Forskjell mellom versjoner av «Sjåstad, Ø. ”Blikkene i politilegens venteværelse”»
(→Panoptikon) |
(→Panoptikon) |
||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
Panoptikon blir i denne artikkelen beskrevet som en form for overvåkning, som er basert på Jeremey Benthams teorier om overvåkning av fanger, hvor fangene selv ikke vet at de blir overvåket. Panoptikon blir en modell på hvordan makten i ett samfunn overvåker og disiplinerer enkeltmennesker. I denne sammenheng blir Panoptikon brukt til å beskrive hvordan prostituerte blir overvåket, kontrollert og institusjonalisert på Christian Krohgs tid, og gir en kontekst til tolkninen av ''Albertine i Pilitilegens Venteværelse.'' | Panoptikon blir i denne artikkelen beskrevet som en form for overvåkning, som er basert på Jeremey Benthams teorier om overvåkning av fanger, hvor fangene selv ikke vet at de blir overvåket. Panoptikon blir en modell på hvordan makten i ett samfunn overvåker og disiplinerer enkeltmennesker. I denne sammenheng blir Panoptikon brukt til å beskrive hvordan prostituerte blir overvåket, kontrollert og institusjonalisert på Christian Krohgs tid, og gir en kontekst til tolkninen av ''Albertine i Pilitilegens Venteværelse.'' | ||
| − | En medikalisering foregikk på 1800-tallet og byens | + | En medikalisering foregikk på 1800-tallet og byens lavere klasser skulle medisineres. Politikken og kunsten preges av medisinske ideer, og temaer som alkoholisme, tuberkulose og barnedød var viktige temaer i samfunnsdebatten. Ett resultat av medikaliseringen, beskrevet av Michael Focault i ''Seksualitetens historie'', var "italesettingen" av seksualiteten i kunst. Ett viktig prosjekt for dem som malte naturalistisk kunst basert på medisin var å vise frem det skjulte i samfunnet, og Christian Krohg satte søkelyset på forholdet mellom makt og kjønn, noe som ikke lenger kunne skjules. |
| + | Krohg sitt Albertine prosjekt blir igangsatt samtidig som det ble gjort strafferettslige reformer, og seksualiteten blir ett straffbart objekt i 1842 når "utugt" blir en straffbar handling. Selv om dette ble innført, blir prostitusjon akseptert på 1880-tallet, og den blir mer kontrollert for å minske spredning av kjønnssykdommer. I 1863 blir Politilege-posten opprettet, og de prostituerte blir jevnlig sjekket. | ||
| + | |||
| + | Seksualitet og seksualmoral var en av de store temaene på slutten av 1800-tallet, også kunst og litteratur. Kunstens oppgave var å språkliggjøre seksualiteten, samtidig som også rettsvesenet begynte å språkliggjøre seksualiteten. Sjåstad illustrerer dette poenget gjennom historikeren Svein Atle Skålevåg: "Det som er synlig, kan også potensielt bli gjenstand for styring- det som skal styres må først bli synlig". | ||
= Spectacle = | = Spectacle = | ||
Revisjonen fra 17. feb. 2019 kl. 12:04
Innledning
Øystein Sjåstads artikkel i tidsskriftet Kunst og Kultur fra 2012, "Blikkene i politilegens venteværelse", er en analyse og kontekstualisering av alle blikkene innenfor og utenfor Christian Krohg sitt Albertine i Politilegens Venteværelse (1885-87). Sjåstad bruker tre forskjellige begreper; Panoptikon, Spectacle og Speculum for å forklare blikkene vi ser i kunstverket, og blikket prostituerte ble betraktet med i maleriets egen tid. Forfatter bruker i tillegg kjente malerier fra andre modernistiske kunstnere for å sammenligne blikk.
Panoptikon
Panoptikon blir i denne artikkelen beskrevet som en form for overvåkning, som er basert på Jeremey Benthams teorier om overvåkning av fanger, hvor fangene selv ikke vet at de blir overvåket. Panoptikon blir en modell på hvordan makten i ett samfunn overvåker og disiplinerer enkeltmennesker. I denne sammenheng blir Panoptikon brukt til å beskrive hvordan prostituerte blir overvåket, kontrollert og institusjonalisert på Christian Krohgs tid, og gir en kontekst til tolkninen av Albertine i Pilitilegens Venteværelse.
En medikalisering foregikk på 1800-tallet og byens lavere klasser skulle medisineres. Politikken og kunsten preges av medisinske ideer, og temaer som alkoholisme, tuberkulose og barnedød var viktige temaer i samfunnsdebatten. Ett resultat av medikaliseringen, beskrevet av Michael Focault i Seksualitetens historie, var "italesettingen" av seksualiteten i kunst. Ett viktig prosjekt for dem som malte naturalistisk kunst basert på medisin var å vise frem det skjulte i samfunnet, og Christian Krohg satte søkelyset på forholdet mellom makt og kjønn, noe som ikke lenger kunne skjules.
Krohg sitt Albertine prosjekt blir igangsatt samtidig som det ble gjort strafferettslige reformer, og seksualiteten blir ett straffbart objekt i 1842 når "utugt" blir en straffbar handling. Selv om dette ble innført, blir prostitusjon akseptert på 1880-tallet, og den blir mer kontrollert for å minske spredning av kjønnssykdommer. I 1863 blir Politilege-posten opprettet, og de prostituerte blir jevnlig sjekket.
Seksualitet og seksualmoral var en av de store temaene på slutten av 1800-tallet, også kunst og litteratur. Kunstens oppgave var å språkliggjøre seksualiteten, samtidig som også rettsvesenet begynte å språkliggjøre seksualiteten. Sjåstad illustrerer dette poenget gjennom historikeren Svein Atle Skålevåg: "Det som er synlig, kan også potensielt bli gjenstand for styring- det som skal styres må først bli synlig".
