Forskjell mellom versjoner av «Danbolt, G. "Den klassisk-orienterte figurasjon og utløparane for den"»
m |
m |
||
| Linje 15: | Linje 15: | ||
'''Det klassisk-baserte måleriet eller kitch-måleriet''' | '''Det klassisk-baserte måleriet eller kitch-måleriet''' | ||
| − | Danbolt trekker frem Nerdrums bok ''On Kitch'' (2001) <ref>271</ref> | + | Danbolt trekker frem Nerdrums bok ''On Kitch'' (2001) <ref>271</ref>. Boken angriper modernismen og den konseptuelle kunsten. Ved å ta avstand fra innføling, skaper kunsten avstand og distanse, i flg. Nerdrum. Som et alternativ til dette, holdetr Nerdrum fram ''kitchen''. I flg. Danbolt ( Og Clement Greenberg) <ref>271</ref> |
<references /> | <references /> | ||
Revisjonen fra 22. sep. 2017 kl. 15:12
Innledning
Sammendraget fra kapittelet Den klassisk-orienterte figurasjon og utløperane for den er hentet fra boken Frå modernisnme til det kontemporære. I denne boken undrsøker Danbolt hva begrepet kontemporær innebærer, og hvilken betydning internasjonale tendenser de siste tyve årene har hatt for norsk kunst. Finnes det fellestrekk i denne mangslugne kunsten som ikke har noen klare retninger eller manifest ?
Ein ny tendens blir etablert
Artikkelforfatteren åpner med et forsøk på å forklare hvorfor den klassisk-orienterte figurasjon har oppstått som en reaksjon på den modernistiske kunsten, og derfor er et modene fenomen. Denne moderne evulosjonistiske betraktningsmåten på kunst fordrer at kunsten stadig må bringe fram originale verk. Den kunsten som ikke levde opp til dette kravet kunne undr modernismen sjaltes ut. Danbolt viser til kunsthistorikeren Werner Hafmann [1] som hevder at modernismen er en frigjøringsprosess fra en langvarig kulturhistorisk epoke. Den er det gamles undergang hvori et nytt verdensbilde oppstår.
Kunstsynet ble imidlertid endret under postmodernismen, hvor man innså at man også måtte gå i dialog med fortiden, ikke bare peke fremover. Her nevner Danbolt en rekke norske billedkunstnere som skapte verker i henhold til dette kravet, og hvis kunst ble godt mottatt. F.eks. Svein Strand, Bjørn Ransvee, Ida Lorentzen m.fl.
Det samme kan ikke sies om Odd Nerdrum. Hans barokke malerstil oppfylte ikke de formale kravene samtiden krevde. Nerdrums vektlegging av innholdet og hans mangel på autensitet som modernismen fordret, ble provoserende for det gode selskap. Like ille var det at han vendte tilbake til en tid før kunstbegrepet ble etablert; til en tid hvor håndverket og de klassiske verdiene sto sterkt.
For å illustrere dette sammenligner Danbolt Nerdrums bilder med andre norske samtidige kunstnere som også viser forbindelseslinjer til fortiden, men disse viser samtidig en stilmessig og formal avstand til forbildet, og har følgelig fått et moderne og autentisk uttrykk. Et av eksemplene er Hilde Vemren sitt maleri " Etter Velazquez " 1981. [2] Nerdrum var dog ikke alene i dette klassiske landskapet i Norge. De mange krigsmonumentene som ble reist etter 2.verdenskrig, samt klassisk orienterte professorer i skulptur og maleri, bidro til å styrke dette miljøet. Danbolt går inn på disputten rundt opprettelsen av to nye professorater i 1995 . Unevnelsene møtte stor motbør blandt mange mer modernistisk orienterte i det norske kunstfeltet.
Det klassisk-baserte måleriet eller kitch-måleriet
Danbolt trekker frem Nerdrums bok On Kitch (2001) [3]. Boken angriper modernismen og den konseptuelle kunsten. Ved å ta avstand fra innføling, skaper kunsten avstand og distanse, i flg. Nerdrum. Som et alternativ til dette, holdetr Nerdrum fram kitchen. I flg. Danbolt ( Og Clement Greenberg) [4]
