Forskjell mellom versjoner av «Hannah Ryggen - Drømmedød»
Linje 1: | Linje 1: | ||
− | Her | + | |
+ | ==== Verket[rediger | rediger kilde] ==== | ||
+ | Veven ble ferdigstilt i 1936, og er et av de største verkene fra Ryggens mest produktive periode som var mellom 1935 og 1941.<sup>[1]</sup> Veven måler 235 x 271 cm, og består av ull- og lingarn. Verket tilhører Nordenfjelske Kunstindustrimuseum. | ||
+ | |||
+ | Vevens motiv er delt i to, mennesker på den øverste halvdelen, og to ensfargede brune blokker og en svastika-mønstret del på den nedre halvdelen. I den øverste delen sees menneskefigurer bak fengselsgitre på sidene, mens i midten er det tre figurer som tilsynelatende kveler en fjerde figur, som har bena utenfor den mønstrede delen av teppet. | ||
+ | |||
+ | ==== Bakgrunnen for motivet[rediger | rediger kilde] ==== | ||
+ | Som andre verk av Ryggen, slik som ''Etiopia'' fra 1935, er ''Drømmedød'' et svært politisk verk.<sup>[2]</sup> Motivet er basert på de politiske mishandlingen av den tyske skribenten og fredsaktivisten Carl von Ossietzky, som allerede i 1931 anklages for landsforræderi og spionasje.<sup>[3]</sup> Han blir som følge av dette dømt til ett og et halvt års fengsel. Han blir igjen fengslet, i likhet med en rekke andre regimekritikere, etter Riksdagsbrannen i 1933.<sup>[4]</sup> | ||
+ | |||
+ | Ossietzky ble for første gang foreslått som kandidat til Nobels fredspris i 1934, men ble ikke tildelt prisen for 1935 før i 1936.<sup>[3]</sup> Han fikk ikke lov av tyske myndigheter til å reise til Norge for å motta prisen.<sup>[2]</sup> Etter Hitler kom til makten i 1933, ble Ossietzky sendt til konsentrasjonsleir, hvor han pådro seg tuberkulose, og han var fra 1936 til han døde i 1938 under konstant politioppsyn.<sup>[5]</sup> Hans motstandsarbeid ble mye omtalt i norsk presse i 1935 og 1936, og hans fengsling ble et symbol på Det tredje rikets mishandling av opposisjonelle stemmer og kunstnere. <sup>[5]</sup> | ||
+ | |||
+ | ==== Biografi[rediger | rediger kilde] ==== | ||
+ | Hannah Ryggen ble født Hanna Josefina Maria Jönsson i Malmö i Sverige i 1894.<sup>[6]</sup> Etter endt lærerutdanning tok hun som ung voksen tegne- og maletimer hos den danske kunstneren Fredrik Krebs i Lund.<sup>[7]</sup> I 1922 fikk hun stipend for å dra til Dresden og studere maleri. Her traff hun sin kommende ektemann Hans Ryggen, som også var kunstmaler.<sup>[7]</sup> Etter å ha giftet seg i 1923, flyttet de to i 1924 til Hans' hjemsted i Ørlandet i Trøndelag. Det var rundt denne tiden at Hannah Ryggen gjorde overgangen fra maleri til billedvev.<sup>[8]</sup> I Norge har vevkunsten hatt en særs viktig rolle, med dype røtter i folkekunsten. Dens historiske karakter, i tillegg til at det krevder en mer langsommelig prosess, var noe av det som trakk Ryggen mot veving.<sup>[9]</sup> Videre var det en kunstform særlig dominert av kvinner, og Ryggen ville dermed unngå en kjønnsdiskriminerende sammenligning med mannlige kolleger.<sup>[9]</sup> Utfordringen ble da å syneliggjøre billedvev som kunstform likeverdig med maleri og skulptur, og ikke bare som et håndtverk uten kunstnerisk verdi. Sammen med vevkunstner Frida Hansen, som opererte i jugendstil, var Ryggen sentral i arbeidet for å bringe billedveven frem i lyset og bryte opp de kjønnsrollebaserte inndelingene i kunstmiljøet i Norge.<sup>[10]</sup> | ||
+ | |||
+ | I sitt kunstnerskap var Ryggen svært opptatt av de stilmessige grepene som eksisterte i den norske vevtradisjone.<sup>[9]</sup> Det at hennes fascinasjon for tradisjonelle norske stilgrep, særlig flatestil, sammenfalt med en generell oppblomstring av interesse for norske sagaer, motiver, eventyr, folkekunster på 1920- og 30-tallet, gjorde hennes billedvever relevante.<sup>[9]</sup> Hun var også svært dyktig innen plantefarging<sup>[11]</sup> og hadde en holistisk tilnærming til sine verker. | ||
+ | |||
+ | Hannah Ryggen døde i Trondheim i 1970.<sup>[7]</sup> | ||
+ | |||
+ | ==== Referanser[rediger | rediger kilde] ==== | ||
+ | # Hopp opp ↑ Paasche, Marit. ''Hannah Ryggen. En fri,'' s. 86 | ||
+ | # ↑ <sup>Hopp opp til: 2,0</sup> <sup>2,1</sup> Paasche, Marit. ''Hannah Ryggen. En fri'', s. 88 | ||
+ | # ↑ <sup>Hopp opp til: 3,0</sup> <sup>3,1</sup> Nobelprize.org. ''"Carl von Ossietzky - Biographical''". <nowiki>http://www.nobelprize.org/nobel_prizes/peace/laureates/1935/ossietzky-bio.html</nowiki> | ||
+ | # Hopp opp ↑ Paasche, Marit. ''Hannah Ryggen. En fri'', s. 87 | ||
+ | # ↑ <sup>Hopp opp til: 5,0</sup> <sup>5,1</sup> Snl.no. ''"Carl von Ossietzky".'' <nowiki>https://snl.no/Carl_von_Ossietzky</nowiki> | ||
+ | # Hopp opp ↑ Paasche, Marit. ''Hannah Ryggen. En fri,'' s. 19 | ||
+ | # ↑ <sup>Hopp opp til: 7,0</sup> <sup>7,1</sup> <sup>7,2</sup> Snl.no. ''"Hannah Ryggen"''. <nowiki>https://nbl.snl.no/Hannah_Ryggen</nowiki> | ||
+ | # Hopp opp ↑ Paasche, Marit. ''Hannah Ryggen. En fri'', s. 28 | ||
+ | # ↑ <sup>Hopp opp til: 9,0</sup> <sup>9,1</sup> <sup>9,2</sup> <sup>9,3</sup> Paasche, Marit. ''Hannah Ryggen. En fri'', s. 29 | ||
+ | # Hopp opp ↑ Paasche, Marit. ''Hannah Ryggen. En fri'', s. 34 | ||
+ | # Hopp opp ↑ Paasche, Marit. ''Hannah Ryggen. En fri'', s. 34 | ||
[[Kategori:1900-1945]] | [[Kategori:1900-1945]] |
Revisjonen fra 3. mai 2017 kl. 12:38
Innhold
Verket[rediger | rediger kilde]
Veven ble ferdigstilt i 1936, og er et av de største verkene fra Ryggens mest produktive periode som var mellom 1935 og 1941.[1] Veven måler 235 x 271 cm, og består av ull- og lingarn. Verket tilhører Nordenfjelske Kunstindustrimuseum.
Vevens motiv er delt i to, mennesker på den øverste halvdelen, og to ensfargede brune blokker og en svastika-mønstret del på den nedre halvdelen. I den øverste delen sees menneskefigurer bak fengselsgitre på sidene, mens i midten er det tre figurer som tilsynelatende kveler en fjerde figur, som har bena utenfor den mønstrede delen av teppet.
Bakgrunnen for motivet[rediger | rediger kilde]
Som andre verk av Ryggen, slik som Etiopia fra 1935, er Drømmedød et svært politisk verk.[2] Motivet er basert på de politiske mishandlingen av den tyske skribenten og fredsaktivisten Carl von Ossietzky, som allerede i 1931 anklages for landsforræderi og spionasje.[3] Han blir som følge av dette dømt til ett og et halvt års fengsel. Han blir igjen fengslet, i likhet med en rekke andre regimekritikere, etter Riksdagsbrannen i 1933.[4]
Ossietzky ble for første gang foreslått som kandidat til Nobels fredspris i 1934, men ble ikke tildelt prisen for 1935 før i 1936.[3] Han fikk ikke lov av tyske myndigheter til å reise til Norge for å motta prisen.[2] Etter Hitler kom til makten i 1933, ble Ossietzky sendt til konsentrasjonsleir, hvor han pådro seg tuberkulose, og han var fra 1936 til han døde i 1938 under konstant politioppsyn.[5] Hans motstandsarbeid ble mye omtalt i norsk presse i 1935 og 1936, og hans fengsling ble et symbol på Det tredje rikets mishandling av opposisjonelle stemmer og kunstnere. [5]
Biografi[rediger | rediger kilde]
Hannah Ryggen ble født Hanna Josefina Maria Jönsson i Malmö i Sverige i 1894.[6] Etter endt lærerutdanning tok hun som ung voksen tegne- og maletimer hos den danske kunstneren Fredrik Krebs i Lund.[7] I 1922 fikk hun stipend for å dra til Dresden og studere maleri. Her traff hun sin kommende ektemann Hans Ryggen, som også var kunstmaler.[7] Etter å ha giftet seg i 1923, flyttet de to i 1924 til Hans' hjemsted i Ørlandet i Trøndelag. Det var rundt denne tiden at Hannah Ryggen gjorde overgangen fra maleri til billedvev.[8] I Norge har vevkunsten hatt en særs viktig rolle, med dype røtter i folkekunsten. Dens historiske karakter, i tillegg til at det krevder en mer langsommelig prosess, var noe av det som trakk Ryggen mot veving.[9] Videre var det en kunstform særlig dominert av kvinner, og Ryggen ville dermed unngå en kjønnsdiskriminerende sammenligning med mannlige kolleger.[9] Utfordringen ble da å syneliggjøre billedvev som kunstform likeverdig med maleri og skulptur, og ikke bare som et håndtverk uten kunstnerisk verdi. Sammen med vevkunstner Frida Hansen, som opererte i jugendstil, var Ryggen sentral i arbeidet for å bringe billedveven frem i lyset og bryte opp de kjønnsrollebaserte inndelingene i kunstmiljøet i Norge.[10]
I sitt kunstnerskap var Ryggen svært opptatt av de stilmessige grepene som eksisterte i den norske vevtradisjone.[9] Det at hennes fascinasjon for tradisjonelle norske stilgrep, særlig flatestil, sammenfalt med en generell oppblomstring av interesse for norske sagaer, motiver, eventyr, folkekunster på 1920- og 30-tallet, gjorde hennes billedvever relevante.[9] Hun var også svært dyktig innen plantefarging[11] og hadde en holistisk tilnærming til sine verker.
Hannah Ryggen døde i Trondheim i 1970.[7]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- Hopp opp ↑ Paasche, Marit. Hannah Ryggen. En fri, s. 86
- ↑ Hopp opp til: 2,0 2,1 Paasche, Marit. Hannah Ryggen. En fri, s. 88
- ↑ Hopp opp til: 3,0 3,1 Nobelprize.org. "Carl von Ossietzky - Biographical". http://www.nobelprize.org/nobel_prizes/peace/laureates/1935/ossietzky-bio.html
- Hopp opp ↑ Paasche, Marit. Hannah Ryggen. En fri, s. 87
- ↑ Hopp opp til: 5,0 5,1 Snl.no. "Carl von Ossietzky". https://snl.no/Carl_von_Ossietzky
- Hopp opp ↑ Paasche, Marit. Hannah Ryggen. En fri, s. 19
- ↑ Hopp opp til: 7,0 7,1 7,2 Snl.no. "Hannah Ryggen". https://nbl.snl.no/Hannah_Ryggen
- Hopp opp ↑ Paasche, Marit. Hannah Ryggen. En fri, s. 28
- ↑ Hopp opp til: 9,0 9,1 9,2 9,3 Paasche, Marit. Hannah Ryggen. En fri, s. 29
- Hopp opp ↑ Paasche, Marit. Hannah Ryggen. En fri, s. 34
- Hopp opp ↑ Paasche, Marit. Hannah Ryggen. En fri, s. 34