Forskjell mellom versjoner av «Hellandsjø, K. "Monet og Norge"»

Revisjonen fra 12. feb. 2019 kl. 16:26

Den 1. februar 1895 ankom Claude Monet Norge for et åtte uker langt opphold. Han besøkte først Kristiania før han slo seg ned på Bjørnegård pensjonat utenfor Sandvika i Bærum. Norge var et eksotisk reisemål på den tiden og særlig på vinteren. Reisen var oppfattet som særlig strabasiøs og datidens mest kjente reisehåndbok anbefalte Norge bare om sommeren. Monet skulle få kjenne på vinterens utfordringer under oppholdet, den strenge vinteren både frustrerte ham og gledet ham. Han forlot Norge 1. april samme år med 28 bilder og en skissebok med ca 30 tegninger.

Bakgrunn for Norgesreisen

Skandinavia og Norge var "på moten" i Frankrike i 1890-årene gjennom litteratur, musikk og teater; Ibsen, Bjørnson, Grieg og Strindberg var velkjente og skattet. Fridthjof Nansen hadde vært på foredragsturne i Frankrike og Griegs musikk var forbundet med den vakre norske naturen. Litt spøkefullt er det også blitt hevdet at Monet som var oppvokst i Normandie så seg selv som etterkommer etter vikingene. Som en følge av handelsforbindelser, særlig trelasthandelen med Frankrike i begynnelsen av 1800-tallet ble de kulturelle båndene mellom landene styrket og norsk malere søkte til Frankrike og Paris for utdanning og inspirasjon. Monet hadde uttrykt ønske om å besøke Norge allerede i 1890 hvor han var innbudt til Høstutstillingen i Christiania. Et av bildene han deltok med, Regnvær, Entretat fra 1886, ble kjøpt av Nasjonalgalleriet som det første innkjøpte bildet utenfor Frankrike, det kan ha vært smigrende for maleren.

Monets hensikt var imidlertid å utforske og male vinteren, det snødekte vinterlandskapet og vinterlyset. Han søkte vinterens skiftende lys og stemninger. Dette var ikke nytt for Monet som hadde arbeidet med vinterlandskap i 1860-årene. Han var særlig opptatt av vann, sjø og snø som ung. Sjefsintendant ved Museé d'Orsay, Sylvie Patin skrev i katalogen til utstillingen av norgesbildene i 1895 at Monet hadde en betydelig produksjon av vinterlandskap med klare paralleller mellom bildene fra 1860-årene og Norgesbildene.

Arbeidsforhold og motiver

Vinteren 1895 var svært kald og snørik og Monet opplevde at det hindret ham i å komme i gang og få arbeidet tilstrekkelig på den tiden han hadde til rådighet. Han reiste rundt og så på landskapet, men ble frustrert, han så mye vakkert, men fant ikke de gode plassene å male på. I et brev skrev han" Jeg vet ikke hvilket ben jeg skal stå på eller hva jeg skal gjøre, så mye vakkert jeg får se. "Jeg leter etter mulige plasser i nærheten av vertshus eller jernbane, men det er aldeles håpløst." Tre uker etter ankomst ser det ut til å løsne, han finner en fire- fem faste plasser og jobber strukturert i lange dager deretter, står opp tidlig og arbeider til langt på kveld, og noen dager senere sier han "Jeg arbeider uten opphold.... tross snøen....jeg ser bare vakre ting, bare vakre synsinntrykk, som jeg ikke var i stand til å se fra begynnelsen...i Frankrike har man ingen anelse om at det finnes slike snøeffekter, det er vidunderlig."

Disse skiftende sinnsstemningene var karakteristisk for Monet uansett hvor han dro og det understreker også den tidsnøden han etterhvert følte. Han arbeidet i serier og de skiftende værforholdene gjorde det vanskelig å arbeide med mange lerreter av gangen for å kunne fange skiftende lysforhold i flere bilder samtidig. Han ba sin gallerist Durand-Ruel i Paris om en en utsettelse på den kommende utstillingen så han kunne forlenge oppholdet i Norge og fikk 14 dager.

I seriene ønsket Monet å skildre de ulike lysforholdene til ulike tidspunkt på dagen, han malte blant annet en serie på 13 bilder av Kolsåstoppen, fem bilder på isen utenfor Sandvika og en serie av på fire bilder av Løkke bro i Sandvika sentrum som han sammelignet med en japansk by. Med tanke på tiden og værforholdene hadde Monet en anseelig produksjon på de ukene han var i Norge. Noen av bildene er i dag i privat eie, noen i Paris, noen i Chicago og et hos NHO i Oslo.

Monets egne vurderinger

Monet viste flere av Norgesbildene rett etter hjemkomsten til Frankrike og fikk god kritikk, en kritiker skrev f.eks "Monet har virkelig forsonet meg med Ibsen gjennom sine landskap fra Norge" Disse bildene var ikke bearbeidet i atelieret i etterkant slik han ofte pleide og de ble derfor vurdert som skisseaktige og uferdige. Monet sa også selv at dette var utkast, eksperimenter og forberedelser, men i følge Sylvie Patin hadde han alltid et eller flere av bildene hengene oppe i atelieret og det var et Sandvikabilde han donerte til en innsamling for Alfred Sisleys barn, under uttalelsen "det beste vi har" Sisley var selv en spesialist på snøbilder så dette må vurderes som heder av Sisley. Monets uttalelse om uferdige skisser bør forstås i lys av begrepet ferdig som Monet sammenlignet med fullstendig perfekt og derfor avsluttet han ikke bildene før i siste stund. En må derfor kunne anta at han var ganske fornøyd med arbeidene sine fra Norge.

Innflytelse på det norske kunstnermiljøet?