Forskjell mellom versjoner av «Wyzewa, T.D. "Wagnerian Art: Painting"»

Revisjonen fra 10. mar. 2020 kl. 00:35

Introduksjon

Téodor de Wyzewa (1862–1914), var kjent for hans engasjement i å spre wagnerianske ideologier i Frankrike da symbolist-bevegelsen var i sin startfase.

Wyzewa var opprinnelig polsk, født: Theodore Etienne Wyzewski. Allerede fra hans tidlige barndoms-år var han bosatt i Frankrike, hvor han etterhvert behersket flere språk. Flerspråkligheten skulle bli en fordel i forhold til å fungere som et multilingualt bindeledd på tvers av datidens intellektuelle bevegelser og andre relevante grupper. Wyzewa var engasjert i samtidens presse, hvor han blant annet var medeier i tidsskriftet Revue Wagnérienne. Han skrev også blant annet for La Revue contemporaine, La Vouge, La Revue indépendante og for Durand-Ruels L'Art dans les deux mondes.

Teksten "Wagnerian Art; Painting" var opprinnelig en artikkel i hans eget magasin: Revue Wagnérienne. Artikkelen ble skrevet i mai 1886.

Revue Wagnérienne var et magasin som i hovedsak skrev om Wagnerske ideologier knyttet opp mot symbolismen.

Bakgrunn

Komponisten Richard Wagner ... Charles Baudelaire skrev i .. Og dette skapte en bevegelse som .... Gesamtkunstwerk

Wagneriansk Kunst

Wyzewa innleder teksten med et innblikk i hva som forståes som wagnersk ideologi, og Richard Wagners ideér om å fusjonere alle former for kunst under én felles idé. Videre forteller han om hvordan Richard Wagner påla seg oppgaven med å fornye kunstverdenen slik samtiden kjente den da, og at Wagner i tillegg til dette også viste befolkningen veien mot hvordan man kunne løse dette.

Wyzewa mener at ekte wagnerianere må bruke disse ideéne under andre forhold enn musikk; men også inkorperere en "wagnersk sjel" i poeters, forfatteres og kunstmaleres kunstneriske virksomheter, på samme måte som musikere gjør det.

Videre forteller Wyzewa om hans synspunkter i forhold til samtidens kunstverden. Wyzewa beskriver hans samtids kunstverden som værende kommersiell. Han sammenligner hans samtids salonger med "butikker" hvor maleriene er varene som selges, og kunstmalerne er industriarbeidere som jobber for å tjene kundens behov, uten å ta hensyn til deres eget uttrykk. Wyzewa kommer med påstander om at de som utstiller på "Industri-palasset" ikke skaper genuin kunst, på tross av at de kanskje bruker maleteknikker som tilsynelatende kan opptre som "ekte kunst".

I

Etter innledningen ønsker Wyzewa å utdype hva wagneriansk billedkunst består av rent teoretisk. Wyzewa forteller at Wagner mente at kunst skal skape liv, og at Wagner med dette mente at kunst skal berøre sjelen. Den virkeligheten vi lever i er skapt av sjelen vår. Sjelen kan aldri unnslippe seg selv, og dét som oppleves som å være utenfor oss selv i virkeligheten er noe som er skapt av våre egne idéer- Noe som er uavhengig av sjelen. Det at vi kan se og høre er en måte å kunne se inn i oss selv på, men at konsekvensen ved dette også kan være at vi samtidig glemmer den åndelige bevisstheten av vår medfødte kreativitets krefter. Vi opplever våre drømmer som ekte, og tar disse på alvor på et personlig plan. I følge Wyzewa begrenser dette vår naturlige kreativitet.

Som et resultat av dette, mener Wyzewa at dette har gjort oss til slaver av samfunnet, fordi jakten etter våre interesser har blitt en fornøyelse for oss, og at denne jakten ikke har den hensikten som den opprinnelig burde ha hatt. Derfor mener Wyzewa at det opprinnelige bør gjenskapes fordi dette vil resultere i "en opphøyet eksistens-nivå" fordi det er noe vi fritt kan skape for oss selv. Og det er dette Wyzewa mener er kunstens oppgave.

Denne oppgaven mener Wyzewa likevel er vanskelig for de fleste av hans samtids kunstnere fordi de på samme måte som andre folk ikke oppfatter verden på dette sjelelige nivået, men at denne mangelen på sjelelig kompetanse kan forklare behovet for realismen i kunsten fordi de avbilder det de tror de ser som noe virkelig.

Wyzewa mener at for å lage ekte kunst, må man kunne se bort fra de ytre aspektene i livet, som nok kan virke realististiske; og at man heller må klare å gjenskape den universielle helheten, hvor sjelelivet befinner seg. Han mener videre at sjelelivet vårt består av komplekse elementer, og disse elementene kan kategoriseres i tre forskjellige klassifiseringer:

Sansing (sensation), oppfatning (conception) og følelse (emotion).

Etter disse tre klassifiseringene av vårt sjelelivs komplekse elementer forklarer Wyzewa mer dybdegående hva hver klassifisering betyr.

Sansing (sensation)

Etter Wyzewas oppfatning består disse tre klassifiseringene av ett felles element, og det er sansingen. Dette forklarer han med at våre liv starter med - at vi ikke gjør annet enn å sanse. At vi som spedbarn utelukkende kan sanse nytelse og smerte; forskjellige farger, motstand, lukter og klang. Disse sansningene definerer Wyzewa som værende iboende sjelelige egenskaper og ikke elementer som er lært fra "den ytre verdenen".

Oppfatning (conception)

Etterhvert som barnet vokser opp mener Wyzewa at denne sansingen blir "fiksert med ord"; at denne rene sansingen på grunn av begrensninger, repetisjoner og definisjoner i løpet av oppveksten og livets gang vil begynne å organsiere seg selv. og det er med dette at Wyzewa mener at sansingen vil endre seg til å bli oppfatninger.

Følelse (emotion)

Videre mener Wyzewa, at når disse sansningene som etterhvert har blitt til oppfatninger blir mange, og multipliserer seg klyngevis i løpet av livet, så resulterer dette i at elementene transformerer seg til å bli til følelser som for eksempel angst og lykke.

Klassifiseringene overført til kunstverdenen

Disse tre klassifiseringene av sjelens elementer kan i følge Wyzewa overføres til kunstens verden. Han mener at kunst er en rekreasjon av livet, og at kunst historisk sett - alltid har forsøkt å rekonstruere disse tre elementene; men på et estetisk plan.

Den første formen for kunst i et historisk kontekst, klassifiserer Wyzewa i sammenheng med sansingen. Han mener likevel ikke det var nødvendig å separere kunstformene i antikken til fordel for luktsansen, hørselsansen og smakssansen som eksplisitt oppdelte kunstformer. Skulpturkunst skal etter Wyzewas mening være et bevis på dette, fordi denne kunstformen inkluderte alle sansene. Sansene ble assosiert med hverandre, og hadde en evne til å "vekke opp hverandre", hvor da særlig synssansen var i førersetet i dette tilfellet.

Wyzewa utdyper videre i historisk kontekst hvorfor skulpturkunst kan nevnes for å være en syns-orientert kunstform, hvor han beskriver egyptisk kunst som fargerikt, og den greske kunsten som fargeløs. Middelalderens skulpturer mener han var dedikert til å oversette spirituelle visjoner, og så mener han videre at god kunst tok slutt etter renessansen. Grunnen til at god kunst tok slutt begrunner han med at det er fordi at synssansen ble kunstens "eneste sans". I renessansen ble lys viktig i utformingen av kunst. I følge Wyzewa ble vi mer sjelelig- sofistikerte, og med denne utviklingen fulgte det også med en mer kritisk sans til hva som kunne oppfattes som realistisk; eller virkelig. Som en konsekvens av denne åndelige utviklingen vil betrakteren samtidig bli mer kritisk til hvordan virkeligheten ble skildret, og derfor i større grad anset som å være "uperfekt".

II

III

Litteratur

Wyzewa, T.D. "Wagnerian Art: Painting" i Art in Theory: 1815–1900. An Anthology of Changing Ideas. Redigert av Charles Harrison, Paul Wood og Jason Gaiger, 1003–1011. USA: Blackwell Publishing, 1998.

Referanser: