Forskjell mellom versjoner av «Shaw, G. B. "The Sanity of Art"»
(→Forsvar av den moderne kunsten) |
|||
| (14 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | George Bernard Shaw (1856-1950) var en irsk forfatter, dramatiker og journalist. Han ble født i Dublin, men flyttet til London i en alder av 20 år | + | George Bernard Shaw (1856-1950) var en irsk forfatter, dramatiker og journalist. Han ble født i Dublin, men flyttet til London i en alder av 20 år. Her gjorde han stor suksess med sine omtaler av musikk, bøker, skuespill og kunstutstillinger.<ref>Shaw, "The Sanity of Art", 806.</ref> I 1895 skrev Shaw et essay som respons til Max Nordau's bok ''[[Nordau, M. "Degeneration"|Degeneration]].'' Brevet fikk navnet ''The Sanity of Art,'' og ble sendt til redaktøren av det amerikanske tidsskriftet ''Liberty.'' |
== Sammendrag av "The Sanity of Art" == | == Sammendrag av "The Sanity of Art" == | ||
| + | |||
| + | Shaw beskriver Nordau's bok som 260 000 ord av repetitiv karakter. Boken forteller om det samme, om og om igjen. Budskapet i ''Degeneration'' er i følge Shaw at typiske moderne kunstverk produsert på denne tiden var et produkt av sykdom hos kunsteren.<ref>Ibid.</ref> Sykdom hos kunstneren var igjen et resultat av utmattelse, og et overarbeidet samfunn preget av økt kriminalitet, galskap, selvmord og sykdom.<ref>Ibid., 807</ref> De syke kunstnerne representerte datidens avantgarde. Nordau problematiserer og kritiserer kunsten til avantgarden, og kunstens progresjon.<ref>Nordau, "Degeneration", 798.</ref> | ||
=== Forsvar av den moderne kunsten === | === Forsvar av den moderne kunsten === | ||
| + | Shaw slår hard ned på Nordau's bok i sitt brev til redaktøren av ''Liberty''. Shaw forsvarer den nye kunstbevegelsen som er i ferd med å utvikle seg, og er spesielt opptatt av å beskytte datidens avantarde og "den store kunstneren". Han beskriver dem slik:<blockquote>"The great artist is he who goes a step beyond the demand, and, by supplying works of a higher beauty and a higher interest than have yet been perceived, succeeds after a breef struggle of strangeness, in adding this fresh extension of sense to the heritage of race."<ref>Shaw, "The Sanity of Art", 808.</ref></blockquote>Denne definisjonen av "den store kunstneren", strider med Nordaus tanker om de moderne kunstnerene, som beveger seg bakover i kunstutviklingen, istedet for fremover, slik Shaw beskriver det. | ||
| + | |||
| + | Nordau skriver ikke kun om billedkunst, men også musikk og littereatur. Musikk beskriver han som en uttrykksform med et gitt regelverk. Han sammenlikner musikk med konstruksjonen av en trekant, og skriver at hvem som helst kan mestre komponering av musikk så lenge reglene blir fulgt.<ref>Ibid., 810.</ref> Shaw svarer på denne uttalelsen ved å avslå Nordau's sammenlikning av musikk og matematikk. Han beskriver at den kreative prosessen som leder opp til et ferdig verk, ikke innehar noen regler. Ingen tidligere konstruerte regler kan hjelpe en å uttrykke seg selv. "There is nothing to guide you to the right expression for your thought except your own sense of beauty and fitness".<ref>Ibid.</ref> | ||
| + | |||
| + | Shaw's svar på Nordau's bok, og hans forsvar av den kontemporære kunsten Nordau prøvde å anripe, minsket Nordau's og dermed nazistenes påvirkning på den engelsktalende verden.<ref>Ibid., 806.</ref> | ||
== Litteratur == | == Litteratur == | ||
| + | Nordau, M. "Degeneration". I ''Art in Theory 1815-1900. An Anthology of Changing Ideas,'' redigert av Charles Harrison, Paul Wood og Jason Gaiger, 798-806. Oxford: Blackwell Publishing, 1998. | ||
| + | |||
Shaw, G.B. "The Sanity of Art". I ''Art in Theory 1815-1900. An Anthology of Changing Ideas,'' redigert av Charles Harrison, Paul Wood og Jason Gaiger, 798-806. Oxford: Blackwell Publishing, 1998. | Shaw, G.B. "The Sanity of Art". I ''Art in Theory 1815-1900. An Anthology of Changing Ideas,'' redigert av Charles Harrison, Paul Wood og Jason Gaiger, 798-806. Oxford: Blackwell Publishing, 1998. | ||
| + | |||
| + | === Referanser === | ||
[[Kategori:1870-1900]] | [[Kategori:1870-1900]] | ||
<references /> | <references /> | ||
| + | [[Kategori:Vår 2020 kun2061 4061]] | ||
Nåværende revisjon fra 31. mar. 2020 kl. 22:15
George Bernard Shaw (1856-1950) var en irsk forfatter, dramatiker og journalist. Han ble født i Dublin, men flyttet til London i en alder av 20 år. Her gjorde han stor suksess med sine omtaler av musikk, bøker, skuespill og kunstutstillinger.[1] I 1895 skrev Shaw et essay som respons til Max Nordau's bok Degeneration. Brevet fikk navnet The Sanity of Art, og ble sendt til redaktøren av det amerikanske tidsskriftet Liberty.
Innhold
Sammendrag av "The Sanity of Art"
Shaw beskriver Nordau's bok som 260 000 ord av repetitiv karakter. Boken forteller om det samme, om og om igjen. Budskapet i Degeneration er i følge Shaw at typiske moderne kunstverk produsert på denne tiden var et produkt av sykdom hos kunsteren.[2] Sykdom hos kunstneren var igjen et resultat av utmattelse, og et overarbeidet samfunn preget av økt kriminalitet, galskap, selvmord og sykdom.[3] De syke kunstnerne representerte datidens avantgarde. Nordau problematiserer og kritiserer kunsten til avantgarden, og kunstens progresjon.[4]
Forsvar av den moderne kunsten
Shaw slår hard ned på Nordau's bok i sitt brev til redaktøren av Liberty. Shaw forsvarer den nye kunstbevegelsen som er i ferd med å utvikle seg, og er spesielt opptatt av å beskytte datidens avantarde og "den store kunstneren". Han beskriver dem slik:"The great artist is he who goes a step beyond the demand, and, by supplying works of a higher beauty and a higher interest than have yet been perceived, succeeds after a breef struggle of strangeness, in adding this fresh extension of sense to the heritage of race."[5]Denne definisjonen av "den store kunstneren", strider med Nordaus tanker om de moderne kunstnerene, som beveger seg bakover i kunstutviklingen, istedet for fremover, slik Shaw beskriver det.
Nordau skriver ikke kun om billedkunst, men også musikk og littereatur. Musikk beskriver han som en uttrykksform med et gitt regelverk. Han sammenlikner musikk med konstruksjonen av en trekant, og skriver at hvem som helst kan mestre komponering av musikk så lenge reglene blir fulgt.[6] Shaw svarer på denne uttalelsen ved å avslå Nordau's sammenlikning av musikk og matematikk. Han beskriver at den kreative prosessen som leder opp til et ferdig verk, ikke innehar noen regler. Ingen tidligere konstruerte regler kan hjelpe en å uttrykke seg selv. "There is nothing to guide you to the right expression for your thought except your own sense of beauty and fitness".[7]
Shaw's svar på Nordau's bok, og hans forsvar av den kontemporære kunsten Nordau prøvde å anripe, minsket Nordau's og dermed nazistenes påvirkning på den engelsktalende verden.[8]
Litteratur
Nordau, M. "Degeneration". I Art in Theory 1815-1900. An Anthology of Changing Ideas, redigert av Charles Harrison, Paul Wood og Jason Gaiger, 798-806. Oxford: Blackwell Publishing, 1998.
Shaw, G.B. "The Sanity of Art". I Art in Theory 1815-1900. An Anthology of Changing Ideas, redigert av Charles Harrison, Paul Wood og Jason Gaiger, 798-806. Oxford: Blackwell Publishing, 1998.
