Forskjell mellom versjoner av «Nordkvelle, T. "Fra Japan til Munch" 1»

Fra hf.ifikk.norskbilledkunst
Hopp til: navigasjon, søk
Linje 1: Linje 1:
 
== Introduksjon ==
 
== Introduksjon ==
Trine Nordkvelle bemerker seg sammentreffet mellom veksten av japonisme og Edvard Munch sin utvikling i slutten på 1800-tallet, og i sin artikkel "Fra Japan til Munch" forsøker hun å svare på om nettopp denne importen av japansk kunst hadde noe å si for Edvard Munch sin utvikling. Spesielt, sier hun, er de japanske tresnittene verdt å merke seg, dette i form av deres unike form, figur og komposisjon. For å beskrive dette viser hun innledningsvis til Edvard Munchs ''Harpy''
+
[[Fil:Edvard Munch, Harpy 1899.jpg|miniatyr|'''Ill. 1. Edvard Munch: Harpy, 1899. Litografi, 365 x 320 mm. Munch-Museet. © Munch-museet/Munch-Ellingsen gruppen/BONO 2012.'''|426x426px]]Trine Nordkvelle bemerker seg sammentreffet mellom veksten av japonisme og Edvard Munch sin utvikling i slutten på 1800-tallet, og i sin artikkel "Fra Japan til Munch" forsøker hun å svare på om nettopp denne importen av japansk kunst hadde noe å si for Edvard Munch sin utvikling. Spesielt, sier hun, er de japanske tresnittene verdt å merke seg, dette i form av deres unike form, figur og komposisjon. For å beskrive dette viser hun innledningsvis til Edvard Munchs ''Harpy'' (Ill. 1). Gjennom dette maleriet trekker hun en klar linje til Utagawa Hiroshige sitt tresnitt ''Jûmantsabo.'' Videre leder hun til spørsmålene: Var de japanske tresnittene en betydelig inspirasjonskilde for Munchs billedskapning? Hvordan kom han i kontakt med japanske tresnitt? Og når og hvordan manifesterte inspirasjonen seg i Munchs kunst?<ref>Nordkvelle, ''Fra Japan til Munch'', 30.</ref>
[[Fil:Edvard Munch, Harpy 1899.jpg|miniatyr|'''Ill. 1. Edvard Munch: Harpy, 1899. Litografi, 365 x 320 mm. Munch-Museet. © Munch-museet/Munch-Ellingsen gruppen/BONO 2012.''']]
 
 
 
 
== Sammendrag av artikkelen ==
 
== Sammendrag av artikkelen ==
  
 
=== Japonisme ===
 
=== Japonisme ===
 +
Nordkvelle definerer Japonisme som en utpreget interesse for alt japansk i vestlige land. <ref>Nordkvelle, ''Fra Japan til Munch'', 31.</ref> Etter den politiske isolasjonen Japan hadde opplevd i 200 år, åpnet de landet i 1854. Dette førte til at all kunst produsert i Japan i denne perioden ble sluppet løs, og den vestlige kultur tok det til seg. Kunsten led til enorm inspirasjon både for samlere og kunstnere. Spesielt ble tresnittet tatt opp og studert av kunstnere.
  
=== Om påvirkning ===
+
===Om påvirkning ===
  
 
=== Fra Japan til Christian Krohgs Atelier ===
 
=== Fra Japan til Christian Krohgs Atelier ===
Linje 24: Linje 23:
  
 
== Litteratur ==
 
== Litteratur ==
Nordkvelle, Trine 2012. "Fra Japan til Munch". Kunst og Kultur, nr. 1, 30-43
+
Nordkvelle, Trine 2012. "Fra Japan til Munch". Kunst og Kultur, nr. 1, 30-43. https://www-idunn-no.ezproxy.uio.no/kk/2012/01/art07
  
 
=== Referanser ===
 
=== Referanser ===

Revisjonen fra 20. feb. 2019 kl. 17:06

Introduksjon

Ill. 1. Edvard Munch: Harpy, 1899. Litografi, 365 x 320 mm. Munch-Museet. © Munch-museet/Munch-Ellingsen gruppen/BONO 2012.
Trine Nordkvelle bemerker seg sammentreffet mellom veksten av japonisme og Edvard Munch sin utvikling i slutten på 1800-tallet, og i sin artikkel "Fra Japan til Munch" forsøker hun å svare på om nettopp denne importen av japansk kunst hadde noe å si for Edvard Munch sin utvikling. Spesielt, sier hun, er de japanske tresnittene verdt å merke seg, dette i form av deres unike form, figur og komposisjon. For å beskrive dette viser hun innledningsvis til Edvard Munchs Harpy (Ill. 1). Gjennom dette maleriet trekker hun en klar linje til Utagawa Hiroshige sitt tresnitt Jûmantsabo. Videre leder hun til spørsmålene: Var de japanske tresnittene en betydelig inspirasjonskilde for Munchs billedskapning? Hvordan kom han i kontakt med japanske tresnitt? Og når og hvordan manifesterte inspirasjonen seg i Munchs kunst?[1]

Sammendrag av artikkelen

Japonisme

Nordkvelle definerer Japonisme som en utpreget interesse for alt japansk i vestlige land. [2] Etter den politiske isolasjonen Japan hadde opplevd i 200 år, åpnet de landet i 1854. Dette førte til at all kunst produsert i Japan i denne perioden ble sluppet løs, og den vestlige kultur tok det til seg. Kunsten led til enorm inspirasjon både for samlere og kunstnere. Spesielt ble tresnittet tatt opp og studert av kunstnere.

Om påvirkning

Fra Japan til Christian Krohgs Atelier

Ukiyo-e

Fra Japan til Munch med en mellomlanding i impresjonismen?

Inger som geisha

Skrik

Fra Hiroshige til Munch

Avslutning

Litteratur

Nordkvelle, Trine 2012. "Fra Japan til Munch". Kunst og Kultur, nr. 1, 30-43. https://www-idunn-no.ezproxy.uio.no/kk/2012/01/art07

Referanser

  1. Nordkvelle, Fra Japan til Munch, 30.
  2. Nordkvelle, Fra Japan til Munch, 31.