Weidemann, Jakob. Partisan
Verket Partisan er et oljemaleri, dater 1945-46, som i dag tilhører Munchmuseets samling etter at det ble gitt i gave til Oslo by av Rolf Stenersen.
Weidemann var i denne perioden i en eksperimentell fase av sin malerkarriere, hvor det som tidligere hadde vært en klarere figurasjon i en lettere palett nå gled over i en mer kompleks betoning i mørkere farger og abstrakte former i en overlappende og kaotisk komposisjon. Vi kan i Partisan se tendenser innenfor Weidemanns videre utvikling i det non-figurative og i stor grad hans abstrakte uttrykk.
Krigsårene
Året 1939 står Weidemann oppført ved Eyvind Lundbos Formiddagsskole i frihåndstegning ved Bergen Kunsthåndverksskole før han i 1941, består opptaksprøven ved Statens Kunstakademi i Oslo. Det skal bare gå et par måneder før skolen stenges ned våren 1942 og han vender tilbake til Bergen.[1]
Høsten 1942 får 19 år gamle Weidemann sin første separatutstilling, 16 arbeider stilles ut hos Paus Knudsens kunsthandel. Utstillingen er en suksess, alle maleriene blir solgt og det er her han får sitt gjennombrudd som maler. Bildene i utstillingen var utført i et enhetlig formspråk med en virtous penselføring og en lys koloritt med menneskefigurer som det sentrale tema.[2]
Utstillingssuksessen gir Weidemann en økonomisk frihet han ikke hadde hatt tidligere, og han benytter sine nye muligheter å tar inn på Skjolden Hotell i Sogn hvor han i 3 måneder arbeider videre mot sin neste planlagte utstillingen ved Bergen Kunstforening, våren 1943, hvor han stiller ut tredve malerier.
Mye spekulasjoner er knyttet opp til hvorfor Weidemann ender opp med å drar fra Bergen, sommeren 1943, og en eksakt grunn foreligger ikke [3], men historiene er mange. En av dem innebærer et beruset møte mellom Weidemann, hans kamerat og en antatt angiver. Møtet ble voldelig og den antatte angiveren viste seg å være politimann. Med en bot på 7347 kroner hengende over seg og en trussel om 2 års fengsel dersom den ikke ble betalt, flykter Weidemann fra Bergen.[4]
I mai 1944 ble det besluttet av Nasjonal Samling å hjelpe tyskerene med mobilisering i Finmark og tre årsklasser norsk ungdom ble kalt inn til tjeneste. Weidemann som var i den utsatte årsklassen hadde sammen med andre i samme situasjon lagt seg i dekning i nærheten av sitt fødested, Steinkjær. Ferden videre bort fra arbeidstjenesten ble ført over landegrensen til Sverige. Her ble ungguttene innrullert i den norske politistyrken ved leieren «Bäckehagen». Opplæringen tok sikte på et ordensvern i Norge for å forhindre uro etter at krigen var slutt. Det er under dette oppholdet at Weidemann havner i en sprengningsulykke som koster ham synet på det høyre øyet. En ulykke som Weidmann selv omtalte som den viktigste opplevelsen i hans liv, da det førte til dimittering fra polititjenesten og en tilbakevending til livet som maler.[5]
Partisan
Tiden i Stocholm skulle bli Weidemanns viktigste læreår, og hans arbeider fra 1945-47 har mye tilfelles med hans lærer Sven Erixson, også omtalt som X-et. Erixson malte naivistiske fantasibilder, iført dekorative og surrealistiske elementer og han hjalp Weidemann til kunstnerisk å bearbeide sine opplevelsene fra krigen og sin nye tilværelse som flyktning i et fremmed land.[6]
Koloritten i Partisan, så fremt som Erixson selv, kan sies å ha sine innflytelser fra den tyske ekspresjonismen gjennom bla. Max Beckmann. I forhold til verkets utforming kan vi trekke inn Paul Goschs «Generalarzt» fra 1928, som en innflytelse for Weidemann.
En prismelignende oppdeling av billedflaten og overlappende elementer skaper en uro i komposisjonen som gjør det vanskelig for blikket å falle til ro i det kaotiske landskapet. Fordelt rundt i bildet ser vi små dyreskikkelser og geometriske figurer. Sentralt i komposisjonen er en portal som strekke seg oppover og over det som kan betraktes som en vei innover i bildet, hvor noen av de geometriske formene langs denne veien likner hus. Ved foten av denne porten ser vi en skissert dyrelignende figur.
Bruken av ord og tekst i maleriene, slik vi ser i Partisan er noe Weidemann eksprimenterer med tidlig i sin karriere, og utgjør noen av bildets holdepunkter. Relativt sentrert i bildet ser vi linjen "Jeg er en partisan". Ordet "partisan" blir brukt om medlemer av irregulære militærgrupper, dvs. geriljastyrker, som kjemper mot en fremmed makt som angriper eller okkuperer et område. Weidemann hadde tidlig lagt den tyske okkupasjonsmakten for hat og kom flere ganger i klammeri og slåsskamper under okkupasjonstiden. Det foreligger ingen ting som tyder på at Weidemann var aktiv i den organiserte motstandsbevegelsen under krigen.[7] Men i sin bearbeiding av krigsårene og verkene fra denne perioden uttrykker han sin plass i motstandskampen. Til høyre i komposisjonen kan vi lese "Achtung", et ord knyttet til nazistene og autoritære skikkelser og brukt som en advarsel. "Achtung, Feind hört mit!" – "Pass på. Fienden lytter!" ble ofte publisert i aviser o.l. Bruken av disse to utsagnene kan sies å stå i et motsetningsforhold, slik som okkupantene og de okkuperte.
Weidemanns verker fra denne perioden viser hvordan han manøvrerte mellom det figurative og det abstrakte landskapet, før han utover i sin karriere omfavner det abstrakte uttrykket helt og holdent.
Litteratur
Hellandsjø, Karin: Jakob Weidemann Storfuglen i norsk kunst. Oslo: Chr. Schibsteds Forlag AS, 2003.
Henie Onstad Kunstsenter - Jacob Weidemann, 16. juni - 14. oktober 2018.
