Forskjell mellom versjoner av «Hellandsjø, K. "Monet og Norge"»
(La inn tekst) |
m |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
Skandinavia og Norge var "på moten" i Frankrike i 1890-årene gjennom litteratur, musikk og teater; Ibsen, Bjørnson, Grieg og Strindberg var velkjente og skattet. Fridthjof Nansen hadde vært på foredragsturne i Frankrike og Griegs musikk var forbundet med den vakre norske naturen. Litt spøkefullt er det også blitt hevdet at Monet som var oppvokst i Normandie så seg selv som etterkommer etter vikingene. Som en følge av handelsforbindelser, særlig trelasthandelen med Frankrike i begynnelsen av 1800-tallet ble de kulturelle båndene mellom landene styrket og norsk malere søkte til Frankrike og Paris for utdanning og inspirasjon. | Skandinavia og Norge var "på moten" i Frankrike i 1890-årene gjennom litteratur, musikk og teater; Ibsen, Bjørnson, Grieg og Strindberg var velkjente og skattet. Fridthjof Nansen hadde vært på foredragsturne i Frankrike og Griegs musikk var forbundet med den vakre norske naturen. Litt spøkefullt er det også blitt hevdet at Monet som var oppvokst i Normandie så seg selv som etterkommer etter vikingene. Som en følge av handelsforbindelser, særlig trelasthandelen med Frankrike i begynnelsen av 1800-tallet ble de kulturelle båndene mellom landene styrket og norsk malere søkte til Frankrike og Paris for utdanning og inspirasjon. | ||
| − | Monets hensikt var imidlertid å utforske og male vinteren, det snødekte vinterlandskapet og vinterlyset. Han søkte vinterens skiftende lys og stemninger. Dette var ikke nytt for Monet | + | Monets hensikt var imidlertid å utforske og male vinteren, det snødekte vinterlandskapet og vinterlyset. Han søkte vinterens skiftende lys og stemninger. Dette var ikke nytt for Monet som hadde arbeidet med vinterlandskap i 1860-årene. Sjefsintendant ved Museé d'Orsay, Sylvie Patin skrev i katalogen til utstillingen av Norgesbildene i 1895 at Monet hadde en betydelig produksjon av vinterlandskap med klare paralleller mellom bildene fra 1860-årene og Norgesbildene. |
[[Kategori:1870-1900]] | [[Kategori:1870-1900]] | ||
[[Kategori:Vår 2019 kun2061 4061]] | [[Kategori:Vår 2019 kun2061 4061]] | ||
Revisjonen fra 8. feb. 2019 kl. 13:29
Den 1. februar 1895 ankom Claude Monet Norge for et åtte uker langt opphold. Han besøkte først Kristiania før han slo seg ned på Bjørnegård pensjonat utenfor Sandvika i Bærum. Norge var et eksotisk reisemål på den tiden og særlig på vinteren. Reisen var oppfattet som særlig strabasiøs og datidens mest kjente reisehåndbok anbefalte Norge bare om sommeren.
Hvorfor ville Monet til Norge?
Skandinavia og Norge var "på moten" i Frankrike i 1890-årene gjennom litteratur, musikk og teater; Ibsen, Bjørnson, Grieg og Strindberg var velkjente og skattet. Fridthjof Nansen hadde vært på foredragsturne i Frankrike og Griegs musikk var forbundet med den vakre norske naturen. Litt spøkefullt er det også blitt hevdet at Monet som var oppvokst i Normandie så seg selv som etterkommer etter vikingene. Som en følge av handelsforbindelser, særlig trelasthandelen med Frankrike i begynnelsen av 1800-tallet ble de kulturelle båndene mellom landene styrket og norsk malere søkte til Frankrike og Paris for utdanning og inspirasjon.
Monets hensikt var imidlertid å utforske og male vinteren, det snødekte vinterlandskapet og vinterlyset. Han søkte vinterens skiftende lys og stemninger. Dette var ikke nytt for Monet som hadde arbeidet med vinterlandskap i 1860-årene. Sjefsintendant ved Museé d'Orsay, Sylvie Patin skrev i katalogen til utstillingen av Norgesbildene i 1895 at Monet hadde en betydelig produksjon av vinterlandskap med klare paralleller mellom bildene fra 1860-årene og Norgesbildene.
