Forskjell mellom versjoner av «Diskusjon:Champfleury, J. "The Burial at Ornans" 2»

Nåværende revisjon fra 8. mar. 2022 kl. 13:28

I denne teksten skal jeg se litt på realismen og da spesifikt verket "Albertine på politilegens venteværelse" av Christian Krogh. Jeg skal se på hva realismen er i forbindelse med Christian Krogh sitt verk og hans sosialistiske kunst, og sette det i sammenheng med teksten til Champfleury "The Burial at Ornans"

Christian Kroghs sosiale kunst

Christian Krogh levde fra 1852-1925. Han var maler og forfatter, og utdannet jurist. Han var en fremtredende figur innen naturalismen i 1880 årene i Norge, der han var opptatt av å bruke kunsten til å formidle sosiale problemer i samtiden. Hans to mest kjente bilder innenfor denne stilen er "Albertine på politilegens venteværelse" og "kampen for tilværelsen". Denne retningen blir kalt sosial tendenskunst. Han mente at kunstens oppgave var å skildre samfunnets skjevheter og gripe samtidens mennesker, der han lagde et bilde på tiden. Denne typen kunst skulle ikke bare være for underholdning og estetisk nytelse, men det skulle være et bidrag i samfunnsdebatten.

Champfleury, J. "The Burial at Ornans

i Champfleury sin artikkkel tar han for seg maleriet "Funeral at Ornans" av Gustav Courbet. I teksten kritiserer han de som mener verket er sosialistisk eller som tolker bildet i en sosialistisk retning. Champfleury argumenterer for at verket er et historiemaleri og kritiserer det sosialistiske maleriet som kunstretning. Han forsvarer Courbets verk som et mesterverk.

Funeral at Ornans ble en skandale da det kom og lagde mye ståhei og fikk mye kritikk. kritikken gikk ut på at han hadde malt menneskene stygge, detaljene av rynkete blek hud, føflekker, svette, Samt klærne de hadde på. Han hadde ikke idealisert dem på noen måte. Champfleury sier han malte de ikke stygge, men han har malt dem realistiske. Han malte borgerligheten som dem var der. Champfleury sier at bilde hadde ikke skapt så mye støy om det ikke hadde hatt seriøse kvaliteter. Hansier at kritikken er mer verdifull enn det som bekrefter den. og det er sånn et verk blir en suksess.

Champfleury sier det finnes ikke et snev av sosialisme i verket til Courbet, men at det klassifiseres som et historiemaleri. Courbet har malt en realistisk scene av en begravelse som den var i denne byen. Champfleury kritiserer det sosialistiske maleriet da han sier at et sosialistisk verkvekker oppsikt og lager støy i fem minutter, og så blir det utdatert like raskt når samfunnet endrer seg. Han sier " et maleri som er omgjort til læring ikke lenger er et maleri, det blir en prekestol, som er trist og smertefull å se på da det ikke lenger er noen som preker på det". Heldigvis sier han, at Courbets verk ikke ønsker å lære opp eller har noen form for sosialisme i seg, det er bare en realistisk gjengivelse av en hendelse. Og maleriet er et mesterverk.

Albertine på politilegens venteværelse

I 1880 årene kom sedelighetsfeiden som var en moraldebatt om blant annet prostitusjon. I kunst og litteratur ble prostitusjon et aktuelt og mye brukt tema og Christian Krogh tok og del i debatten da han skrev boken Albertine. Albertine ble skrevet i 1886 og handler kort sagt om Albertine som blir voldtatt av en politimann og ender som prostituert. Boken var en skildring av et sosial problem i samtiden og ble et innlegg i debatten om prostitusjon. Boken ble tatt ned og Christian Krogh fikk bot.

Krogh maler bilde "Albertine på politilegens venteværelse" i 1887. Bildet viser Albertine på venteværelse hos politilegen etter hun har blitt voldtatt. Albertine er malt inn bakerst til venstre i bilde der hun står med politimannen og ser skamfull ut. Venteværelse er også fylt med andre prostituerte kvinner, dette er gjenkjent med klærne de har på som var typisk påkledning for prostituerte i tiden som hinter til skjebnen til Albertine. Verket skapte mye engasjement og kritikk, men ble en stor suksess.