Forskjell mellom versjoner av «Castagnary, J.A. "The Three Contemporary Schools" 4»
(Startet med å skrive teksten + satte inn en illustrasjon.) |
(Skrev inn teksten gjeldende temaet.) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | Billedkunstens formål. | + | === Billedkunstens formål. === |
| − | [[Fil:Frits Thaulow, "Frøensjordet". 1880. Olje på lerret, 56 * 96 cm. Fra en privat samling..jpg|miniatyr]] | + | Den franske kunstkritikeren Jules-Antoine Castagnary (1830-1888) anså Romantismen som den dominerende kunstsjangeren i fransk billedkunst i midten av 1800-tallet og ville finne andre kunstformer som skulle fortrenge Romantismen. Castagnary var mer opptatt av mindre klassiske kanoner innenfor kunsthistorien, som det for eksempel de nederlandske og de spanske kunstnerskolene. Etter at han først besøkte Gustav Courbet i kunstnerens studio i 1860, ble Castagnary en av Courbets største beundrere. Castagnarys konsept av Naturalismen i billedkunst refererte snarere til de landlige motivene av Barbizon-malerne, som Millet og Rousseau, selv om Castagnary, slik som dikteren Charles Baudelaire, mente også at "storbylivet" burde være hovedmotivet i moderne malerkunst. Likevel erkjente kritikeren Naturalismen i maleri som "en del av den sosiale bevisstheten på den tiden.". |
| − | + | ||
| + | Når man tenker på billedkunstens formål, tenker man ofte på at kunstneren skaper sine verk for å uttrykke "Idealet" og "Det skjønne", hvor det første er et følge av kunstnerens samvittighet, plassert i en bestemt kontakt med den ytre verden, mens "Det skjønne" er et abstrakt fenomen som varierer i forskjellige samfunn, sosiale lag etc. Formålet ved billedkunst ligger altså i å uttrykke samfunnet hvor den er produsert og dets prosesser, dets samtid. Slik at et sinn befriet av noen som helst kunnskaper og fordom skal fritt oppfatte maleriet, på den samme måten som verdens mest anerkjente mestrene innenfor billedkunst oppfattet kunstverkene som de skapte. Billedkunsten hjelper dermed for "å eksteriørisere" samfunnet som ikke kan direkte anholde seg selv grunnet sin moralske essens, men som likevel bør være klart over sin tid og virkelighet. | ||
| + | |||
| + | ===== Castagnary om Naturalismen. ===== | ||
| + | <references /> | ||
| + | |||
| + | ==== Referanseliste: ==== | ||
| + | Gaiger, Jason, Charles Harrison, and Paul Wood. ''Art in Theory : 1815-1900 : An Anthology of Changing Ideas''. Oxford: Blackwell, 1998.[[Fil:Frits Thaulow, "Frøensjordet". 1880. Olje på lerret, 56 * 96 cm. Fra en privat samling..jpg|miniatyr]] | ||
| + | |||
[[Kategori:1870-1900]] | [[Kategori:1870-1900]] | ||
[[Kategori:Vår 2022 kun2061 4061]] | [[Kategori:Vår 2022 kun2061 4061]] | ||
Revisjonen fra 11. mar. 2022 kl. 00:25
Billedkunstens formål.
Den franske kunstkritikeren Jules-Antoine Castagnary (1830-1888) anså Romantismen som den dominerende kunstsjangeren i fransk billedkunst i midten av 1800-tallet og ville finne andre kunstformer som skulle fortrenge Romantismen. Castagnary var mer opptatt av mindre klassiske kanoner innenfor kunsthistorien, som det for eksempel de nederlandske og de spanske kunstnerskolene. Etter at han først besøkte Gustav Courbet i kunstnerens studio i 1860, ble Castagnary en av Courbets største beundrere. Castagnarys konsept av Naturalismen i billedkunst refererte snarere til de landlige motivene av Barbizon-malerne, som Millet og Rousseau, selv om Castagnary, slik som dikteren Charles Baudelaire, mente også at "storbylivet" burde være hovedmotivet i moderne malerkunst. Likevel erkjente kritikeren Naturalismen i maleri som "en del av den sosiale bevisstheten på den tiden.".
Når man tenker på billedkunstens formål, tenker man ofte på at kunstneren skaper sine verk for å uttrykke "Idealet" og "Det skjønne", hvor det første er et følge av kunstnerens samvittighet, plassert i en bestemt kontakt med den ytre verden, mens "Det skjønne" er et abstrakt fenomen som varierer i forskjellige samfunn, sosiale lag etc. Formålet ved billedkunst ligger altså i å uttrykke samfunnet hvor den er produsert og dets prosesser, dets samtid. Slik at et sinn befriet av noen som helst kunnskaper og fordom skal fritt oppfatte maleriet, på den samme måten som verdens mest anerkjente mestrene innenfor billedkunst oppfattet kunstverkene som de skapte. Billedkunsten hjelper dermed for "å eksteriørisere" samfunnet som ikke kan direkte anholde seg selv grunnet sin moralske essens, men som likevel bør være klart over sin tid og virkelighet.
Castagnary om Naturalismen.
