Forskjell mellom versjoner av «Gjessing, S. "Hellesen, Léger og Norge" 2»
m (Annybf@uio.no flyttet siden Steinar gjessing til Gjessing, S. "Hellesen, Léger og Norge" 2) |
|||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
Kontakten mellom Hellesen og Leger ser ut til å ha oppstått allerede før verdenskrigen. Det kan også se ut som om Legers ideer om samtidskunsten var kjent blant enkelte norske malere. Det kom til et opphold i kontakten mellom de to malerne i krigsårene ettersom Leger deltok aktivt i krigen. Men mot slutten av tiåret er det, ifølge Gjessing, nær kontakt mellom dem. Begge beundret den moderne, urbane kulturen-teknikken, bilene, flyene. | Kontakten mellom Hellesen og Leger ser ut til å ha oppstått allerede før verdenskrigen. Det kan også se ut som om Legers ideer om samtidskunsten var kjent blant enkelte norske malere. Det kom til et opphold i kontakten mellom de to malerne i krigsårene ettersom Leger deltok aktivt i krigen. Men mot slutten av tiåret er det, ifølge Gjessing, nær kontakt mellom dem. Begge beundret den moderne, urbane kulturen-teknikken, bilene, flyene. | ||
| − | Først fra 1919 av har man daterbare bilder av Hellesen hvor man kan se at han har latt seg påvirke av Legers «elements mecaniques». Det man da ser er | + | Først fra 1919 av har man daterbare bilder av Hellesen hvor man kan se at han har latt seg påvirke av Legers «elements mecaniques». Det man da ser er "''gjennomført flatemaleri hvor dybdevirkningen effektivt motvirkes ved utstrakt bruk av diagonaler. Tredimensjonale former fremstilles ikke gjennom fargemessig avtoning, men indikeres ved sammenstøt mellom monokrone, ulikeformede fargeplan. Løsrevne bokstaver, maskin-og rørfragmenter omtolkes til enkle geometriske formelementer strengt underordnet den samlede billedstruktur dominert av diagonaler og vertikaler".''<ref>Gjessing, Steinar, "Hellesen, Léger og Norge", i (Red) Derouet, Christian, ''Léger og Norden'', 1992, s 109-118.</ref> |
Legers første besøk i Norge fant sted senhøstes 1919. Da hadde Norge eksistert som selvstendig nasjon i 15 år og det var oppgangstider i landet og samfunnslivet var preget av tiltro til framtiden. Norges nøytralitet under verdenskrigen hadde skapt rikdom i deler av samfunnet og dette var gunstig for kunstlivet. Særlig den franske kunsten kunne nyte godt av dette, ettersom mange norske kunstnere hadde studert i Frankrike og brakte med seg impulser derfra. I tillegg var direktøren for Nasjonalgalleriet, Jens Thiis, en dedikert frankofil. | Legers første besøk i Norge fant sted senhøstes 1919. Da hadde Norge eksistert som selvstendig nasjon i 15 år og det var oppgangstider i landet og samfunnslivet var preget av tiltro til framtiden. Norges nøytralitet under verdenskrigen hadde skapt rikdom i deler av samfunnet og dette var gunstig for kunstlivet. Særlig den franske kunsten kunne nyte godt av dette, ettersom mange norske kunstnere hadde studert i Frankrike og brakte med seg impulser derfra. I tillegg var direktøren for Nasjonalgalleriet, Jens Thiis, en dedikert frankofil. | ||
Revisjonen fra 7. apr. 2019 kl. 20:09
Steinar Gjessing: Hellesen, Leger og Norge
I sin artikkel, "Hellesen, Léger og Norge", viser kunsthistorikeren Steinar Gjessing til det faktum at det var kunstneren Thorvald Hellesen som introduserte Fernand Léger til det norske kunstpublikumet.
Thorvald Hellesen var født i 1888, hadde en høyborgerlig familiebakgrunn og ble tidlig ansett som meget lovende. Allerede høsten 1911 dro han til Paris og der ble han boende resten av sitt liv, kun avbrutt av noen korte opphold i Norge. Han giftet seg med en fransk pike, Helene Perdriats, også kunstner, men ble senere skilt. Han døde i 1937.
Ifølge Gjessing fant han seg godt til rette i det avantgardistiske kunstmiljøet i Paris. Allerede som ung student ble han opptatt av kubismen, og i årene opp mot 1915 ble hans arbeider på påvirket av flere retninger; futurisme, orfisme og kubisme.
Kontakten mellom Hellesen og Leger ser ut til å ha oppstått allerede før verdenskrigen. Det kan også se ut som om Legers ideer om samtidskunsten var kjent blant enkelte norske malere. Det kom til et opphold i kontakten mellom de to malerne i krigsårene ettersom Leger deltok aktivt i krigen. Men mot slutten av tiåret er det, ifølge Gjessing, nær kontakt mellom dem. Begge beundret den moderne, urbane kulturen-teknikken, bilene, flyene.
Først fra 1919 av har man daterbare bilder av Hellesen hvor man kan se at han har latt seg påvirke av Legers «elements mecaniques». Det man da ser er "gjennomført flatemaleri hvor dybdevirkningen effektivt motvirkes ved utstrakt bruk av diagonaler. Tredimensjonale former fremstilles ikke gjennom fargemessig avtoning, men indikeres ved sammenstøt mellom monokrone, ulikeformede fargeplan. Løsrevne bokstaver, maskin-og rørfragmenter omtolkes til enkle geometriske formelementer strengt underordnet den samlede billedstruktur dominert av diagonaler og vertikaler".[1]
Legers første besøk i Norge fant sted senhøstes 1919. Da hadde Norge eksistert som selvstendig nasjon i 15 år og det var oppgangstider i landet og samfunnslivet var preget av tiltro til framtiden. Norges nøytralitet under verdenskrigen hadde skapt rikdom i deler av samfunnet og dette var gunstig for kunstlivet. Særlig den franske kunsten kunne nyte godt av dette, ettersom mange norske kunstnere hadde studert i Frankrike og brakte med seg impulser derfra. I tillegg var direktøren for Nasjonalgalleriet, Jens Thiis, en dedikert frankofil.
Hellesen og hans franske kone var begge dratt til Kristiania tidlig på høsten 1919 og hadde to separatutstillinger, I Kunstnerforbundet og Tivolis utstillingslokaler. Leger ble oppfordret til å komme etter og han ankom Norge ca. 25.oktober. Han ble værende i omtrent en måned. De bodde alle som gjester hos Hellesens søster, i en herskapelig villa i byens beste strøk. Fernand Leger fikk dermed ta del i et overklassens selskapsliv og uttalte selv at han ble behandlet som «l’homme du jour».
Det var mye oppmerksomhet rundt utstillingene til både Thorvald Hellesen og hans kone. Mens hans kones bilder vakte begeistring, Hellesens utstilling ble dessverre ingen suksess, snarere tvert imot. Gjessing kaller det en «sucess de scandal.» Han representerte en annen form for kubisme enn det man var vant til.- ↑ Gjessing, Steinar, "Hellesen, Léger og Norge", i (Red) Derouet, Christian, Léger og Norden, 1992, s 109-118.
