Forskjell mellom versjoner av «Erik Werenskiold - Liti Kjersti»

Revisjonen fra 20. apr. 2017 kl. 15:06

Erik Werenskiold, Liti Kjersti, 1902-07, frise Polhøgda.

Liti Kjersti og Erik Werenskiold

I spisesalen til Fridtjof Nansens villa Polhøgda på Lagåsen, Lysaker henger bildet Liti Kjersti. Bildet er en del av en frise bestående av tre deler. Frisen ble malt rett på veggen i tidsrommet 1902-1907. Werenskiold fikk hjelp av Oluf Wold-Thorne til å male frisen. Liti Kjersti viser et fargerikt, høstlandskap. I bakgrunnen ser vi fjell og dal, og en skikkelse som kan minne om et troll. I mellomsjiktet vises en rekke av bjørketrær med en gjentagende form i kronen. Fargetonene er oransje, gult, grønt. Videre ser vi et myrlandskap i de samme høstfarger, med innslag av noen rosa blomster. Vi ser også et vann midt i landskapet, i en isblå farge. I forgrunnen ser vi to skikkelser komme ridende, en kvinne og en mann på hver sin hest. De blir tatt imot av en flokk med barn i ulik alder, og med ulike farger på klærne. De ulike figurene er fremstilt enten frontalt eller i profil. Liti Kjersti sitter på en hvit hest og har rød kappe. Hun holder hendene på magen, eller brystet. Seletøyet på hestene er dekorativ ornamentikk. Det samme har den nederste kanten på kjolen til Liti Kjersti. Bildet inneholder dekorative elementer som gjentagende former, mønster og farger. Penselstrøkene er korte og paralelle, og kan spores til Cézanne.

Erik Werenskiold (1855-1938) var født i Eidskog, og var maler og tegner. Han er kjent for illustrasjonene til Asbjørnsen og Moes norske folkeeventyr og Snorres kongesagaer. Av hans malerier er det spesielt Telemarksjenter (1883), En bondebegravelse (1883-85) samt hans mange portretter han er kjent for. Werenskiold gikk på Den kongelige Tegneskole i Kristiania, og senere på Kunstakademiet i München. I løpet av karrieren hadde han flere perioder der han bodde i Paris. Hans forbilder var mange, og endret seg i takt med den utviklingen han selv hadde. De forbilder som bør nevnes er: Courbet, Bonnat, van Gogh, Cézanne.^[1]Werenskiold oppdaget ikke Cézanne før i 1908, men mye tyder på at han allerede var kjent med den stilen fra før, og at oppdagelsen av verkene til Cézanne kun ble en bekreftelse for en stil som Werenskiold allerede hadde kommet frem til å egenhånd.^[2]

Liti Kjersti i litteraturen

Det er lite som er skrevet om verket Liti Kjersti. En grunn til det kan være at verket ikke regnes som hans viktigste. De som har omtalt det er Leif Østby, Torstein Svefelt og Håkon Stenstadvold. Østby spør seg hva som kan ha vært begrunnelsen for hvorfor Werenskiold valgte akkurat dette motivet da han skulle dekorere spisestuen til Nansen. Han hevder at Liti Kjersti er en av våre vakreste og mest kjente folkeviser. Den inneholder også et tredelt handlingsforløp som passet til de tre feltene som skulle dekoreres på Polhøgda.^[3] Videre har selve rommet dekor og ornamenter rundt vinduer og dører i en stil som gir assosiasjoner til middelalderen.

Torstein Svetfelt mente at Werenskiold var opptatt av middelalder ornamentikk. Han hevdet at middelalder ornamentikken var fast, bred og sterk, mens det moderne fløt ut og var slapt og svakt. Det er en slik dekorativ stil med tilknytning til gammel norsk folkekunst Werenskiold har nådd frem til i frisen av Liti Kjersti. Werenskiold arbeidet delvis i en genre som samtidig ble dyrket av Gerhard Munthe og Wold-Thorne.^[4]

Håkon Stenstadvold hevder at hver figur er tegnet etter modeller. Disse studiene finnes i Nasjonalmuseets samling. Videre sier han at Liti Kjersti sitter med fanget rett mot oss på hesten som vi ser i profil. Skyggene er redusert til et minimum, slik at all romdybde forsvinner. Liti Kjersti sin kropp ser for kort ut og hesten som et lavt relieff. Werenskiold var opptatt av flaten, men vet ikke hvordan han skal beskrive dybdeforholdene.^[5]

Som vi ser fokuserer de tre på forskjellige elementer ved verket Liti Kjersti. Østby er opptatt av begrunnelsen for valget av motiv og plasseringen i rommet. Svetfelt fokuserer på den dekorative stilen og middelalder ornamentikken, mens Stenstadvold er opptatt av det formale i motivet. Noen klar uenighet eller enighet om fremstillingen av verket er vanskelig å lese, snarere forskjellig fokus.

Ikonografi og formuttrykk

Ikonografien til motivet er hentet fra en norsk folkevise, nedskrevet av Moltke Moe i 1890.^[6] Det finnes ulike tolkninger av folkevisa og selve handlingen. I denne versjonen blir Liti Kjersti forført av alvekongen og får barn med han. En dag kommer han for å hente henne for at hun skal leve med han i berget. Han gir henne en glemselsdrikk som gjør at hun glemmer hvor hun kommer fra og hvem hun er. Det er denne vinklingen som Werenskiold har valgt å fremstille som en frise i spisestuen til Nansen.

Kunsten i Norge rundt 1900-tallet

Den dekorative kunsten ble en dominerende retning i Norge fra 1900-tallet og fremover, og lever videre over i modernismen. I mange andre steder i Europa utvikles nye retninger som kubismen og det abstrakte maleri, ved Picasso og Braque. I Norge blir kunstnerne værende ved det dekorative som stilretning. Man kan si at denne blir den dominerende på mange måter helt frem til 1960-tallet. Den dekorative stilen tar primært hensyn til et bilde som flate, og får liv i denne flaten ved hjelp av farge og ornament. Denne retningen vokser ut av Wold-Thorne og Munthe.

Litteraturliste

Malmanger, Magne. Norsk kunstdebatt ved modernismens terskel. Fra "erindringens kunst" til "det dekorative". Kunst og kulturs serie nr. 1. Universitetsforlaget: Oslo. 1985.

Stenstadvold, Håkon. Idekamp og stilskifte i norsk malerkunst: 1900-1919. Oslo: Brun. 1946.

Svefelt, Torsten. Erik Werenskiold. Oslo: Cappelen, 1947.

Østby, Leif. Erik Werenskiold. Oslo: Grøndahl Dreyer, 1993.

Østby, Leif. "Erik Werenskiold". Norsk kunstnerleksikon online. Oppsøkt 18.04.17. https://nkl.snl.no/Erik_Werenskiold

Werenskiold, Marit. “Erik Werenskiold” Norsk biografisk leksikon online, oppsøkt 19.04.2017. https://nbl.snl.no/Erik_Werenskiold

Referanser

1. ↑ Norsk biografisk leksikon online, s.v. “Erik Werenskiold”, av Marit Werenskiold, oppsøkt 19.04.2017. https://nbl.snl.no/Erik_Werenskiold
2. ↑ Malmanger, Norsk kunstdebatt ved modernismens terskel, 37.
3. ↑ Østby, Werenskiold, 205.
4. ↑ Svetfelt, Werenskiold, 17.
5. ↑ Stenstadvold, Idekamp og stilskifte i norsk malerkunst: 1900-1919, 103.
6. ↑ Dokumentasjonsprosjektet, ballader. Liti Kjersti og bergekongen.http://www.dokpro.uio.no/ballader/tekster_html/a/a054_085_fnote.html#sluttnote