Forskjell mellom versjoner av «Popkunst 2»
| Linje 7: | Linje 7: | ||
I likhet med USA, dreide det norske kunstfeltet seg mye om det non-figurative og abstrakte uttrykket. De første tekstene om den amerikanske popkunsten oppstod i norske aviser trolig rundt 1963.<ref>Bie Larsen, ''Mottakelsen av den amerikanske popkunsten i Norge'', s. 109.</ref> En av dem var Ada Polak, som ofte skrev om kunstlivet i London for ''Kunst og Kultur''. <ref>Bie Larsen, ''Mottakelsen av den amerikanske popkunsten i Norge'', s. 110.</ref> Her forteller hun om popkunst og dens brudd med de etablerte holdningene av malerkunsten og hvordan den på mange måter ekskluderer deler av sitt publikum. Ved hjelp av populærtkulturens visuelle utrykk kunne kunstnere nå ut til flere folk, gjennom gjenkjennelige bilder og motiver fra hverdagens medier. | I likhet med USA, dreide det norske kunstfeltet seg mye om det non-figurative og abstrakte uttrykket. De første tekstene om den amerikanske popkunsten oppstod i norske aviser trolig rundt 1963.<ref>Bie Larsen, ''Mottakelsen av den amerikanske popkunsten i Norge'', s. 109.</ref> En av dem var Ada Polak, som ofte skrev om kunstlivet i London for ''Kunst og Kultur''. <ref>Bie Larsen, ''Mottakelsen av den amerikanske popkunsten i Norge'', s. 110.</ref> Her forteller hun om popkunst og dens brudd med de etablerte holdningene av malerkunsten og hvordan den på mange måter ekskluderer deler av sitt publikum. Ved hjelp av populærtkulturens visuelle utrykk kunne kunstnere nå ut til flere folk, gjennom gjenkjennelige bilder og motiver fra hverdagens medier. | ||
| − | Amerikansk popkunst ble først vist i Norge i utstillingen «Moderna Museet besøker Oslo» på Kunstnernes Hus i 1966.<ref>Bie Larsen, ''Mottakelsen av den amerikanske popkunsten i Norge'', s. 114.</ref> Her ble blant annet Andy Warhol, Roy Lichtenstein og Marcel Duchamps «readymades» | + | Amerikansk popkunst ble først vist i Norge i utstillingen «Moderna Museet besøker Oslo» på Kunstnernes Hus i 1966.<ref>Bie Larsen, ''Mottakelsen av den amerikanske popkunsten i Norge'', s. 114.</ref> Her ble blant annet Andy Warhol, Roy Lichtenstein og Marcel Duchamps «readymades» utstilt.<ref>Bie Larsen, ''Mottakelsen av den amerikanske popkunsten i Norge'', s. 114.</ref> |
=== Kjartan Slettemarks ''Multi (fra serien Nixon-emaljer)'' === | === Kjartan Slettemarks ''Multi (fra serien Nixon-emaljer)'' === | ||
Revisjonen fra 28. sep. 2020 kl. 15:40
Popkunst er en kunstbevegelse som oppstod på slutten av 1950-tallet i England og USA. Verkene i denne retningen oppleves som en motreaksjon på det abstrakte kunstutrykket som dominerte kunstfeltet i USA på 1940-50 tallet, og bruker motiver fra populærkultur som feks. Tegneserier, reklame, masseproduserte produkter og andre temaer tatt fra forbrukersamfunnet.
Kunstretningen utfordrer kreativitet og holdningene til den såkalte «høykunsten», og tar i bruk motiver og ideer fra det kommersielle og det økende forbruket hos mennesket i samtiden. Hverdagslige objekter ble fremstilt som kunstverk i seg selv, og fotografier og kjente motiver ble brukt i en annen setting, for å skape et nytt uttrykk og en ny mening.
Popkunst i Norge
I likhet med USA, dreide det norske kunstfeltet seg mye om det non-figurative og abstrakte uttrykket. De første tekstene om den amerikanske popkunsten oppstod i norske aviser trolig rundt 1963.[1] En av dem var Ada Polak, som ofte skrev om kunstlivet i London for Kunst og Kultur. [2] Her forteller hun om popkunst og dens brudd med de etablerte holdningene av malerkunsten og hvordan den på mange måter ekskluderer deler av sitt publikum. Ved hjelp av populærtkulturens visuelle utrykk kunne kunstnere nå ut til flere folk, gjennom gjenkjennelige bilder og motiver fra hverdagens medier.
Amerikansk popkunst ble først vist i Norge i utstillingen «Moderna Museet besøker Oslo» på Kunstnernes Hus i 1966.[3] Her ble blant annet Andy Warhol, Roy Lichtenstein og Marcel Duchamps «readymades» utstilt.[4]
