Forskjell mellom versjoner av «Nordkvelle, T. "Fra Japan til Munch" 1»

Revisjonen fra 20. feb. 2019 kl. 17:06 (vis kilde) Danielbb@uio.no (diskusjon | bidrag) (Tagg: Visuell redigering) ← Forrige endring		Revisjonen fra 20. feb. 2019 kl. 17:40 (vis kilde) Danielbb@uio.no (diskusjon | bidrag) (Tagg: Visuell redigering) Neste endring →
Linje 7:		Linje 7:
	===Om påvirkning ===		===Om påvirkning ===
		+	Videre i artikkelen vil det være naturlig å ta for seg hvordan man kan bli påvirket av andre kunstnere, og Nordkvelle drøfter her flere forskjellige syn på om en kunstner kan bli påvirket av andre kunstnere.<ref>Nordkvelle, ''Fra Japan til Munch'', 32-33</ref> Verdt å nevne er også hvordan, i følge Nordkvelle, Edvard Munch ikke ble satt som
	=== Fra Japan til Christian Krohgs Atelier ===		=== Fra Japan til Christian Krohgs Atelier ===
		+	<ref>Nordkvelle, ''Fra Japan til Munch'', 33-34</ref>
	=== Ukiyo-e ===		=== Ukiyo-e ===
		+	<ref>Nordkvelle, ''Fra Japan til Munch'', 35</ref>
−	=== Fra Japan til Munch med en mellomlanding i impresjonismen? ===	+	===Fra Japan til Munch med en mellomlanding i impresjonismen? ===
		+	<ref>Nordkvelle, ''Fra Japan til Munch'', 35-36</ref>
	=== Inger som geisha ===		=== Inger som geisha ===
		+	<ref>Nordkvelle, ''Fra Japan til Munch'', 36-38</ref>
	=== Skrik ===		=== Skrik ===
		+	<ref>Nordkvelle, ''Fra Japan til Munch'', 38-40</ref>
	=== Fra Hiroshige til Munch ===		=== Fra Hiroshige til Munch ===
		+	<ref>Nordkvelle, ''Fra Japan til Munch'', 40-41</ref>
	== Avslutning ==		== Avslutning ==
		+	<ref>Nordkvelle, ''Fra Japan til Munch'', 41</ref>
	== Litteratur ==		== Litteratur ==

---

Revisjonen fra 20. feb. 2019 kl. 17:40

Introduksjon

Trine Nordkvelle bemerker seg sammentreffet mellom veksten av japonisme og Edvard Munch sin utvikling i slutten på 1800-tallet, og i sin artikkel "Fra Japan til Munch" forsøker hun å svare på om nettopp denne importen av japansk kunst hadde noe å si for Edvard Munch sin utvikling. Spesielt, sier hun, er de japanske tresnittene verdt å merke seg, dette i form av deres unike form, figur og komposisjon. For å beskrive dette viser hun innledningsvis til Edvard Munchs Harpy (Ill. 1). Gjennom dette maleriet trekker hun en klar linje til Utagawa Hiroshige sitt tresnitt Jûmantsabo. Videre leder hun til spørsmålene: Var de japanske tresnittene en betydelig inspirasjonskilde for Munchs billedskapning? Hvordan kom han i kontakt med japanske tresnitt? Og når og hvordan manifesterte inspirasjonen seg i Munchs kunst?^[1]

Sammendrag av artikkelen

Japonisme

Nordkvelle definerer Japonisme som en utpreget interesse for alt japansk i vestlige land. ^[2] Etter den politiske isolasjonen Japan hadde opplevd i 200 år, åpnet de landet i 1854. Dette førte til at all kunst produsert i Japan i denne perioden ble sluppet løs, og den vestlige kultur tok det til seg. Kunsten led til enorm inspirasjon både for samlere og kunstnere. Spesielt ble tresnittet tatt opp og studert av kunstnere.

Om påvirkning

Videre i artikkelen vil det være naturlig å ta for seg hvordan man kan bli påvirket av andre kunstnere, og Nordkvelle drøfter her flere forskjellige syn på om en kunstner kan bli påvirket av andre kunstnere.^[3] Verdt å nevne er også hvordan, i følge Nordkvelle, Edvard Munch ikke ble satt som

Fra Japan til Christian Krohgs Atelier

^[4]

Ukiyo-e

^[5]

Fra Japan til Munch med en mellomlanding i impresjonismen?

^[6]

Inger som geisha

^[7]

Skrik

^[8]

Fra Hiroshige til Munch

^[9]

Avslutning

^[10]

Litteratur

Nordkvelle, Trine 2012. "Fra Japan til Munch". Kunst og Kultur, nr. 1, 30-43. https://www-idunn-no.ezproxy.uio.no/kk/2012/01/art07

Referanser

1. ↑ Nordkvelle, Fra Japan til Munch, 30.
2. ↑ Nordkvelle, Fra Japan til Munch, 31.
3. ↑ Nordkvelle, Fra Japan til Munch, 32-33
4. ↑ Nordkvelle, Fra Japan til Munch, 33-34
5. ↑ Nordkvelle, Fra Japan til Munch, 35
6. ↑ Nordkvelle, Fra Japan til Munch, 35-36
7. ↑ Nordkvelle, Fra Japan til Munch, 36-38
8. ↑ Nordkvelle, Fra Japan til Munch, 38-40
9. ↑ Nordkvelle, Fra Japan til Munch, 40-41
10. ↑ Nordkvelle, Fra Japan til Munch, 41