Forskjell mellom versjoner av «Baudelaire, C. "The Painter of Modern Life" 2»
| Linje 11: | Linje 11: | ||
Han avslutter kapittelet med følgende setning:<blockquote>"Consider if you will, the eternally subsisting portion as the soul of art, and the variable elements as its body."</blockquote> | Han avslutter kapittelet med følgende setning:<blockquote>"Consider if you will, the eternally subsisting portion as the soul of art, and the variable elements as its body."</blockquote> | ||
| − | === Artisten, verdensmannen, mannen i mengden og | + | === Artisten, verdensmannen, mannen i mengden og barn === |
| + | I dette kapittelet introduseres vi for Monsieur C.G. Han omtales: "A passionate lover of crowds and incognitos, Monsieur C. G. carries originality to the point of shyness." Denne mannen søker ikke godkjenning av noen, ingen av hans bilder er signert med hans navn, med med hans "blendende sjel". C. Baudelaire mener at et mer passende ord for denne mannen, en artist, er verdensmann. Verdensmannen er en mann som som forstår verdens mysterier og han interesserer seg for hele verden, vil vite og forstå, samt sette pris på alt som skjer. Dette i forhold til artisten som begrenser seg innen for en viss krets, og har visse politiske begrensninger. Det er nysgjerrigheten som er nøkkelen til verdensmannen. | ||
| + | |||
| + | Et annet viktig aspekt er rekonvalesent. Det er som en returnering til barndommen. Barnet ser alt som om det er nytt, og herfra kommer det inspirasjon slik som bare et barn kan ha, i forhold til form og farge. Inspirasjonen sammenlignes med et sjokk som har ettervirkninger i hjernen. For geniet, verdensmannen, har skjøre nerver, ikke svake, som barnet. Geniet har gjenvunnet barndommen, men har samtidig muligheten til å uttrykke seg selv gjennom erfaringer til en voksen mann. Geniet er et "menneske-barn", og det er ingen aspekter ved livet som har blitt foreldet. | ||
| + | |||
| + | Monsieur C. G er en dandy, det vil si at han har innehar det beste, og har en subtil forståelse av hele den moralske mekanismen i denne verden. Han har intensivitet, og en umettelig lidenskap for å se og føle. Dandyen har sett og opplevd mye, og C. Baudelaire beskriver han som en billedlig moralist. | ||
| + | |||
| + | En av hans egenskaper er å bli ett med mengden, og føler seg derfor hjemme uansett hvor han er. Uavhengig og lidenskapelig. <blockquote>"(...) to see the world, to be at the centre of the world, and yet to remain hidden from the world - such are a few of the slightest pleasures of those independent, passionate, impartial natures which the tongue can but clumsily define." </blockquote>Han som elsker livet, gjør hele verden til sin familie. Han er et "jeg" med en umettelig appetitt for "ikke-jeg". Han gjengir alltid og forklarer i bilder som er mer levende enn livet selv, som alltid er ustabilt og flyktig. | ||
== Litteratur == | == Litteratur == | ||
Revisjonen fra 27. mar. 2020 kl. 15:07
Innhold
Innledning
Charles Pierre Baudelaire (1821-1867) var en kjent dikter, litteratur- og kunstkritiker på 1800-tallet. "The Painter of Modern Life" ble først publisert som "Le peinture de la vie moderne" i Le Figaro, Paris, i 1863. Opprinnelige hadde han skrevet teksten i 1859. I essayet definere han hva han mener er karakteristisk for den "moderne" kunsten på slutten av 1800-tallet. I teksten refereres det ofte til "The Monsieur G.". Dette var en illustrator og akvarellmaler ved navn Constantin Guys (1805-1892). Guys portretterte "det moderne livet". Det er Manet som har fått størst anerkjennelse for dette i ettertid, men Baudelaire var ikke kjent med hans arbeider i samtiden.
C. Baudelaires tanker og argumentasjon hadde stor innflytelse på kunstnere og andre skribenter, også på 1900-tallet.
Denne artikkelen er et sammendrag av essayet, hentet fra "Art Theory in 1815-1900 - An Anthology of Changing Ideas".
Skjønnhet, mote og glede
I dette avsnittet forklarer C. Baudelaire at vi må være mer oppmerksom det som er samtidens kunst. Det er også en verdi i å portrettere skisseringer av væremåte og omstendigheter. Han skriver:(...) and that the minor poets too have something good, solid and delightful to offer; and finaly that however much we may love general beauty, as it is expressed by classical poets and artist, we are no less wrong to neglect particular beauty, the beauty of circumstance and the sketch of manners".Han mener at kunst fra fortidens har sin egen verdi i form av å uttrykke datidens skjønnhet. Samtidig har den en historisk betydning. C. Baudelaire mener at vi også har glede av representasjoner fra egen samtid. Han trekker frem eksempler på klær som ble benyttet under reformasjonen og forklarer at disse er svært vakre, og har en moral og estetisk følelse av sin samtid. Det blir en representasjon av det ideelle selvet på daværende tidspunkt. På en måte blir det en karikatur, på en annen måte blir det stående som antikke statuer.Videre etablerer han en rasjonell og historisk teori av skjønnhet, i kontrast til den akademiske teori og absolutte skjønnhet. Skjønnhet er det han kaller for en dobbel komposisjon, bestående av det som er vanskelig å fastslå, og omstendighetene, som kan være tiden, moten, moralen og følelsene. Uten det andre elementet, vil det første elementet være ute av vår forstand å forstå. Han avslutter kapittelet med følgende setning:
"Consider if you will, the eternally subsisting portion as the soul of art, and the variable elements as its body."
Artisten, verdensmannen, mannen i mengden og barn
I dette kapittelet introduseres vi for Monsieur C.G. Han omtales: "A passionate lover of crowds and incognitos, Monsieur C. G. carries originality to the point of shyness." Denne mannen søker ikke godkjenning av noen, ingen av hans bilder er signert med hans navn, med med hans "blendende sjel". C. Baudelaire mener at et mer passende ord for denne mannen, en artist, er verdensmann. Verdensmannen er en mann som som forstår verdens mysterier og han interesserer seg for hele verden, vil vite og forstå, samt sette pris på alt som skjer. Dette i forhold til artisten som begrenser seg innen for en viss krets, og har visse politiske begrensninger. Det er nysgjerrigheten som er nøkkelen til verdensmannen.
Et annet viktig aspekt er rekonvalesent. Det er som en returnering til barndommen. Barnet ser alt som om det er nytt, og herfra kommer det inspirasjon slik som bare et barn kan ha, i forhold til form og farge. Inspirasjonen sammenlignes med et sjokk som har ettervirkninger i hjernen. For geniet, verdensmannen, har skjøre nerver, ikke svake, som barnet. Geniet har gjenvunnet barndommen, men har samtidig muligheten til å uttrykke seg selv gjennom erfaringer til en voksen mann. Geniet er et "menneske-barn", og det er ingen aspekter ved livet som har blitt foreldet.
Monsieur C. G er en dandy, det vil si at han har innehar det beste, og har en subtil forståelse av hele den moralske mekanismen i denne verden. Han har intensivitet, og en umettelig lidenskap for å se og føle. Dandyen har sett og opplevd mye, og C. Baudelaire beskriver han som en billedlig moralist.
En av hans egenskaper er å bli ett med mengden, og føler seg derfor hjemme uansett hvor han er. Uavhengig og lidenskapelig."(...) to see the world, to be at the centre of the world, and yet to remain hidden from the world - such are a few of the slightest pleasures of those independent, passionate, impartial natures which the tongue can but clumsily define."Han som elsker livet, gjør hele verden til sin familie. Han er et "jeg" med en umettelig appetitt for "ikke-jeg". Han gjengir alltid og forklarer i bilder som er mer levende enn livet selv, som alltid er ustabilt og flyktig.
Litteratur
Baudelaire, Charles. " The Painter of Modern Life". I Art in Theory, 1815-1900, redigert av Charles Harrison, Paul Wood og Jason Gaiger. Oxford: Blackwell Publishing, 1998.
