Forskjell mellom versjoner av «Jung, C.G. "On the Concept of the 'Archetype'" 1»
m (→Primære bilder.) |
m |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | Carl Gustav Jung (1875-1961) hadde sammen med andre prominente psykoanalytikere som Sigmund Freud (1856-1939) og Jacques Lacan (1901-1981) stor påvirkning på den modernistiske kunsten. Med sitt fokus på det underbevisste manifesterte psykoanalysen seg først tydeligst blant surrealistene, men ble senere også svært viktig for feministisk teori og kunst. Det som skiller seg ved Jungs gren av psykoanalysen er hans teori om at det finnes en kollektiv underbevissthet.<ref name=":0">Jung C. G i Harrison, Charles, and Paul Wood. ''Art in Theory : 1900-1990 : An Anthology of Changing Ideas''. Oxford: Blackwell, 1992. s. 378-379</ref> | + | Carl Gustav Jung (1875-1961) hadde sammen med andre prominente psykoanalytikere som Sigmund Freud (1856-1939) og Jacques Lacan (1901-1981) stor påvirkning på den modernistiske kunsten. Med sitt fokus på det underbevisste manifesterte psykoanalysen seg først tydeligst blant surrealistene, men ble senere også svært viktig for feministisk teori og kunst. Det som skiller seg ved Jungs gren av psykoanalysen er hans teori om at det finnes en kollektiv underbevissthet.<ref name=":0">Jung C. G i Harrison, Charles, and Paul Wood. ''Art in Theory : 1900-1990 : An Anthology of Changing Ideas''. Oxford: Blackwell, 1992. s. 378-379</ref> |
=== Kollektiv underbevissthet. === | === Kollektiv underbevissthet. === | ||
Revisjonen fra 15. feb. 2021 kl. 12:57
Carl Gustav Jung (1875-1961) hadde sammen med andre prominente psykoanalytikere som Sigmund Freud (1856-1939) og Jacques Lacan (1901-1981) stor påvirkning på den modernistiske kunsten. Med sitt fokus på det underbevisste manifesterte psykoanalysen seg først tydeligst blant surrealistene, men ble senere også svært viktig for feministisk teori og kunst. Det som skiller seg ved Jungs gren av psykoanalysen er hans teori om at det finnes en kollektiv underbevissthet.[1]
Kollektiv underbevissthet.
Freuds tanker om det ubevisste gikk i korte trekk ut i på at det det var en del av psyken vår som inneholdt de glemte og undertrykte tankene. Jung mener det er mer ved underbevisstheten enn som så. I tillegg til det underbevisste som er formet av den enkeltes erfaringer, noe Jung kaller den personlige underbevisstheten, argumenterer Jung for at vi også har et dypere lag som er en felles underbevissthet. Dette dypeste laget i vår bevissthet er universell og uavhengig av sosiale og kulturelle faktorer. Innholdet i denne dypeste kollektivet underbevisstheten kaller Jung for Arketyper.[1]
Primære bilder.
Jung argumenter for at det ikke finnes noen essensiell forskjell på mennesket og andre levende vesener. Mennesket har også distinkte egenskaper som gjør at vi kan kategoriseres logisk under vår art. Videre mener han at det derfor må være noe nedarvet “menneskelig” som finnes tilstede i alle mennesker og at dette altså er den kollektive underbevisstheten. Arketypene i den kollektive underbevissthet forholder seg som primære “bilder” og spesielt gjennom kreativitet og fantasi kan disse bildene bli synlige. De primære bildenes manifestasjon og hvordan representerer seg kan farges av ytre faktorer men det er en kjerne som alltid stammer fra den kollektive underbevissthet.[2]
