Forskjell mellom versjoner av «Bahr, H. "From Expressionism" 1»
| Linje 10: | Linje 10: | ||
'Without Precedent' er et utdrag hvor Bahr skriver om at ekspresjonisme er en gryende ny form for kunst. Ifølge Bahr, forteller de forskjellige uttrykkene og proklamasjonene til Ekspresjonismen oss, at det de leter etter er uten parallell i fortiden. Denne nye kunstformen presenterer tilskueren med bilder av noe man aldri har kjent eller gjort før.<ref name=":0">Bahr, "from Expressionism", 117.</ref> | 'Without Precedent' er et utdrag hvor Bahr skriver om at ekspresjonisme er en gryende ny form for kunst. Ifølge Bahr, forteller de forskjellige uttrykkene og proklamasjonene til Ekspresjonismen oss, at det de leter etter er uten parallell i fortiden. Denne nye kunstformen presenterer tilskueren med bilder av noe man aldri har kjent eller gjort før.<ref name=":0">Bahr, "from Expressionism", 117.</ref> | ||
| − | Bahr skriver videre at denne nye kunstretningen består av små sekter og grupper som kritiserer hverandre sterkt. Likevel mener han at det er en ting de alle har til felles, én ting de enes om. Nemlig at de alle vender seg vekk fra Impresjonisme, de vender seg til og med imot den. Det er på bakgrunn av dette at Bahr plasserer alle disse gruppene under den samme betegnelsen, og kaller de for Ekspresjonister. Dette, selv om betegnelsen vanligvis bare benyttes av én av gruppene, mens de andre protesterer over å bli plassert i samme kategori.<ref name=":0" /> Bahr skriver videre at Ekspresjonistene avskyr når Impresjonismen prøver å simulere virkeligheten, når den strekker seg etter illusjon. Ekspresjonistene deler også en felles lidenskapelig fornektelse av enhver etterspørsel som vi lager om et bilde før vi i det hele tatt kan akseptere det som et bilde.<ref name=":0" /> | + | Bahr skriver videre at denne nye kunstretningen består av små sekter og grupper som kritiserer hverandre sterkt. Likevel mener han at det er en ting de alle har til felles, én ting de enes om. Nemlig at de alle vender seg vekk fra Impresjonisme, de vender seg til og med imot den. Det er på bakgrunn av dette at Bahr plasserer alle disse gruppene under den samme betegnelsen, og kaller de for Ekspresjonister. Dette, selv om betegnelsen vanligvis bare benyttes av én av gruppene, mens de andre protesterer over å bli plassert i samme kategori.<ref name=":0" /> Bahr skriver videre at Ekspresjonistene avskyr når Impresjonismen prøver å simulere virkeligheten, når den strekker seg etter illusjon. Ekspresjonistene deler også en felles lidenskapelig fornektelse av enhver etterspørsel som vi lager om et bilde før vi i det hele tatt kan akseptere det som et bilde.<ref name=":0" /> Bahr mener at selv om man ikke er istand til å forstå bildene deres, kan man være sikker på en ting, at alle bildene ekspresjonistene lager "do violence to the sensible world". Dette er ifølge han den virkelige grunnen til den universelle indignasjonen de vekker. Alt som hittil har vært målet med å male, siden maling begynte, nektes, og man strekker seg etter noe som hittil, aldri har blitt forsøkt før. Det er i det minste det tilskueren sannsynligvis tenker, og som Ekspresjonisten vil være enig i. Likevel er det en kontinuerlig misforståelse i forståelsen av hva kunst er. Dette gjelder det punktet hvor tilskueren mener at maleren ikke burde uttrykke noe annet enn hva han ser, mens Ekspresjonisten dermed vil forsikre tilskueren om at han også kun maler det han ser. Hver av dem når de snakker om 'seeing' mener noe totalt forskjellig.<ref name=":0" /> |
| − | |||
| − | Bahr mener at selv om man ikke er istand til å forstå bildene deres, kan man være sikker på en ting, at alle bildene ekspresjonistene lager "do violence to the sensible world". Dette er den virkelige grunnen til den universelle indignasjonen de vekker. Alt som hittil har vært målet med å male, siden maling begynte, nektes, og man strekker seg etter noe som hittil, aldri har blitt forsøkt før. | ||
| − | |||
=== Seeing === | === Seeing === | ||
| + | Videre går Bahr inn på hva som menes med 'seeing'. Han starter med å forklare at historien om maleriet er ingenting annet enn historien om det visuelle - eller 'seeing' | ||
=== Expressionism === | === Expressionism === | ||
Revisjonen fra 9. apr. 2019 kl. 19:31
Innhold
Bakgrunn
Dette er en tekst som består av flere utdrag fra boken Expressionismus, skrevet av Hermann Bahr i 1914 og publisert i München i 1916. Den engelske oversettelsen ble laget av R. T. Gribble i London i 1920, og det er herfra disse utdragene er hentet fra.[1]
Ifølge Harrison og Wood er boken et levende lager av temaer og tendenser som skulle forbli implisitt i mye moderne kunstteori og kritikk for de neste tretti årene, for så å gjennoppstå i eksplisitt form i 1940-tallets New York.[2] Harrison og Wood skriver videre at boken benytter seg av en 'feiende' antropologisk generalisering, og består blant annet av en tro på Østens overlegne filosofiske visdom, nedvurdering av Impresjonistisk maleri for dets antatte passivitet som en form for representasjon, assosiering av modernitet med de-humanisering, med en påfølgende overbevisning om at gjenoppretting av en form for "presocial" tilstand er forutsetningen for gjenopprettingen av kritisk dyd og ekthet. [3]
Sammendrag
Without Precedent
'Without Precedent' er et utdrag hvor Bahr skriver om at ekspresjonisme er en gryende ny form for kunst. Ifølge Bahr, forteller de forskjellige uttrykkene og proklamasjonene til Ekspresjonismen oss, at det de leter etter er uten parallell i fortiden. Denne nye kunstformen presenterer tilskueren med bilder av noe man aldri har kjent eller gjort før.[4]
Bahr skriver videre at denne nye kunstretningen består av små sekter og grupper som kritiserer hverandre sterkt. Likevel mener han at det er en ting de alle har til felles, én ting de enes om. Nemlig at de alle vender seg vekk fra Impresjonisme, de vender seg til og med imot den. Det er på bakgrunn av dette at Bahr plasserer alle disse gruppene under den samme betegnelsen, og kaller de for Ekspresjonister. Dette, selv om betegnelsen vanligvis bare benyttes av én av gruppene, mens de andre protesterer over å bli plassert i samme kategori.[4] Bahr skriver videre at Ekspresjonistene avskyr når Impresjonismen prøver å simulere virkeligheten, når den strekker seg etter illusjon. Ekspresjonistene deler også en felles lidenskapelig fornektelse av enhver etterspørsel som vi lager om et bilde før vi i det hele tatt kan akseptere det som et bilde.[4] Bahr mener at selv om man ikke er istand til å forstå bildene deres, kan man være sikker på en ting, at alle bildene ekspresjonistene lager "do violence to the sensible world". Dette er ifølge han den virkelige grunnen til den universelle indignasjonen de vekker. Alt som hittil har vært målet med å male, siden maling begynte, nektes, og man strekker seg etter noe som hittil, aldri har blitt forsøkt før. Det er i det minste det tilskueren sannsynligvis tenker, og som Ekspresjonisten vil være enig i. Likevel er det en kontinuerlig misforståelse i forståelsen av hva kunst er. Dette gjelder det punktet hvor tilskueren mener at maleren ikke burde uttrykke noe annet enn hva han ser, mens Ekspresjonisten dermed vil forsikre tilskueren om at han også kun maler det han ser. Hver av dem når de snakker om 'seeing' mener noe totalt forskjellig.[4]
Seeing
Videre går Bahr inn på hva som menes med 'seeing'. Han starter med å forklare at historien om maleriet er ingenting annet enn historien om det visuelle - eller 'seeing'
Expressionism
Litteratur
Bahr, H. "from Expressionism". I Art in Theory 1900-2000 - An Anthology of Changing Ideas. Redigert av Charles Harrison and Paul Wood, 116-121. Malden: Blackwell Publishing, 2003.
