Forskjell mellom versjoner av «Jung, C.G. "On the Concept of the 'Archetype'" 2»

Fra hf.ifikk.norskbilledkunst
Hopp til: navigasjon, søk
(→‎Litteratur)
 
(9 mellomliggende revisjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
 +
[[Kategori:1900-1945]]
 +
[[Kategori:Vår 2021 kun2062 4062]]
  
−
[[Kategori:1900-1945]]
+
== Om Jung ==
−
[[Kategori:Vår 2021 kun2062 4062]] 
+
Carl Jung (1876-1961) var en sveitsisk psykolog og psykoanalytiker. Mellom 1895 og 1900 studerte han ved universitetet i Basel, hvor Nietzsche hadde undervist tidligere som professor i filologi. I 1900 flyttet Jung til Zürich og startet å jobbe på mentalsykehuset i Burghölzli under legen Eugen Bleuler. Det var gjennom Blueuler at Jung kom i kontakt med Freud. Fra 1900-1912 arbeidet Freud og Jung sammen og var både kollegaer og venner. Deres vennskap surnet etter publiseringen av Jung's bok Psychology of the Unconscious (1912), hvor Jung stiller spørsmål ved Freuds teorier. 
 +
 
 +
== Det Personlig Underbevisste ==
 +
Jung's forståelse av underbevisstheten leder ham til gjøre to distinksjoner. Den ene delen er den han kaller for det personlig underbevisste. Denne delen av underbevisstheten er i hovedsak bestående av våre personlige opplevelser, som glemte og undertrykte aspekter, som kan knyttes til vår subjektive oppfattelse av virkeligheten. Disse aspektene tar som regel form, i følge Jung, av indre følelser og sensasjoner som kan knyttes til ens subjektive erfaring. At underbevisstheten var bestående av undertrykte tendenser, som f. eks seksuelle, er noe Jung har til felles med Freud. Både Jung og Freud er derimot i klar opposisjon til hverandre når det kommer til hvilken rolle dette spiller for underbevisstheten. Hvorav Jung var under oppfatning at dette var kun en liten del av hva han selv anså for å være underbevissthetens totalitet. Jung's oppfattelse av underbevisstheten var mer enn kun subjektiv, og var bestående av noe som var felles for alle mennesker. 
  
−
Hva Jung gjennomgår i teksten er det han velger å kalle det kollektive underbevisste. For å forstå hva dette innebærer gjør han en distinksjon mellom det han kaller den personlige og det kollektive delen av det underbevisste. Slik deler Jung inn det underbevisste i forhold til individet. Den personlige delen av det underbevisste er i hovedsak bestående av våre personlige opplevelser, som glemte og undertrykte aspekter, som kan knyttes til vår subjektive oppfattelse av virkeligheten. Dette tar som regel form i følelser og andre indre sensasjoner som mest av alt er knyttet til en eksplisitt subjektiv erfaring. I likhet ved Freud deler Jung oppfattelsen at det underbevisste er seksuelt, men for Jung er dette kun en del av hva han anser for å være en større helhet. Han forklarer at denne delen av det underbevisste hviler på en annen form for underbevissthet. Jung mener at det finnes noe dypere , en del av oss, som er felles for alle mennesker. Han døper dette for det kollektive underbevisste. Videre forklarer han den historiske betydningen av ordet ”kollektive”, og setter ordet i kontekst til Platons ”eidos” og går igjennom esoterisk lærdom hvor ordet ”kollektive” blir brukt . Her blir også ”gud” forstått som ”arketypisk lys”. Dette stemmeroverens med Jungs interesse for alkemi og reiligion.
+
== Det kollektive underbevisste ==
−
I følge Jung er det kollektive underbevisste noe alle mennesker har til felles med hverandre, en a-priori egenskap, noe vi har medfødt. Det er der i mot svært vanskelig, slik Jung ser det, å forklare eller tolke det underbevisste. Siden all psykisk eksistens (metalt liv) blir definert ved dens evne til bevissthet, er det vanskelig å forstå eller vri hodet sitt rundt det som er underbevisst, siden det er utenfor vår egen daglige kapasitet knyttet til bevissthet. Det kollektive underbevisste eksisterer uten innhold, kun i forstand at man kan si at det har en form. Formens innhold er noe som senere finner sted i det formen går fra underbevisst til bevisst. Altså så tar det kollektive underbevisste form av oss og våres egen forståelse av dem. Dette understreker Jung gjennom å forklare at det kollektive underbevisste er noe som får form, med at det kjennetegnes av det faktum at det kan ta form, at det kan finne sted. Slik sammenligner han det med krystalliseringen av diverse materialer. Ved at det er et resultat av hvordan molekyler står i forhold til hverandre som kjennetegner krystall-formen, og ikke nødvendigvis materialet hvor krystallen finner sted. På lignende vis så er det mulig å finne bevis på det kollektive underbevisste gjennom dens evne til å ta form i tid og rom. Dette er noe en kan observere i folkefortellinger, i myter og religion, men også våre drømmer.  
+
[[Fil:Slide041.jpg|miniatyr|Slik ser Jung for seg at menneskesinnet er inndelt ]]
 +
I sin undersøkelse av underbevisstheten døper Jung en del av menneskets bevissthet for ''kollektiv.'' Han knytter ordets historiske betydning til gamle Hellas og setter det i sammenheng med Platons ''eidos.'' Hans interesse for alkemi og religion blir også bragt frem ordets betydning, og da spesifikt i ulike forklaringer av ''Gud'', forstått som ''arketypisk lys.'' Jung mener at den delen av underbevisstheten han snakker om er et særpreg som alle mennesker har, og forklarer det som en ''a-priori'' egenskap vi deler som art. Videre forklarer Jung noe av problematikken ved å undersøke og forstå det kollektive underbevisste. Han peker til det faktum at vår (mennesker) forståelse av psykisk eksistens (mentalt liv) er formet og definert ut i fra vår egen bevissthet. Hvilket gjør det ''tricky'' å forstå noe som ikke har de samme kvalitetene. Han forklarer at det kollektive underbevisste eksisterer uten innhold, men har muligheten og evnen til å finne sted innenfor ''tid'' og ''rom.'' Dette gjør at den eneste måten man kan forstå den på er i hvilken grad den har en form. Jung sammenligner det med hvordan krystaller dannes i materialer. At det er et resultat av hvordan molekyler står i forhold til hverandre. Krystaller blir da gjenkjent gjennom dens struktur, og ikke gjennom hvilken stoff den er dannet i. På lignende vis kan en forstå det kollektive underbevisste gjennom at det kan ta form, og at det kan finne sted. Eksempler på dette er myter, folkehistorier, og drømmer.
  
−
Begrunnelsen for at jeg har valgt Vårbilde av Arne Ekeland for denne skriveoppgaven er følgende. Det er stort kunstverk på 300x200 cm. Jeg har ikke vært i nærheten av kunstverket og kunnet se det på egenhånd, men størrelsen kan gi kunstneren mer flate å arbeide med. Som jeg synes er mulig å se i kunstverket, siden det er mye som skjer i bildet. Bakerst kan en se bakker og berg, grønne og grå, foran det kan jeg se en by i bakgrunnen, et kirketårn mot venstre og bebyggelser. Mot midten ser jeg hva som kan ligne på hus, nærmest et boligfelt, og mot høyre ser jeg stikker fjellene frem. Til høyre er det hav, og dette vannet er det som skiller forgrunnen og bakgrunnen.
+
== Om Arne Ekeland ==
−
Menneskene som er fremstilt som marmorfigurer ser rene og klare ut i sine uttrykk. De blir fremstilt som en gruppe, selv om det er tydelig at de har sine aktiviteter som de hengir seg til. Jeg forstår det som at de bor i byen man kan se i bakgrunnen, og det ser ut som at aktivitetene de holder på med er knyttet til utbyggelsen av byen. Dette skjer i bakgrunnen av hva en ser fremst i bildet. Rundt dem på bakken er det plassert ulike typer objekter som vaser, kopper, og spader. Som kan ligne på redskaper som blir brukt i sammenheng av planting av blomster og arbeid med jorden. Man kan også se et av menneskene holde på med en plante, eller et korn. Her kan man se voksne som steller og leker med barn. Det er en liten kjønnsdeling i maleriet, hvor det er mennene som bygger og konstruerer, og kvinnene som planter jorden, og steller barn. Jeg tolker dette i forhold til konstrukive tendenser, både i arbeid med materialer, men også med såing og innhenting av korn, fruktbarhet, og barn.  
+
[[Fil:Standard ekeland arne.jpg|miniatyr|Arne Ekeland Vårbilde (1941) 300x200 cm  
 +
Nasjonalgalleriet
 +
]]
 +
Arne Ekeland (1908-1994) var født i Bøn like Eidsvoll. Hans far var arbeider på flere lokalere sagbruk, men ble ofte sagt opp på grunn av hans rolle provokatør. Dette er noe som Arne arvet fra sin far, og Ekeland blir av mange ansett som en marxistisk kunstner. Et tema han er kjent for en klassekamp og sosial tilværelse, noe som er synlig i hans kunstnerskap.  
  
 +
== Vårbilde (1941) ==
 +
Dette er et kunstverk hvor det skjer mye. Bakerst kan man skimte natur i form av grønne bakker, grå berg, en lyseblå himmel, med hvite skyer. I bakgrunnen mot midten kan man se noe som ligner på hus, nærmest et boligfelt. Mellom byen og menneskene er det et hav malt i blått. Menneskene er fremstilt som marmor og figurerer som rene og klare i sitt uttrykk. I bildet kan man se både menn, kvinner, og barn om hverandre. Kvinnene er lette å kjenne igjen med litt lenger hår og former for lett kledsel, f. eks bånd rundt livet, armene, og forklær. Rundt kvinnene og barna er det utplassert ulike objekter på bakken som vaser, kopper, og spader. Noe som kan minne om redskaper som blir brukt i sammenheng av arbeid med jorden, og planting av blomster. Mennene er fremstilt uten klær, men har andre typer arbeidsoppgaver. De jobber med tyngre redskaper som ser mer ut til å være relatert til konstruksjon, hvor noen av dem bærer tømmer som flyter på elven. Jeg tolker kjønnsdelingen som en form for speiling av samfunnet, men også som ulike former for bidrag til fellesskapet og det kollektive. Kvinnene er knyttet til fruktbarhet og omsorg, hvor mennene gjør tyngre kroppsarbeid. 
  
−
Kunstverk og artikkel fra pensum
+
== Vårbilde (1941) & On the Concept of Archetype (1940) ==
−
Sammenhengen mellom Arne Ekelands Vårbilde og C. G. Jungs artikkel On the concept of the archetype kan sies å være oppsummert i det at de tar for seg det allmenne og det kollektive. Både artikkelen og kunstverket understreker noe universelt med mennesket, og viser til et slags fellesskap, mennesker i mellom. Menneskene i maleriet er strippet av hva en kan kalle subjektivitet, det at vi får ikke en klar idé om dem som enkeltindivider, men heller hvordan de er like hverandre, deres interaksjoner, og hva de gjør for fellesskapet. Kunstverket viser også til fruktbarhet, og jorden, røttene våre, og samhold mellom mennesker. Man kan si at kunstverket viser til noe arketypisk med menneskene, og dem fremstiller dem som lyse og glatte, med klare trekk og god holdning.
+
Sammenhengen mellom Arne Ekelands ''Vårbilde'' (1941) og C. G. Jung's artikkel ''On the concept of the archetype'' (1940) er at både teksten og kunstverket viser til det kollektive, til fellesskapet. Kunstverket i form av samhold og samarbeid, og artikkelen gjennom fellesskap i form av likhet fra et mentalt eller spirituelt syn. Om man skal prøve å trekke noe lærdom fra det så er det utelukkende positivt, i den forstand at både artikkelen og kunstverket ser på hva mennesker har til felles, og ikke hva som gjør oss ulike. Menneskene i maleriet virker ikke negative eller av dårlig ånd på måten de er fremstilt. Man får heller ikke en klar idé om dem som enkeltindivider, men heller hvordan de jobber sammen som en gruppe. Egeland's kunstverk kan virke drømmeaktig, siden de er fremstilt uten genitalia og er minimalt kledd. Maleriet er malt med lyse farger, og fargen blått er noe som går igjen, og står frem. Både i vannet, på himmelen, men også i menneskene. Vann er vitalt for menneskers eksistens, det er noe kunstverket fremstiller. En kan se kopper og vaser, symbol på vann, men også elven som har tømmer flytende på seg. Her har vannet mange betydninger, på en ene siden symboliserer det livet, gjennom vann til planter, vann til mennesker. På den andre siden symboliserer vann det ukjente, i form av elven, transport, og reisen til dødsriket.
−
På en måte så er maleriet til Ekeland ganske drømmeaktig. Menneskene i maleriet har nesten ikke klær, med unntak av noen tøystriper slengt rundt halsen og armene til to av figurene i forgrunnen. Vann har en stor del av maleriet. Noe som kan gi assosiasjoner til det som gir liv og som er nødvendig for å opprettholde livet. Kopper og vaser er også synlig i maleriet, som understreker vannets symbolske betydning for mennesket, et daglig behov vi alle deler. Menneskene er avbildet som lyse skikkelser med lyse skygger, som får en til å trekke assosiasjoner til en av Jungs forklaringer for betydningen av det kollektive underbevisste, og Gud, som ”archetypical light”. Som kan også trekkes assosiasjoner ved siden maleriet bærer preg av å lys i sin bruk av farger, som videre får en til å assosiere med dagslys og bevissthet.
 
  
 
== Litteratur ==
 
== Litteratur ==
−
Her settes hele oppføringen opp - bruk chicago-malen.
+
Bjerke, S, Ø. 2021. ''Arne Ekeland, Norsk kunstnerleksikon, fra snl.no. - hentet 11.04.2021.''
 +
 
 +
Jung, C. G. 2003. "''On the Concept of Archetype." I Art in Theory : 1900-1990 : An Anthology of Changing Ideas, r''edigert av Charles Harrison & Paul Wood, s. 378-380. Oxford: Blackwell.
 +
 
 +
Stevens, A. 2001. ''Jung - A very short introduction. Oxford: University press'' 
  
 
=== Referanser ===
 
=== Referanser ===

Nåværende revisjon fra 11. apr. 2021 kl. 15:11


Om Jung

Carl Jung (1876-1961) var en sveitsisk psykolog og psykoanalytiker. Mellom 1895 og 1900 studerte han ved universitetet i Basel, hvor Nietzsche hadde undervist tidligere som professor i filologi. I 1900 flyttet Jung til Zürich og startet å jobbe på mentalsykehuset i Burghölzli under legen Eugen Bleuler. Det var gjennom Blueuler at Jung kom i kontakt med Freud. Fra 1900-1912 arbeidet Freud og Jung sammen og var både kollegaer og venner. Deres vennskap surnet etter publiseringen av Jung's bok Psychology of the Unconscious (1912), hvor Jung stiller spørsmål ved Freuds teorier.

Det Personlig Underbevisste

Jung's forståelse av underbevisstheten leder ham til gjøre to distinksjoner. Den ene delen er den han kaller for det personlig underbevisste. Denne delen av underbevisstheten er i hovedsak bestående av våre personlige opplevelser, som glemte og undertrykte aspekter, som kan knyttes til vår subjektive oppfattelse av virkeligheten. Disse aspektene tar som regel form, i følge Jung, av indre følelser og sensasjoner som kan knyttes til ens subjektive erfaring. At underbevisstheten var bestående av undertrykte tendenser, som f. eks seksuelle, er noe Jung har til felles med Freud. Både Jung og Freud er derimot i klar opposisjon til hverandre når det kommer til hvilken rolle dette spiller for underbevisstheten. Hvorav Jung var under oppfatning at dette var kun en liten del av hva han selv anså for å være underbevissthetens totalitet. Jung's oppfattelse av underbevisstheten var mer enn kun subjektiv, og var bestående av noe som var felles for alle mennesker.

Det kollektive underbevisste

Slik ser Jung for seg at menneskesinnet er inndelt

I sin undersøkelse av underbevisstheten døper Jung en del av menneskets bevissthet for kollektiv. Han knytter ordets historiske betydning til gamle Hellas og setter det i sammenheng med Platons eidos. Hans interesse for alkemi og religion blir også bragt frem ordets betydning, og da spesifikt i ulike forklaringer av Gud, forstått som arketypisk lys. Jung mener at den delen av underbevisstheten han snakker om er et særpreg som alle mennesker har, og forklarer det som en a-priori egenskap vi deler som art. Videre forklarer Jung noe av problematikken ved å undersøke og forstå det kollektive underbevisste. Han peker til det faktum at vår (mennesker) forståelse av psykisk eksistens (mentalt liv) er formet og definert ut i fra vår egen bevissthet. Hvilket gjør det tricky å forstå noe som ikke har de samme kvalitetene. Han forklarer at det kollektive underbevisste eksisterer uten innhold, men har muligheten og evnen til å finne sted innenfor tid og rom. Dette gjør at den eneste måten man kan forstå den på er i hvilken grad den har en form. Jung sammenligner det med hvordan krystaller dannes i materialer. At det er et resultat av hvordan molekyler står i forhold til hverandre. Krystaller blir da gjenkjent gjennom dens struktur, og ikke gjennom hvilken stoff den er dannet i. På lignende vis kan en forstå det kollektive underbevisste gjennom at det kan ta form, og at det kan finne sted. Eksempler på dette er myter, folkehistorier, og drømmer.

Om Arne Ekeland

Arne Ekeland Vårbilde (1941) 300x200 cm Nasjonalgalleriet

Arne Ekeland (1908-1994) var født i Bøn like Eidsvoll. Hans far var arbeider på flere lokalere sagbruk, men ble ofte sagt opp på grunn av hans rolle provokatør. Dette er noe som Arne arvet fra sin far, og Ekeland blir av mange ansett som en marxistisk kunstner. Et tema han er kjent for en klassekamp og sosial tilværelse, noe som er synlig i hans kunstnerskap.

Vårbilde (1941)

Dette er et kunstverk hvor det skjer mye. Bakerst kan man skimte natur i form av grønne bakker, grå berg, en lyseblå himmel, med hvite skyer. I bakgrunnen mot midten kan man se noe som ligner på hus, nærmest et boligfelt. Mellom byen og menneskene er det et hav malt i blått. Menneskene er fremstilt som marmor og figurerer som rene og klare i sitt uttrykk. I bildet kan man se både menn, kvinner, og barn om hverandre. Kvinnene er lette å kjenne igjen med litt lenger hår og former for lett kledsel, f. eks bånd rundt livet, armene, og forklær. Rundt kvinnene og barna er det utplassert ulike objekter på bakken som vaser, kopper, og spader. Noe som kan minne om redskaper som blir brukt i sammenheng av arbeid med jorden, og planting av blomster. Mennene er fremstilt uten klær, men har andre typer arbeidsoppgaver. De jobber med tyngre redskaper som ser mer ut til å være relatert til konstruksjon, hvor noen av dem bærer tømmer som flyter på elven. Jeg tolker kjønnsdelingen som en form for speiling av samfunnet, men også som ulike former for bidrag til fellesskapet og det kollektive. Kvinnene er knyttet til fruktbarhet og omsorg, hvor mennene gjør tyngre kroppsarbeid.

Vårbilde (1941) & On the Concept of Archetype (1940)

Sammenhengen mellom Arne Ekelands Vårbilde (1941) og C. G. Jung's artikkel On the concept of the archetype (1940) er at både teksten og kunstverket viser til det kollektive, til fellesskapet. Kunstverket i form av samhold og samarbeid, og artikkelen gjennom fellesskap i form av likhet fra et mentalt eller spirituelt syn. Om man skal prøve å trekke noe lærdom fra det så er det utelukkende positivt, i den forstand at både artikkelen og kunstverket ser på hva mennesker har til felles, og ikke hva som gjør oss ulike. Menneskene i maleriet virker ikke negative eller av dårlig ånd på måten de er fremstilt. Man får heller ikke en klar idé om dem som enkeltindivider, men heller hvordan de jobber sammen som en gruppe. Egeland's kunstverk kan virke drømmeaktig, siden de er fremstilt uten genitalia og er minimalt kledd. Maleriet er malt med lyse farger, og fargen blått er noe som går igjen, og står frem. Både i vannet, på himmelen, men også i menneskene. Vann er vitalt for menneskers eksistens, det er noe kunstverket fremstiller. En kan se kopper og vaser, symbol på vann, men også elven som har tømmer flytende på seg. Her har vannet mange betydninger, på en ene siden symboliserer det livet, gjennom vann til planter, vann til mennesker. På den andre siden symboliserer vann det ukjente, i form av elven, transport, og reisen til dødsriket.

Litteratur

Bjerke, S, Ø. 2021. Arne Ekeland, Norsk kunstnerleksikon, fra snl.no. - hentet 11.04.2021.

Jung, C. G. 2003. "On the Concept of Archetype." I Art in Theory : 1900-1990 : An Anthology of Changing Ideas, redigert av Charles Harrison & Paul Wood, s. 378-380. Oxford: Blackwell.

Stevens, A. 2001. Jung - A very short introduction. Oxford: University press

Referanser

Hentet fra «https://wiki.uio.no/hf/ifikk/norskbilledkunst/index.php?title=Jung,_C.G._%22On_the_Concept_of_the_%27Archetype%27%22_2&oldid=5919»