Forskjell mellom versjoner av «Abstrakt ekspresjonisme 2»
m (ny underoverskrift, ikke skrevet) |
(avsnitt.) |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
===Retningens særpreg og kunstnere === | ===Retningens særpreg og kunstnere === | ||
| − | Nevneverdige navn innenfor den tidlige abstrakte ekspresjonismen er kunstnere som Clyfford Still, Barnett Newman, Jackson Pollock, Mark Rothko og Willem de Kooning, med mer.<ref name=":0" /> | + | Nevneverdige navn innenfor den tidlige abstrakte ekspresjonismen er kunstnere som Clyfford Still, Barnett Newman, Jackson Pollock, Mark Rothko og Willem de Kooning, med mer. I følge en artikkel av Øystein Ustvedt skal Clement Greenberg og Harold Rosenberg forsøkt å definere den abstrakte ekspresjonismens særpreg som malerier i store formater der kunstneren har utført motivet med gestikulerende og ekspressive penselstrøk slik at de ender opp med en tilsynelatende todimensjonal og svært lite mimetisk struktur.<ref name=":0" /> Ustvedt forklarer også at selve fremgangsmåten og maler-teknikken var sentral for kunstnerne i sin bok Ny norsk kunst etter 1990. |
I et essay fra 1962 trekker Clement Greenberg frem Still, Newman og Rothko som spesielt fremtredende pionerer innenfor retningen. Greenberg viser her også til en likhet mellom Kooning sin abstraksjon og den allerede eksisterende kubismen, og forteller så videre hvordan Still, Newmann og Rothko skiller seg ut ved sin fraværende bruk av tydelige penselstrøk og billedoppbygning. Blant disse tre har også Still en egenart Greenberg sammenlikner med Impresjonistenes bruk av fargeflater og fargenes lys til å skape kontraster.<ref>Greenberg, C., "After Abstract Expressionism", s. 785-786</ref> | I et essay fra 1962 trekker Clement Greenberg frem Still, Newman og Rothko som spesielt fremtredende pionerer innenfor retningen. Greenberg viser her også til en likhet mellom Kooning sin abstraksjon og den allerede eksisterende kubismen, og forteller så videre hvordan Still, Newmann og Rothko skiller seg ut ved sin fraværende bruk av tydelige penselstrøk og billedoppbygning. Blant disse tre har også Still en egenart Greenberg sammenlikner med Impresjonistenes bruk av fargeflater og fargenes lys til å skape kontraster.<ref>Greenberg, C., "After Abstract Expressionism", s. 785-786</ref> | ||
Revisjonen fra 6. okt. 2020 kl. 13:02
Abstrakt ekspresjonisme er betegnelsen på en kunstretning som hadde sitt utspring i USA i løpet av andre verdenskrig og i de påfølgende etterkrigsårene. Retningen, som først på slutten av 40-tallet skal ha blitt betegnet av en rekke kunstkritikere, startet i kunstnermiljøer tilknyttet New York og skulle i løpet av tiden mot de sene 50-årene bygge seg opp til å bli en gallionsfigur for moderne amerikansk abstrakt kunst på den vestlige kunstscenen. Den abstrakte ekspresjonismen oppstod mer eller mindre samtidig med den amerikanske regionalismen fra krigsårene, men var i motsetningen til regionalismen søkende innover i menneskets indre fremfor de ytre fysiske omgivelser og realisme.[1]
Retningens særpreg og kunstnere
Nevneverdige navn innenfor den tidlige abstrakte ekspresjonismen er kunstnere som Clyfford Still, Barnett Newman, Jackson Pollock, Mark Rothko og Willem de Kooning, med mer. I følge en artikkel av Øystein Ustvedt skal Clement Greenberg og Harold Rosenberg forsøkt å definere den abstrakte ekspresjonismens særpreg som malerier i store formater der kunstneren har utført motivet med gestikulerende og ekspressive penselstrøk slik at de ender opp med en tilsynelatende todimensjonal og svært lite mimetisk struktur.[1] Ustvedt forklarer også at selve fremgangsmåten og maler-teknikken var sentral for kunstnerne i sin bok Ny norsk kunst etter 1990.
I et essay fra 1962 trekker Clement Greenberg frem Still, Newman og Rothko som spesielt fremtredende pionerer innenfor retningen. Greenberg viser her også til en likhet mellom Kooning sin abstraksjon og den allerede eksisterende kubismen, og forteller så videre hvordan Still, Newmann og Rothko skiller seg ut ved sin fraværende bruk av tydelige penselstrøk og billedoppbygning. Blant disse tre har også Still en egenart Greenberg sammenlikner med Impresjonistenes bruk av fargeflater og fargenes lys til å skape kontraster.[2]
Abstrakt ekspresjonisme blant norske kunstnere
Litteratur
Ustvedt, Ø., (2008) “Norge og den Abstrakte Ekspresjonismen”. Idunn.no. https://www.idunn.no/kk/2008/02/norge_og_den_abstrakte_ekspresjonismen [hentet: 5.10.2020]
Greenberg, C., "After Abstract Expressionism" i Art in Theory 1900-2000, redigert av Harrison, C., Wood, P., s. 785-786, Oxford: Blackwell Publishing, 2003
