datidens post-kubisme, noe som speiles i deres verk. Disse kunstnerne var og politisk og samfunnsmessig engasjert, og preget av datidens samfunnsendringer og voksende politiske ideologier i Europa. En kunstner som lot 1930- og 40-tallets sosialisme og politisk engasjement påvirke kunsten var billedkunstner Arne Ekeland.

Arne Ekeland og ''De siste skudd''

Arne Ekeland er en av de fremtredende kunstnerne innenfor norsk surrealisme. Ekeland fikk sitt gjennombrudd som kunstner under Høstutstillingen i 1934, og har til sin død i 1994 gjort seg til en bemerket billedkunstner innenfor norsk kunsthistorie ved sine uortodokse malerier. Denne utstillingen ble i større grad introduseringen av surrealistisk maleri i Norge. I maleriet ‘’Det siste skudd’’ fra 1941 ser vi eksempel på Ekeland sine ekspresjonistiske og spesielt surrealistiske trekk. Maleriet illustrerer kapitalismens fall i en dystopisk verden, hvor mennesker blir skutt på og ligger livløse med blod om dem. I maleriet ser vi en by i ruiner med en elv mellom byen og figurene. I elven flyter en øy med figurer og bygninger. Det er flere kjønnsnøytrale figurer som representerer hver sin del av krig og kampen om samfunnet, hvor noen er bevæpnet og avfyrer skudd, noen er såret, og noen står apatiske ved deres side. Lekende barn er og illustrert i ‘’De siste skudd’’. Barnene representerer det lekende menneskets nye liv etter opprøret er ferdig, ved å illustrere barnslig glede som står i kontrast med de voksne figurenes handlinger. Maleriet er figurativt i den forstand at vi som betraktere forstår motivets innhold, men figurene og gjenstandene er delt opp i både farge og form, som gjør dem mindre gjenkjennbare. Bruken av farger som ikke er naturalistiske er med på å fremme den kaotiske stemningen i maleriet, samt gi dybde til et motiv med mange gjenstander og hendelser. Maleriet fremstår både kaotisk og pulserende, noe som er karakteristisk for det surrealistiske maleri. Ekeland har en klar tanke bak ‘’De siste skudd’’. Motivet har en relevans til politisk historie ved dens motiv og skildringer, men Ekeland henviser og til surrealismens automatisme og underbevissthet. Til tross for at Ekeland sine malerier blant annet ‘’De siste skudd’’ ikke er basert på automatisme, er det likevel tydelig at hans underbevissthet og flytende tanker illustreres i hans malerier. Til høyre i motivet ser vi en menneskelig skulptur av figurer som former en sylinder av deres kropper. De fremstår opprørske og tre figurer på toppen er bevæpnet og sikter mot en øy i elven. På øyen ser vi en skikkelse som har flosshatt, som gir figuren en autoritær og mektig følelse. Under han sitter en prest og en militær skikkelse med medaljer på jakken. Det er og illustrert en kirke og en bank overflødet med mynter på øyen, med bygninger rundt dem. Den menneskelige skulpturen avfyrer som beskrevet skudd mot øyen, som representerer samfunnets oppgjør mot kapitalisme og maktforholdene i samfunnet. Troen, den politiske makten og de militære styrkene er alle representert på øyen som befinner seg ensom og hjelpeløs i elven.

''God natt da du''

5. februar 2010 åpnet en utstilling på Stenersenmuseet ved navn ‘’God natt da du: surrealisme i norsk kunst 1930-2010’’. Utstillingen viste norsk samtidskunst med vekt på surrealismens rolle i norsk kunsthistorie, med billedkunst fra blant annet Arne Ekeland, Kai Fjell, Bjarne Melgaard og Hilmar Fredriksson. Utstillingen legger vekt på det idémessige og ikke kun det historiske. ‘’God natt da du’’ sin tittel kommer fra Rolf Stenersen sin bok fra 1931, som omhandler ulike mentale stadier som nevroser, seksuelle frustrasjoner og galskap. Stenersen sin bok henviser tydelig til den surrealistiske bevegelsen på 1930-tallet, og dette speiles og i utstillingen sine kunstverk. Det er sentralt for Stenersenmuseet å utstille surrealistisk kunst i kontekst med Stenersen sin interesse for bevegelsen og dens mentale ubevissthet. Arne Ekeland ble som beskrevet utstilt i ‘’God natt da du’’, noe som henviser til hans sentrale kunstnerposisjon i både den norske surrealisme og i kunsthistorien.

Seksualitet og kjønn i kontekst til kunsten

Den surrealistiske revolusjonen som Breton representerte viste til en total frigjøring av mennesket. En av revolusjonens sentrale aspekter er menneskets begjær og tabuer som tilsynelatende ellers ikke får komme til overflaten. Å sprenge disse begrensninger vil få mennesket til å skape et nytt forhold til seg selv, denne frigjørelsen av spesielt kvinnens seksualitet mente Breton var viktig i forhold menneskets utvikling. Gjennom å bryte fra gammelmodige tradisjoner og å frigjøre kvinnen ville Breton skape et system som skulle henvise kvinnen til det ubevisste. Dette kalte han “det feminine system”, som baserte seg på en kjønns polarisert idé om kvinnen. Kvinnen og det feminine skulle stå i naturen, “det irrasjonelle og seksualitetens tegn”, mens det maskuline representerte fornuften og moralen.

Lars Toft-Eriksen har i sin avhandling God natt da du… Surrealisme i norsk kunst 1930-2010 skrevet om hvordan Arne Ekeland karakteriserer den seksuelle frigjøringen i kunsten og viser til hans motiver om sosiale strukturer og familiær undertrykkelse. Hans engasjement for kvinnefrigjørelsen og politiske engasjement skjules ikke i kunsten. Et eksempel på det er fra hans Frihetens søstre, som viser en avvisning av det industrialiserte verden. I verket kan det tolkes at han skildrer menneskets frigjøring fra undertrykkelse og de to fremhevede kvinnene som fremstår i en maktposisjon. I en større kontekst, som Oslo Rådhus som i dette eksempel var utsmykningsmomentet viser Ekeland til et politisk motiv, skapt for sitt publikum.

Surrealismens politiske aspekt og nedslag i Norge

30-tallets politiske oppgjør utspilte seg i stor grad i kunsten. Som en del av sitt surrealistiske formspråk fremhevet Arne Ekeland en kommunistisk retning. Han ønsket bekjempe det kapitalistiske samfunnet ved kunstens nye radikalisering.

I 1930-årene var norsk kunst i stor grad påvirket av nyklassisismen som dominerte kunstscenen, og surrealismen fikk motstand fra den offentlige kunstdebatten. Surrealismen ideologiske forhold resulterte i at flere kunstnere fikk avsmak for bevegelsen. Retningen hadde relasjon til marxismens sosialisme som André Breton sammenlignet med surrealismen. Dette resulterte i et voksende engasjement for den sosialistiske frigjørelsen og ideologiens radikalisme innenfor det surrealistiske kunstnermiljøet. Dette var dog ikke spesielt populært blant resten av Norges kunst- og kulturmiljø. Surrealismen holdt ikke ut lenge før sentrale kunstnere mistet interessen for bevegelsens ideologi og krasse engasjement, og på slutten av 1930-tallet var surrealismen på vei ut av kunstnernes søkelys. Likevel er det mulig å se flere surrealistiske trekk i senere kunst, både før og etter krigen. Eksempel på dette er Arne Ekeland sitt ‘’De siste skudd’’ fra 1940. Surrealismens bevegelse sto ikke lenger like sterkt under maleriets samtid, men ‘’De siste skudd’’ har klare surrealistiske trekk som henger igjen fra Ekeland sitt engasjement for bevegelsen.

Den kommunistiske bevegelsen var innenfor den surrealistiske kunsten og litteraturen regjerende, da det fremsto teoretikere som Breton og kunstnere som Ekeland som fremmet sitt kommunistiske budskap gjennom sine forum og knyttet surrealismens kunst med sitt politiske engasjement.

Litteratur

Danbolt, Gunnar. Norsk kunsthistorie: bilde og skulptur frå vikingtida til i dag (3. utg). Oslo: Det Norske Samlaget, 2009.

Greenberg, Clement. Den modernistiske kunsten. Oslo: Pax Forlag A/S, 2004.

Røed, «Surrealisme som idé.» Kunstkritikk.no. 08.02.10. https://kunstkritikk.no/surrealisme-som-ide/?fbclid=IwAR0axM8HYbTV9DhP2GUxYeIpN22u5_ElASaUAAlyzj1Cw2BYKO6qyePLTI8

Store Norske Leksikon, online. s.v. "André Breton," av Truls Olav Winther. 24.07.19 https://snl.no/André_Breton

Store Norske Leksikon, online. s.v. "Arne Ekeland," av Anny Bo Fremmerlid. 30.10.18 https://snl.no/Arne_Ekeland

Stortingets kunstsamling, ''Frihetens søstre II [Olje på lerret]'' 15.09.2020. https://digitaltmuseum.no/021046829038/frihetens-sostre-ii-olje-pa-lerret

Toft-Eriksen, Lars. God natt da du... Surrealisme i norsk kunst 1930-2010.