Forskjell mellom versjoner av «Castagnary, J.A. "Naturalism" 3»
(Redigert innledning og skrevet inn mer) |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | "Naturalism" av Jules-Antoine Castagnary er en uferdig anmeldelse av Salong-utstillingen i Paris i 1867, men også en betraktning av Naturalismen. Det samme året ble den store verdensutstillingen holdt på Camp de Mars i Paris. Verdensutstillingen viste frem mye moderne "attraksjoner" og oppfinnelser fra hele verden, noe som fanget publikums oppmerksomhet. Mange dro da heller til verdensutstillingen enn Salong-utstillingen, og J.A. Castagnary skriver i sin uferdige anmeldelse av årets Salong-kunst om hvordan | + | "Naturalism" av Jules-Antoine Castagnary er en uferdig anmeldelse av Salong-utstillingen i Paris i 1867, men også en betraktning av Naturalismen. Det samme året ble den store verdensutstillingen holdt på Camp de Mars i Paris. Verdensutstillingen viste frem mye moderne "attraksjoner" og oppfinnelser fra hele verden, noe som fanget publikums oppmerksomhet. Mange dro da heller til verdensutstillingen enn Salong-utstillingen, og J.A. Castagnary skriver i sin uferdige anmeldelse av årets Salong-kunst om hvordan det ikke kan rettferdiggjøres å avfeie Salong-kunsten, uavhengig av om det var stilt ut store verk det året eller ikke. |
| − | I sin tekst kritiserer Castagnary kunstens tidligere tendens til å lene seg på historie, legender og eventyr, og påstår at fokuset burde ligge ved det "flyktige øyeblikket". Castagnary skriver at det er to nye nevneverdige utviklinger innen Naturalismen: 1. Naturen og mennesket har fått et tydelig skille mellom seg, på lik linje som "landsbygda" og "byen". Castagnary nevner at selv om "naturen" og "mennesket" ikke enda er motsetninger, så vil det ikke ta lang tid før "mannen i byen" ikke lenger assosieres med den såkalte "menneskelige naturen" som hører til landsbygda. 2. En ny forutsetning om at Naturalismen innebærer en "vitenskapelig" objektivitet av det som fremstilles. Dette skiller Naturalismen fra Realisme. | + | I sin tekst kritiserer Castagnary kunstens tidligere tendens til å lene seg på historie, legender og eventyr, og påstår at fokuset burde ligge ved det "flyktige øyeblikket". Castagnary skriver at det er to nye nevneverdige utviklinger innen Naturalismen: 1. Naturen og mennesket har fått et tydelig skille mellom seg, på lik linje som "landsbygda" og "byen". Castagnary nevner at selv om "naturen" og "mennesket" ikke enda er motsetninger, så vil det ikke ta lang tid før "mannen i byen" ikke lenger assosieres med den såkalte "menneskelige naturen" som hører til landsbygda. 2. En ny forutsetning om at Naturalismen innebærer en "vitenskapelig" objektivitet av det som fremstilles. Dette skiller Naturalismen fra Realisme. Fenomenet om "det samtidige" resulterer i en spontanitet uten et element av det poetiske slik det hadde vært tidligere. Bildene fremstiller en "sannhet" på en helt annen måte enn før. |
Den naturalistiske skoen, i følge Castagnary, (påstår) at kunsten gir uttrykk for livet i alle sine forskjellige former, og at dens eneste mening er å reprodusere den naturen og det livet vi ser rundt oss. | Den naturalistiske skoen, i følge Castagnary, (påstår) at kunsten gir uttrykk for livet i alle sine forskjellige former, og at dens eneste mening er å reprodusere den naturen og det livet vi ser rundt oss. | ||
Revisjonen fra 2. mar. 2022 kl. 18:35
"Naturalism" av Jules-Antoine Castagnary er en uferdig anmeldelse av Salong-utstillingen i Paris i 1867, men også en betraktning av Naturalismen. Det samme året ble den store verdensutstillingen holdt på Camp de Mars i Paris. Verdensutstillingen viste frem mye moderne "attraksjoner" og oppfinnelser fra hele verden, noe som fanget publikums oppmerksomhet. Mange dro da heller til verdensutstillingen enn Salong-utstillingen, og J.A. Castagnary skriver i sin uferdige anmeldelse av årets Salong-kunst om hvordan det ikke kan rettferdiggjøres å avfeie Salong-kunsten, uavhengig av om det var stilt ut store verk det året eller ikke.
I sin tekst kritiserer Castagnary kunstens tidligere tendens til å lene seg på historie, legender og eventyr, og påstår at fokuset burde ligge ved det "flyktige øyeblikket". Castagnary skriver at det er to nye nevneverdige utviklinger innen Naturalismen: 1. Naturen og mennesket har fått et tydelig skille mellom seg, på lik linje som "landsbygda" og "byen". Castagnary nevner at selv om "naturen" og "mennesket" ikke enda er motsetninger, så vil det ikke ta lang tid før "mannen i byen" ikke lenger assosieres med den såkalte "menneskelige naturen" som hører til landsbygda. 2. En ny forutsetning om at Naturalismen innebærer en "vitenskapelig" objektivitet av det som fremstilles. Dette skiller Naturalismen fra Realisme. Fenomenet om "det samtidige" resulterer i en spontanitet uten et element av det poetiske slik det hadde vært tidligere. Bildene fremstiller en "sannhet" på en helt annen måte enn før.
Den naturalistiske skoen, i følge Castagnary, (påstår) at kunsten gir uttrykk for livet i alle sine forskjellige former, og at dens eneste mening er å reprodusere den naturen og det livet vi ser rundt oss.
