Forskjell mellom versjoner av «Greenberg, C. "Surrealistisk maleri"»
| Linje 2: | Linje 2: | ||
=== Innledning === | === Innledning === | ||
| − | Ifølge Greenberg får surrealistene inspirasjon fra umiddelbare impulser og tilfeldigheter, og er ute etter den automatiske prosessen.Greenberg beskriver to ulike retninger innen surrealistisk maleri. I den ene retningen er det han kaller "automatismen" primær, og kunstnerne forsøker å "overgi seg til sitt medium". Her oppgir Greenberg kunstnerne Miró, Arp, Masson, Picasso og Klee som eksempel, men påpeker av Picasso og Klee aldri var formelt knyttet til denne bevegelsen. Ifølge Greenberg vil ikke kunstnerne som kan regnes innenfor denne bevegelsen benytte seg av metoder de har lært på et akademi, og han mener innholdet ikke har likhetstrekk med noe i den virkelige verden, annet enn mer skjematiske likheter. | + | Ifølge Greenberg får surrealistene inspirasjon fra umiddelbare impulser og tilfeldigheter, og er ute etter den automatiske prosessen.Greenberg beskriver to ulike retninger innen surrealistisk maleri. I den ene retningen er det han kaller "automatismen" primær, og kunstnerne forsøker å "overgi seg til sitt medium". Her oppgir Greenberg kunstnerne Miró, Arp, Masson, Picasso og Klee som eksempel, men påpeker av Picasso og Klee aldri var formelt knyttet til denne bevegelsen. Ifølge Greenberg vil ikke kunstnerne som kan regnes innenfor denne bevegelsen benytte seg av metoder de har lært på et akademi, og han mener innholdet ikke har likhetstrekk med noe i den virkelige verden, annet enn mer skjematiske likheter. Greenberg mente den automatiske metoden lar kunstneren overgi seg mer til sitt medium. |
Den andre retningen Greenberg trekker frem er automatismen av sekundær karakter. Greenberg nevner her kunstnerne Ernst, Tanguy, Roy, Magritte, Oelze, Fini og Dalí som eksempler. | Den andre retningen Greenberg trekker frem er automatismen av sekundær karakter. Greenberg nevner her kunstnerne Ernst, Tanguy, Roy, Magritte, Oelze, Fini og Dalí som eksempler. | ||
Revisjonen fra 3. apr. 2019 kl. 21:25
Under arbeid...
Innledning
Ifølge Greenberg får surrealistene inspirasjon fra umiddelbare impulser og tilfeldigheter, og er ute etter den automatiske prosessen.Greenberg beskriver to ulike retninger innen surrealistisk maleri. I den ene retningen er det han kaller "automatismen" primær, og kunstnerne forsøker å "overgi seg til sitt medium". Her oppgir Greenberg kunstnerne Miró, Arp, Masson, Picasso og Klee som eksempel, men påpeker av Picasso og Klee aldri var formelt knyttet til denne bevegelsen. Ifølge Greenberg vil ikke kunstnerne som kan regnes innenfor denne bevegelsen benytte seg av metoder de har lært på et akademi, og han mener innholdet ikke har likhetstrekk med noe i den virkelige verden, annet enn mer skjematiske likheter. Greenberg mente den automatiske metoden lar kunstneren overgi seg mer til sitt medium.
Den andre retningen Greenberg trekker frem er automatismen av sekundær karakter. Greenberg nevner her kunstnerne Ernst, Tanguy, Roy, Magritte, Oelze, Fini og Dalí som eksempler.
Greenberg setter spørsmålstegn til hvorvidt det er mulig å vite hvor det automatiske slutter og det bevisste begynner.
Greenberg viser til maleritradisjonen som løp gjennom inpresjonismen, fauvismen og kubismen, og mener at dette er, i motsetning til surrealismen, den eneste originale kunsten. Greenberg mener at maleriet ikke er et nødvendig medium for å formidle innholdet i bilder av kunstnere som Ernst, Dali og Tanguy. Til sammenligning mener han at meningen i bildene til Picasso og Mirós ville forsvinne helt dersom man forsøker å overføre det til andre medium enn maleriet.
Referanser
Greenberg, C. "Surrealistisk maleri". I Greenberg, C., Å. Thorkildsen og A. Øye. Den Modernistiske Kunsten. Pax Artes. Vol. nr 11, Oslo: Pax, 2004.
