Forskjell mellom versjoner av «Jung, C.G. "On the Concept of the 'Archetype'" 2»

Revisjonen fra 7. apr. 2021 kl. 11:59

Hva Jung gjennomgår i teksten er det han velger å kalle det kollektive underbevisste. For å forstå hva dette innebærer gjør han en distinksjon mellom det han kaller den personlige og det kollektive delen av det underbevisste. Slik deler Jung inn det underbevisste i forhold til individet. Den personlige delen av det underbevisste er i hovedsak bestående av våre personlige opplevelser, som glemte og undertrykte aspekter, som kan knyttes til vår subjektive oppfattelse av virkeligheten. Dette tar som regel form i følelser og andre indre sensasjoner som mest av alt er knyttet til en eksplisitt subjektiv erfaring. I likhet ved Freud deler Jung oppfattelsen at det underbevisste er seksuelt, men for Jung er dette kun en del av hva han anser for å være en større helhet. Han forklarer at denne delen av det underbevisste hviler på en annen form for underbevissthet. Jung mener at det finnes noe dypere , en del av oss, som er felles for alle mennesker. Han døper dette for det kollektive underbevisste. Videre forklarer han den historiske betydningen av ordet ”kollektive”, og setter ordet i kontekst til Platons ”eidos” og går igjennom esoterisk lærdom hvor ordet ”kollektive” blir brukt . Her blir også ”gud” forstått som ”arketypisk lys”. Dette stemmeroverens med Jungs interesse for alkemi og reiligion. I følge Jung er det kollektive underbevisste noe alle mennesker har til felles med hverandre, en a-priori egenskap, noe vi har medfødt. Det er der i mot svært vanskelig, slik Jung ser det, å forklare eller tolke det underbevisste. Siden all psykisk eksistens (metalt liv) blir definert ved dens evne til bevissthet, er det vanskelig å forstå eller vri hodet sitt rundt det som er underbevisst, siden det er utenfor vår egen daglige kapasitet knyttet til bevissthet. Det kollektive underbevisste eksisterer uten innhold, kun i forstand at man kan si at det har en form. Formens innhold er noe som senere finner sted i det formen går fra underbevisst til bevisst. Altså så tar det kollektive underbevisste form av oss og våres egen forståelse av dem. Dette understreker Jung gjennom å forklare at det kollektive underbevisste er noe som får form, med at det kjennetegnes av det faktum at det kan ta form, at det kan finne sted. Slik sammenligner han det med krystalliseringen av diverse materialer. Ved at det er et resultat av hvordan molekyler står i forhold til hverandre som kjennetegner krystall-formen, og ikke nødvendigvis materialet hvor krystallen finner sted. På lignende vis så er det mulig å finne bevis på det kollektive underbevisste gjennom dens evne til å ta form i tid og rom. Dette er noe en kan observere i folkefortellinger, i myter og religion, men også våre drømmer.

Begrunnelsen for at jeg har valgt Vårbilde av Arne Ekeland for denne skriveoppgaven er følgende. Det er stort kunstverk på 300x200 cm. Jeg har ikke vært i nærheten av kunstverket og kunnet se det på egenhånd, men størrelsen kan gi kunstneren mer flate å arbeide med. Som jeg synes er mulig å se i kunstverket, siden det er mye som skjer i bildet. Bakerst kan en se bakker og berg, grønne og grå, foran det kan jeg se en by i bakgrunnen, et kirketårn mot venstre og bebyggelser. Mot midten ser jeg hva som kan ligne på hus, nærmest et boligfelt, og mot høyre ser jeg stikker fjellene frem. Til høyre er det hav, og dette vannet er det som skiller forgrunnen og bakgrunnen. Menneskene som er fremstilt som marmorfigurer ser rene og klare ut i sine uttrykk. De blir fremstilt som en gruppe, selv om det er tydelig at de har sine aktiviteter som de hengir seg til. Jeg forstår det som at de bor i byen man kan se i bakgrunnen, og det ser ut som at aktivitetene de holder på med er knyttet til utbyggelsen av byen. Dette skjer i bakgrunnen av hva en ser fremst i bildet. Rundt dem på bakken er det plassert ulike typer objekter som vaser, kopper, og spader. Som kan ligne på redskaper som blir brukt i sammenheng av planting av blomster og arbeid med jorden. Man kan også se et av menneskene holde på med en plante, eller et korn. Her kan man se voksne som steller og leker med barn. Det er en liten kjønnsdeling i maleriet, hvor det er mennene som bygger og konstruerer, og kvinnene som planter jorden, og steller barn. Jeg tolker dette i forhold til konstrukive tendenser, både i arbeid med materialer, men også med såing og innhenting av korn, fruktbarhet, og barn.

Kunstverk og artikkel fra pensum Sammenhengen mellom Arne Ekelands Vårbilde og C. G. Jungs artikkel On the concept of the archetype kan sies å være oppsummert i det at de tar for seg det allmenne og det kollektive. Både artikkelen og kunstverket understreker noe universelt med mennesket, og viser til et slags fellesskap, mennesker i mellom. Menneskene i maleriet er strippet av hva en kan kalle subjektivitet, det at vi får ikke en klar idé om dem som enkeltindivider, men heller hvordan de er like hverandre, deres interaksjoner, og hva de gjør for fellesskapet. Kunstverket viser også til fruktbarhet, og jorden, røttene våre, og samhold mellom mennesker. Man kan si at kunstverket viser til noe arketypisk med menneskene, og dem fremstiller dem som lyse og glatte, med klare trekk og god holdning. På en måte så er maleriet til Ekeland ganske drømmeaktig. Menneskene i maleriet har nesten ikke klær, med unntak av noen tøystriper slengt rundt halsen og armene til to av figurene i forgrunnen. Vann har en stor del av maleriet. Noe som kan gi assosiasjoner til det som gir liv og som er nødvendig for å opprettholde livet. Kopper og vaser er også synlig i maleriet, som understreker vannets symbolske betydning for mennesket, et daglig behov vi alle deler. Menneskene er avbildet som lyse skikkelser med lyse skygger, som får en til å trekke assosiasjoner til en av Jungs forklaringer for betydningen av det kollektive underbevisste, og Gud, som ”archetypical light”. Som kan også trekkes assosiasjoner ved siden maleriet bærer preg av å lys i sin bruk av farger, som videre får en til å assosiere med dagslys og bevissthet.

Litteratur

Her settes hele oppføringen opp - bruk chicago-malen.

Referanser