Forskjell mellom versjoner av «Simmel, G. "The Metropolis and Mental Life" 1»
| Linje 3: | Linje 3: | ||
[[Fil:Edvard munch aften.jpg|thumb|Edvard Munch, ''Aften på Karl Johan'', 1892. Olje på lerret, 85 x 121 cm. Foto: Dag Fosse/KODE|450x450px]] | [[Fil:Edvard munch aften.jpg|thumb|Edvard Munch, ''Aften på Karl Johan'', 1892. Olje på lerret, 85 x 121 cm. Foto: Dag Fosse/KODE|450x450px]] | ||
| + | == Innledning == | ||
| + | Filosof og sosiolog Georg Simmel (1858-1918) betrakter i essayet ''The Metropolis and Mental Life'' enkeltindividets anstrengelser for å bevare uavhengighet og individualitet i møte med makt, historisk arv/tradisjon og teknikk, som en moderne form for overlevelseskamp ekvivalent med det primitive menneskets kamp for å overleve i naturen. En streben hos individer etter uavhengighet, og motstand mot å bli oppslukt og usynliggjort, erkjennes fra 1700-tallets opplysningstid, via det kapitalistiske arbeidsmarkedets arbeidsdeling og spesialisering, i Nietzsches tenkning, og det er en sosial struktur som også sosialismen forholder seg til. Simmel ser dyptgående problemer oppstått i det moderne liv, og flytter det inn i sin samtidskontekst der individet møter storbyen – Metropolis – og undersøker tilpasninger personligheten gjør overfor utenforstående samfunnskrefter. | ||
[[Kategori:1900-1945]] | [[Kategori:1900-1945]] | ||
[[Kategori:Vår 2021 kun2062 4062]] | [[Kategori:Vår 2021 kun2062 4062]] | ||
Revisjonen fra 17. mar. 2021 kl. 15:22
Georg Simmel (1858-1918) publiserte dette essayet i 1903 som Die Grosstädte und das Geistesleben. Oversettelsen til engelsk bruker metropolis (fra gresk) som vi forstår som en by av signifikant størrelsesmessig og økonomisk betydning i forhold til folketall og dynamikk. Storbyen virker på menneskene med en intens, massiv og uavbrutt strøm av stimuli og inntrykk som står i sterk kontrast til småbyliv og livet på landsbygda, som har en jevnere og langsommere rytme.
Innledning
Filosof og sosiolog Georg Simmel (1858-1918) betrakter i essayet The Metropolis and Mental Life enkeltindividets anstrengelser for å bevare uavhengighet og individualitet i møte med makt, historisk arv/tradisjon og teknikk, som en moderne form for overlevelseskamp ekvivalent med det primitive menneskets kamp for å overleve i naturen. En streben hos individer etter uavhengighet, og motstand mot å bli oppslukt og usynliggjort, erkjennes fra 1700-tallets opplysningstid, via det kapitalistiske arbeidsmarkedets arbeidsdeling og spesialisering, i Nietzsches tenkning, og det er en sosial struktur som også sosialismen forholder seg til. Simmel ser dyptgående problemer oppstått i det moderne liv, og flytter det inn i sin samtidskontekst der individet møter storbyen – Metropolis – og undersøker tilpasninger personligheten gjør overfor utenforstående samfunnskrefter.
