Forskjell mellom versjoner av «Nordkvelle, T. "Fra Japan til Munch" 1»
| Linje 1: | Linje 1: | ||
== Introduksjon == | == Introduksjon == | ||
| − | [[Fil:Edvard Munch, Harpy 1899.jpg|miniatyr|Ill. 1. Edvard Munch: Harpy, 1899. Litografi, 365 x 320 mm. Munch-Museet. © Munch-museet/Munch-Ellingsen gruppen/BONO 2012.| | + | [[Fil:Edvard Munch, Harpy 1899.jpg|miniatyr|Ill. 1. Edvard Munch: Harpy, 1899. Litografi, 365 x 320 mm. Munch-Museet. © Munch-museet/Munch-Ellingsen gruppen/BONO 2012.|268x268px]]Trine Nordkvelle bemerker seg sammentreffet mellom veksten av japonisme og Edvard Munch sin utvikling i slutten på 1800-tallet, og i sin artikkel "Fra Japan til Munch" forsøker hun å svare på om nettopp denne importen av japansk kunst hadde noe å si for Edvard Munch sin utvikling. Spesielt, sier hun, er de japanske tresnittene verdt å merke seg, dette i form av deres unike form, figur og komposisjon. For å beskrive dette viser hun innledningsvis til Edvard Munchs ''Harpy'' (Ill. 1). Gjennom dette maleriet trekker hun en klar linje til Utagawa Hiroshige sitt tresnitt ''Jûmantsabo.'' Videre leder hun til spørsmålene: Var de japanske tresnittene en betydelig inspirasjonskilde for Munchs billedskapning? Hvordan kom han i kontakt med japanske tresnitt? Og når og hvordan manifesterte inspirasjonen seg i Munchs kunst?<ref>Nordkvelle, ''Fra Japan til Munch'', 30.</ref> |
| + | [[Fil:Christian Krohg, Bohemer 1885.jpg|miniatyr|Ill. 2. Christian Krohg: Et hjørne i mitt Atelier, 1885. Olje på lerret, 56 x 67 cm. Lillehammer kunstmuseum. Foto: J. Lathion.|240x240px]] | ||
== Sammendrag av artikkelen == | == Sammendrag av artikkelen == | ||
=== Japonisme === | === Japonisme === | ||
| − | Nordkvelle definerer Japonisme som en utpreget interesse for alt japansk i vestlige land. <ref>Nordkvelle, ''Fra Japan til Munch'', 31.</ref> Etter den politiske isolasjonen Japan hadde opplevd i 200 år, åpnet de landet i 1854. Dette førte til at all kunst produsert i Japan i denne perioden ble sluppet løs, og den vestlige kultur tok det til seg. Kunsten led til enorm inspirasjon både for samlere og kunstnere. Spesielt ble tresnittet tatt opp og studert av kunstnere. | + | Nordkvelle definerer Japonisme som en utpreget interesse for alt japansk i vestlige land.<ref>Nordkvelle, ''Fra Japan til Munch'', 31.</ref> Etter den politiske isolasjonen Japan hadde opplevd i 200 år, åpnet de landet i 1854. Dette førte til at all kunst produsert i Japan i denne perioden ble sluppet løs, og den vestlige kultur tok det til seg. Kunsten led til enorm inspirasjon både for samlere og kunstnere. Spesielt ble tresnittet tatt opp og studert av kunstnere. |
===Om påvirkning === | ===Om påvirkning === | ||
| − | Videre i artikkelen vil det være naturlig å ta for seg hvordan | + | Videre i artikkelen vil det være naturlig å ta for seg hvordan en kunstner kan bli påvirket av andre verk, og Nordkvelle drøfter her flere forskjellige syn på om en kunstner kan bli påvirket av andre kunstnere.<ref>Nordkvelle, ''Fra Japan til Munch'', 32-33</ref> Verdt å nevne er også hvordan, i følge Nordkvelle, Edvard Munch ikke ble anerkjent som en mann med inspirasjonskilder i litteraturen før på 1960-tallet. Han ble i stor grad sett på som et originalt geni uten ytterlige påvirkninger. |
Som et av synene hun drøfter, plasserer hun Harold Blooms teori om "anxiety of influence" som viktig i Edvard Munch sitt forhold til ytre påvirkninger. Dette går ut på at en kunstner benekter at noe påvirkning har skjedd, grunnet et kunstnerisk dilemma der kunstnerisk originalitet og uungåelig innflytelse står i sentrum. På den annen side introduserer hun Michael Baxandall som bastant mener at et kunstverk ikke har evnen til å påvirke, og at det derfor ikke er mulig for en kunstner å bli påvirket av andre verk. Göran Hermerén, en svensk filosofiprofessor, er dypt uenig i dette, og mener at en kunstner så og si alltid vil være påvirket av andre. Videre deler han inn originalitet inn i to grupper: som en kvalitet ved et kunstverk, og som karakteristisk grunnlag i en kunstners atferd. Nordkvelle konkluderer så med at en kunstner ikke kan unngå påvirkning og inspirasjon fra andre kilder. | Som et av synene hun drøfter, plasserer hun Harold Blooms teori om "anxiety of influence" som viktig i Edvard Munch sitt forhold til ytre påvirkninger. Dette går ut på at en kunstner benekter at noe påvirkning har skjedd, grunnet et kunstnerisk dilemma der kunstnerisk originalitet og uungåelig innflytelse står i sentrum. På den annen side introduserer hun Michael Baxandall som bastant mener at et kunstverk ikke har evnen til å påvirke, og at det derfor ikke er mulig for en kunstner å bli påvirket av andre verk. Göran Hermerén, en svensk filosofiprofessor, er dypt uenig i dette, og mener at en kunstner så og si alltid vil være påvirket av andre. Videre deler han inn originalitet inn i to grupper: som en kvalitet ved et kunstverk, og som karakteristisk grunnlag i en kunstners atferd. Nordkvelle konkluderer så med at en kunstner ikke kan unngå påvirkning og inspirasjon fra andre kilder. | ||
=== Fra Japan til Christian Krohgs Atelier === | === Fra Japan til Christian Krohgs Atelier === | ||
| − | + | Nordkvelle konstaterer at det praktisk talt var umulig at Edvard Munch ikke kom i kontakt med noen form for japonisme.<ref>Nordkvelle, ''Fra Japan til Munch'', 33-34</ref> Fra flere kilder viser hun i hvilken grad japonisme var utbredt i Kristiania, og hvordan hans kunstnerkollegaer aller mest sannsynlig hadde egne japanske tresnitt han hadde kunnet komme i kontakt med, som vi ser i Christian Krohg sitt maleri ''Et hjørne i mitt Atelier'' (Ill. 2). I tillegg nevner hun ''Hokusai manga,'' som ble distribuert i store mengder gjennom hans kunstnertid. | |
| − | Nordkvelle konstaterer at det praktisk talt var umulig at Edvard Munch ikke kom i kontakt med noen form for japonisme.<ref>Nordkvelle, ''Fra Japan til Munch'', 33-34</ref> Fra flere kilder viser hun i hvilken grad japonisme var utbredt i Kristiania, og hvordan hans kunstnerkollegaer aller mest sannsynlig hadde egne japanske tresnitt han hadde kunnet komme i kontakt med, som vi ser i Christian Krohg sitt maleri ''Et hjørne i mitt Atelier''. I tillegg nevner hun ''Hokusai manga,'' som ble distribuert i store mengder gjennom hans kunstnertid. | ||
| − | === Ukiyo-e === | + | === Ukiyo-e - et friskt pust fra øst. === |
| − | <ref>Nordkvelle, ''Fra Japan til Munch'', 35</ref> | + | [[Fil:Edvard Munch Ettermiddag på Olaf Ryes plass.jpg|miniatyr|350x350px|Ill. 3. Edvard Munch: Ettermiddag på Olaf Ryes plass, 1883. Olje på papp, 47, 5 x 25,5 cm. Moderna Museet Stockholm. © Munch-museet/Munch-Ellingsen gruppen/BONO 2012.]] |
| + | Ukiyo-e er navnet på sjangeren de japanske tresnittene faller under, og Nordkvelle beskriver ordets betydning som "bilder av den flytende verden".<ref>Nordkvelle, ''Fra Japan til Munch'', 35</ref> Disse bildene skildrer hverdagslige situasjoner fra perioden 1600-1800 i nåtidens Tokyo. Nordkvelle viser til at kjente europeiske kunstnere som Mary Cassatt, Édouard Vuillard, Gustav Klimt og Henri de Toulouse-Lautrec tok inspirasjon fra de ulike underkategoriene for Ukiyo-e. Ulike kjennetegn kan være fugleperspektiv, motivavskjæring og sterke lokalfarger. Det var nettopp dette romløse og abstrakte ved tresnittene som inspirerte motbevegelsen til den akademiske formtradisjonen. | ||
===Fra Japan til Munch med en mellomlanding i impresjonismen? === | ===Fra Japan til Munch med en mellomlanding i impresjonismen? === | ||
| − | <ref>Nordkvelle, ''Fra Japan til Munch'', 35-36</ref> | + | Som eksempel til Munchs direkte innflytelse fra både Japan og impresjonismen tar Nordkvelle for seg maleriet ''Ettermiddag på Olaf Ryes plass'' (Ill. 3).<ref>Nordkvelle, ''Fra Japan til Munch'', 35-36</ref> |
=== Inger som geisha === | === Inger som geisha === | ||
Revisjonen fra 20. feb. 2019 kl. 19:52
Introduksjon
Sammendrag av artikkelen
Japonisme
Nordkvelle definerer Japonisme som en utpreget interesse for alt japansk i vestlige land.[2] Etter den politiske isolasjonen Japan hadde opplevd i 200 år, åpnet de landet i 1854. Dette førte til at all kunst produsert i Japan i denne perioden ble sluppet løs, og den vestlige kultur tok det til seg. Kunsten led til enorm inspirasjon både for samlere og kunstnere. Spesielt ble tresnittet tatt opp og studert av kunstnere.
Om påvirkning
Videre i artikkelen vil det være naturlig å ta for seg hvordan en kunstner kan bli påvirket av andre verk, og Nordkvelle drøfter her flere forskjellige syn på om en kunstner kan bli påvirket av andre kunstnere.[3] Verdt å nevne er også hvordan, i følge Nordkvelle, Edvard Munch ikke ble anerkjent som en mann med inspirasjonskilder i litteraturen før på 1960-tallet. Han ble i stor grad sett på som et originalt geni uten ytterlige påvirkninger.
Som et av synene hun drøfter, plasserer hun Harold Blooms teori om "anxiety of influence" som viktig i Edvard Munch sitt forhold til ytre påvirkninger. Dette går ut på at en kunstner benekter at noe påvirkning har skjedd, grunnet et kunstnerisk dilemma der kunstnerisk originalitet og uungåelig innflytelse står i sentrum. På den annen side introduserer hun Michael Baxandall som bastant mener at et kunstverk ikke har evnen til å påvirke, og at det derfor ikke er mulig for en kunstner å bli påvirket av andre verk. Göran Hermerén, en svensk filosofiprofessor, er dypt uenig i dette, og mener at en kunstner så og si alltid vil være påvirket av andre. Videre deler han inn originalitet inn i to grupper: som en kvalitet ved et kunstverk, og som karakteristisk grunnlag i en kunstners atferd. Nordkvelle konkluderer så med at en kunstner ikke kan unngå påvirkning og inspirasjon fra andre kilder.
Fra Japan til Christian Krohgs Atelier
Nordkvelle konstaterer at det praktisk talt var umulig at Edvard Munch ikke kom i kontakt med noen form for japonisme.[4] Fra flere kilder viser hun i hvilken grad japonisme var utbredt i Kristiania, og hvordan hans kunstnerkollegaer aller mest sannsynlig hadde egne japanske tresnitt han hadde kunnet komme i kontakt med, som vi ser i Christian Krohg sitt maleri Et hjørne i mitt Atelier (Ill. 2). I tillegg nevner hun Hokusai manga, som ble distribuert i store mengder gjennom hans kunstnertid.
Ukiyo-e - et friskt pust fra øst.
Ukiyo-e er navnet på sjangeren de japanske tresnittene faller under, og Nordkvelle beskriver ordets betydning som "bilder av den flytende verden".[5] Disse bildene skildrer hverdagslige situasjoner fra perioden 1600-1800 i nåtidens Tokyo. Nordkvelle viser til at kjente europeiske kunstnere som Mary Cassatt, Édouard Vuillard, Gustav Klimt og Henri de Toulouse-Lautrec tok inspirasjon fra de ulike underkategoriene for Ukiyo-e. Ulike kjennetegn kan være fugleperspektiv, motivavskjæring og sterke lokalfarger. Det var nettopp dette romløse og abstrakte ved tresnittene som inspirerte motbevegelsen til den akademiske formtradisjonen.
Fra Japan til Munch med en mellomlanding i impresjonismen?
Som eksempel til Munchs direkte innflytelse fra både Japan og impresjonismen tar Nordkvelle for seg maleriet Ettermiddag på Olaf Ryes plass (Ill. 3).[6]
Inger som geisha
Skrik
Fra Hiroshige til Munch
Avslutning
Litteratur
Nordkvelle, Trine 2012. "Fra Japan til Munch". Kunst og Kultur, nr. 1, 30-43. https://www-idunn-no.ezproxy.uio.no/kk/2012/01/art07
Referanser
- ↑ Nordkvelle, Fra Japan til Munch, 30.
- ↑ Nordkvelle, Fra Japan til Munch, 31.
- ↑ Nordkvelle, Fra Japan til Munch, 32-33
- ↑ Nordkvelle, Fra Japan til Munch, 33-34
- ↑ Nordkvelle, Fra Japan til Munch, 35
- ↑ Nordkvelle, Fra Japan til Munch, 35-36
- ↑ Nordkvelle, Fra Japan til Munch, 36-38
- ↑ Nordkvelle, Fra Japan til Munch, 38-40
- ↑ Nordkvelle, Fra Japan til Munch, 40-41
- ↑ Nordkvelle, Fra Japan til Munch, 41
