Forskjell mellom versjoner av «Castagnary, J.A. "Naturalism" 3»

Revisjonen fra 4. mar. 2022 kl. 16:37

"Naturalism" av Jules-Antoine Castagnary er en uferdig anmeldelse av Salong-utstillingen i Paris i 1867, men også en betraktning av Naturalismen. Denne teksten er spesiell fordi den tar for seg hvordan den årlige Salong-utstillingen havnet i skyggen til den spektakulære verdensutstillingen som ble holdt det samme året. Verdensutstillingen ble holdt på Camp de Mars i Paris, og viste frem mye moderne "attraksjoner" og oppfinnelser fra hele verden, noe som fanget publikums oppmerksomhet. Mange dro da heller til verdensutstillingen enn Salong-utstillingen, og J.A. Castagnary gjør seg i denne teksten betraktninger om hvordan mangelen på publikum hos Salongen ikke kunne skyldes at det ikke var stilt ut store verk dette året, men at det heller handlet om selve kunstverdenen og det moderne menneskets forhold til kunst.

I sin tekst kritiserer Castagnary kunstens tidligere tendens til å lene seg på historie, legender og eventyr, og påstår at fokuset burde ligge ved det "flyktige øyeblikket". Castagnary skriver at det er to nye nevneverdige utviklinger innen Naturalismen: 1. Naturen og mennesket har fått et tydelig skille mellom seg, på lik linje som "landsbygda" og "byen". Castagnary nevner at selv om "naturen" og "mennesket" ikke enda er motsetninger, så vil det ikke ta lang tid før "mannen i byen" ikke lenger assosieres med den såkalte "menneskelige naturen" som hører til landsbygda. 2. En ny forutsetning om at Naturalismen innebærer en "vitenskapelig" objektivitet av det som fremstilles. Dette skiller Naturalismen fra Realisme. Fenomenet om "det samtidige" resulterer i en spontanitet uten et element av det poetiske slik det hadde vært tidligere. Bildene fremstiller en "sannhet" på en helt annen måte enn før.

Den naturalistiske skoens er at formål er kunsten skal gi uttrykk for livet i alle sine forskjellige former, og dens eneste mening er å reprodusere den naturen og det livet vi ser rundt oss. Kunstformen blir brukt som en slags form for vitenskap, ettersom at det som avbildes fremstilles på en relativt nøytral måte uten et ekstra element av "poesi". Ett av naturalismens kjennetegn er dens tendens til å fremstille mennesker som et produkt av arv og miljø. Christian Krogh var en av de mest anerkjente billedkunstnerne som arbeidet innen realisme og naturalisme. Hans verker har...

Kroghs verk Garnbinderen (1879) avbilder en eldre mann og en eldre kvinne som sitter i et rom og driver med en form for håndarbeid, trolig garnarbeid.