Forskjell mellom versjoner av «Erik Werenskiold - Liti Kjersti»
(→Liti Kjersti i litteraturen) |
(→Kunsthistorisk plassering) |
||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
=== ''Liti Kjersti'' i litteraturen === | === ''Liti Kjersti'' i litteraturen === | ||
| − | Det er lite som er skrevet om verket Liti Kjersti. En grunn til det kan være at verket ikke regnes som hans viktigste. De som har omtalt det er Leif Østby, Torstein Svefelt og Håkon Stenstadvold. Østby spør seg hva som kan ha vært begrunnelsen for hvorfor Werenskiold valgte akkurat dette motivet da han skulle dekorere spisestuen til Nansen. Han hevder at Liti Kjersti er em av våre vakreste og mest kjente folkeviser. Den inneholder også et tredelt handlingsforløp som passet til de tre feltene som skulle dekoreres på Polhøgda.<ref>Østby, ''Werenskiold'', 205.</ref> Videre har selve rommet dekor og ornamenter rundt vinduer og dører i en stil gir assosiasjoner til middelalder. Torstein Svetfelt mente at Werenskiold var opptatt av middelalder ornamentikk. Han hevdet at middelalder ornamentikk var fast, bredt og sterkt, mens det moderne følt ut og var slapt og svakt. | + | Det er lite som er skrevet om verket Liti Kjersti. En grunn til det kan være at verket ikke regnes som hans viktigste. De som har omtalt det er Leif Østby, Torstein Svefelt og Håkon Stenstadvold. Østby spør seg hva som kan ha vært begrunnelsen for hvorfor Werenskiold valgte akkurat dette motivet da han skulle dekorere spisestuen til Nansen. Han hevder at Liti Kjersti er em av våre vakreste og mest kjente folkeviser. Den inneholder også et tredelt handlingsforløp som passet til de tre feltene som skulle dekoreres på Polhøgda.<ref>Østby, ''Werenskiold'', 205.</ref> Videre har selve rommet dekor og ornamenter rundt vinduer og dører i en stil gir assosiasjoner til middelalder. Torstein Svetfelt mente at Werenskiold var opptatt av middelalder ornamentikk. Han hevdet at middelalder ornamentikk var fast, bredt og sterkt, mens det moderne følt ut og var slapt og svakt. |
=== Kunsthistorisk plassering === | === Kunsthistorisk plassering === | ||
Revisjonen fra 19. apr. 2017 kl. 16:26
Innhold
Liti Kjersti og Erik Werenskiold
I spisesalen til Fridtjof Nansens villa Polhøgda på Lagåsen, Lysaker henger bildet Liti Kjersti. Bildet er en del av en frise bestående av tre deler. Frisen ble malt rett på veggen i tidsrommet 1902-1907. Werenskiold fikk hjelp av Wold-Thorne til å male frisen. Liti Kjersti viser et fargerikt, høstlig landskap med fjell, skog og vann. I forgrunnen ser vi to skikkelser komme ridende, en kvinne og en mann på hver sin hest. De blir tatt imot av en flokk med barn i ulik alder. De ulike figurene er fremstilt enten frontalt eller i profil. Bildet inneholder dekorative elementer som gjentagende former, mønster og farger.
Erik Werenskiold (1855-1938) var født i Eidskog, og var maler og tegner. Han er kjent for illustrasjonene til Asbjørnsen og Moes norske folkeeventyr og Snorres kongesagaer. Av hans malerier er det spesielt Telemarksjenter (1883), En bondebegravelse (1883-85) samt hans mange portretter han er kjent for. Werenskiold gikk på Den kongelige Tegneskole i Kristiania, og senere på Kunstakademiet i München. I løpet av karrieren hadde han flere perioder der han bodde i Paris. Hans forbilder var mange, og endret seg i takt med den utviklingen han selv hadde. De forbilder som bør nevnes er: Courbet, Bonnat, van Gogh, Cézanne.[1]
Liti Kjersti i litteraturen
Det er lite som er skrevet om verket Liti Kjersti. En grunn til det kan være at verket ikke regnes som hans viktigste. De som har omtalt det er Leif Østby, Torstein Svefelt og Håkon Stenstadvold. Østby spør seg hva som kan ha vært begrunnelsen for hvorfor Werenskiold valgte akkurat dette motivet da han skulle dekorere spisestuen til Nansen. Han hevder at Liti Kjersti er em av våre vakreste og mest kjente folkeviser. Den inneholder også et tredelt handlingsforløp som passet til de tre feltene som skulle dekoreres på Polhøgda.[2] Videre har selve rommet dekor og ornamenter rundt vinduer og dører i en stil gir assosiasjoner til middelalder. Torstein Svetfelt mente at Werenskiold var opptatt av middelalder ornamentikk. Han hevdet at middelalder ornamentikk var fast, bredt og sterkt, mens det moderne følt ut og var slapt og svakt.
Kunsthistorisk plassering
Ikonografien til motivet er hentet fra en norsk folkevise, nedskrevet av Moltke Moe i 1890.[3] Det finnes ulike tolkninger av folkevisa og selve handlingen. I denne versjonen blir Liti Kjersti forført av alvekongen og får barn med han. En dag kommer han for å hente henne for at hun skal leve med han i berget. Han gir henne en glemselsdrikk som gjør at hun glemmer hvor hun kommer fra og hvem hun er. Det er denne vinklingen som Werenskiold har valgt å fremstille som en frise i spisestuen til Nansen.
Kunsten i Norge rundt 1900-tallet
Litteraturliste
Werenskiold, Marit. “Erik Werenskiold” Norsk biografisk leksikon online, oppsøkt 19.04.2017. https://nbl.snl.no/Erik_Werenskiold
Stenstadvold, Håkon. Idekamp og stilskifte i norsk malerkunst: 1900-1919. Oslo: Brun. 1946.
Svefelt, Torsten. Erik Werenskiold. Oslo: Cappelen, 1947.
Østby, Leif. Erik Werenskiold. Oslo: Grøndahl Dreyer, 1993.
Østby, Leif. "Erik Werenskiold". Norsk kunstnerleksikon online. Oppsøkt 18.04.17. https://nkl.snl.no/Erik_Werenskiold
Referanser
- ↑ Norsk biografisk leksikon online, s.v. “Erik Werenskiold”, av Marit Werenskiold, oppsøkt 19.04.2017. https://nbl.snl.no/Erik_Werenskiold
- ↑ Østby, Werenskiold, 205.
- ↑ Dokumentasjonsprosjektet, ballader. Liti Kjersti og bergekongen.http://www.dokpro.uio.no/ballader/tekster_html/a/a054_085_fnote.html#sluttnote
