Forskjell mellom versjoner av «Sjåstad, Ø. ”Erik Werenskiolds middelvei. Møte med fransk kunst på 1880-tallet”»
(→Innledning) |
|||
Linje 3: | Linje 3: | ||
==Møte med den franske kunsten == | ==Møte med den franske kunsten == | ||
− | Som flere andre norske kunstnere hadde Erik Werenskiold sin akademiske utdannelse fra Tyskland, nærmere bestemt München i hans tilfelle. Der ble de fleste malerier malt med en brun tonet palett, noe Werenskiold ikke kunne fordra, i tillegg til at han mente det gjorde det umulig å kunne skape kunst.<ref>Ohlsen, ""Det blir friskt og levende. Bare fortsett slik" Erik Werenskiold i München", 21.</ref> Dette gjorde forutsetningen for at hans møte med den franske kunst ble så betydningsfull som den ble. Werenskiolds første møte med den franske kunsten virker til å ha vært på en større internasjonal kunstutstilling i München i 1879.<ref name=":0">Sjåstad, "Erik Werenskiold middelvei. Møte med fransk kunst på 1880-tallet", 34.</ref> På denne utstillingen kunne man ikke se det nyeste nye av fransk kunst, men man kunne ''plain air''-malerier (friluftsmaleri) fra den franske Barbizon-skolen.<ref name=":0" /> Etter å ha vært på denne utstillingen maler han selv et motiv, ''Solskinn, Pipping'' i 1879 (i dag i privat eie), hvor han ikke skiller mellom de forskjellige elementene (gresset, himmelen, figurene) i penselstrøkene, noe som gir det et inntrykk av å være et friluftsmaleri.<ref name=":0" /> Også i dette maleriet ser vi ingen hint av de "tyske" bruntonene, men heller den friske "franske" paletten han nå hadde fått sansen for. Werenskiold, og flere andre tysk-utdannede norske kunstnere fant veien til Paris på starten av 1880-tallet, for hvis man var en ambisiøs kunster var dette stedet å besøke. På denne tiden var Paris Europas kunst-hovedstad med blant annet ett av verdens ledende akademier, Louvre museet, og viktige utstillingsarenaer som for eksempel Salongen (Salon de Paris).<ref>Sjåstad, "Erik Werenskiold middelvei. Møte med fransk kunst på 1880-tallet", 33.</ref> Hit flokket tilreisende seg fra hele Europa og USA for å kunne se gamle klassikere, men også det nyeste av det nye. | + | Som flere andre norske kunstnere hadde Erik Werenskiold sin akademiske utdannelse fra Tyskland, nærmere bestemt München i hans tilfelle. Der ble de fleste malerier malt med en brun-tonet palett, noe Werenskiold ikke kunne fordra, i tillegg til at han mente det gjorde det umulig å kunne skape kunst.<ref>Ohlsen, ""Det blir friskt og levende. Bare fortsett slik" Erik Werenskiold i München", 21.</ref> Dette gjorde forutsetningen for at hans møte med den franske kunst ble så betydningsfull som den ble. Werenskiolds første møte med den franske kunsten virker til å ha vært på en større internasjonal kunstutstilling i München i 1879.<ref name=":0">Sjåstad, "Erik Werenskiold middelvei. Møte med fransk kunst på 1880-tallet", 34.</ref> På denne utstillingen kunne man ikke se det nyeste nye av fransk kunst, men man kunne ''plain air''-malerier (friluftsmaleri) fra den franske Barbizon-skolen.<ref name=":0" /> Etter å ha vært på denne utstillingen maler han selv et motiv, ''Solskinn, Pipping'' i 1879 (i dag i privat eie), hvor han ikke skiller mellom de forskjellige elementene (gresset, himmelen, figurene) i penselstrøkene, noe som gir det et inntrykk av å være et friluftsmaleri.<ref name=":0" /> Også i dette maleriet ser vi ingen hint av de "tyske" bruntonene, men heller den friske "franske" paletten han nå hadde fått sansen for. Werenskiold, og flere andre tysk-utdannede norske kunstnere fant veien til Paris på starten av 1880-tallet, for hvis man var en ambisiøs kunster var dette stedet å besøke. På denne tiden var Paris Europas kunst-hovedstad med blant annet ett av verdens ledende akademier, Louvre museet, og viktige utstillingsarenaer som for eksempel Salongen (Salon de Paris).<ref>Sjåstad, "Erik Werenskiold middelvei. Møte med fransk kunst på 1880-tallet", 33.</ref> Hit flokket tilreisende seg fra hele Europa og USA for å kunne se gamle klassikere, men også det nyeste av det nye. |
− | Her ble de møtt med et sensasjonelt fargebruk | + | Her ble de møtt med et sensasjonelt fargebruk...... |
==Påvirkningen den hadde == | ==Påvirkningen den hadde == | ||
Linje 17: | Linje 17: | ||
== Litteratur == | == Litteratur == | ||
− | + | Ohlsen, Nils. ""Det blir friskt og levende. Bare fortsett slik" Erik Werenskiold i München". I ''Erik Werenskiold 1855-1938'' av Øystein Ustvedt et al., 21-30. Oslo: Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, 2011. | |
Sjåstad, Øystein. "Erik Werenskiold middelvei. Møte med fransk kunst på 1880-tallet". I ''Erik Werenskiold 1855-1938'' av Øystein Ustvedt et al., 33-41. Oslo: Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, 2011. | Sjåstad, Øystein. "Erik Werenskiold middelvei. Møte med fransk kunst på 1880-tallet". I ''Erik Werenskiold 1855-1938'' av Øystein Ustvedt et al., 33-41. Oslo: Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, 2011. | ||
+ | |||
+ | UiO: Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske språk. "Øystein Sjåstad." 19.02.2019. https://www.hf.uio.no/ifikk/personer/vit/kunsthistorie/fast/oystesj/ | ||
== Referanser == | == Referanser == |
Revisjonen fra 20. feb. 2019 kl. 17:54
Innhold
Innledning
Øystein Sjåstad er førsteamanuensis i kunsthistorie ved Universitetet i Oslo, og har en faglig interesse for europeisk maleri fra perioden 1860-1900.[1] I teksten "Erik Werenskiold middelvei. Møte med fransk kunst på 1880-tallet" skriver Sjåstad om norske kunstnere sitt møte med den nye radikale kunststilen i 1880-tallets Paris.
Møte med den franske kunsten
Som flere andre norske kunstnere hadde Erik Werenskiold sin akademiske utdannelse fra Tyskland, nærmere bestemt München i hans tilfelle. Der ble de fleste malerier malt med en brun-tonet palett, noe Werenskiold ikke kunne fordra, i tillegg til at han mente det gjorde det umulig å kunne skape kunst.[2] Dette gjorde forutsetningen for at hans møte med den franske kunst ble så betydningsfull som den ble. Werenskiolds første møte med den franske kunsten virker til å ha vært på en større internasjonal kunstutstilling i München i 1879.[3] På denne utstillingen kunne man ikke se det nyeste nye av fransk kunst, men man kunne plain air-malerier (friluftsmaleri) fra den franske Barbizon-skolen.[3] Etter å ha vært på denne utstillingen maler han selv et motiv, Solskinn, Pipping i 1879 (i dag i privat eie), hvor han ikke skiller mellom de forskjellige elementene (gresset, himmelen, figurene) i penselstrøkene, noe som gir det et inntrykk av å være et friluftsmaleri.[3] Også i dette maleriet ser vi ingen hint av de "tyske" bruntonene, men heller den friske "franske" paletten han nå hadde fått sansen for. Werenskiold, og flere andre tysk-utdannede norske kunstnere fant veien til Paris på starten av 1880-tallet, for hvis man var en ambisiøs kunster var dette stedet å besøke. På denne tiden var Paris Europas kunst-hovedstad med blant annet ett av verdens ledende akademier, Louvre museet, og viktige utstillingsarenaer som for eksempel Salongen (Salon de Paris).[4] Hit flokket tilreisende seg fra hele Europa og USA for å kunne se gamle klassikere, men også det nyeste av det nye.
Her ble de møtt med et sensasjonelt fargebruk......
Påvirkningen den hadde
![](/hf/ifikk/norskbilledkunst/images/thumb/4/45/2019-02-19.png/300px-2019-02-19.png)
Det de norske kunstnerne hadde til felles var deres interesse for de realistiske strømningene som hadde kommet til, og deres ønske om å skape realistisk kunst med en friskere palett enn den de hadde blitt vant til i de tyske akademiene, men en annen ting de også hadde til felles var nettopp den grundige akademiske skoleringen de hadde fått som gjorde at de aldri helt klarte å slipp taket.[3] Derfor ble det så noen av dem utviklet en personlig realisme som plasserer seg et sted mellom det akademiske maleri og den franske, realisme inspirerte friluftsstudien med anti-akademiske tendenser.[3] Denne sammenslåingen av ulike stilarter ble kjent som juste milieu og blir en slags middelvei imellom den radikale impresjonistiske kunsten og den akademiske.[5]
Juste milieu
Juste milieus typiske trekk var at bakgrunn og figurer var malt i forskjellige stilarter, hvor områder i maleriet var malt på et impresjonistisk vis, mens bilde som helhet har et akademisk utrykk.[5] En typisk måte Werenskiold valgte å sette opp sin juste milieu-motiver var ved å male figurene på akademisk vis, mens elementer i bakgrunnen gjerne kunne være malt på en mer uformell måte med impresjonistiske tendenser.[5]
Et godt eksempel på Werenskiolds juste milieu kan godt sees i hans maleri, Gjetere, Tåtøy, malt i 1883. Dette maleriet fremviser mange av de impresjonistiske kjennetegnene, som for eksempel inntrykket av at det er malt utendørs, det at sollyset lager forskjellige effekter i måten det treffer forskjellige flater, og et forsøk på å smelte sammen figurene og landskapet.[6] Bakgrunnen i bildet er malt på den impresjonistiske måten med kladdete, brutte penselstrøk, mens figurene er malt definerte og er derfor mer i trå med det akademiske.
Litteratur
Ohlsen, Nils. ""Det blir friskt og levende. Bare fortsett slik" Erik Werenskiold i München". I Erik Werenskiold 1855-1938 av Øystein Ustvedt et al., 21-30. Oslo: Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, 2011.
Sjåstad, Øystein. "Erik Werenskiold middelvei. Møte med fransk kunst på 1880-tallet". I Erik Werenskiold 1855-1938 av Øystein Ustvedt et al., 33-41. Oslo: Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, 2011.
UiO: Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske språk. "Øystein Sjåstad." 19.02.2019. https://www.hf.uio.no/ifikk/personer/vit/kunsthistorie/fast/oystesj/
Referanser
- ↑ UiO: Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske språk, "Øystein Sjåstad."
- ↑ Ohlsen, ""Det blir friskt og levende. Bare fortsett slik" Erik Werenskiold i München", 21.
- ↑ 3,0 3,1 3,2 3,3 3,4 Sjåstad, "Erik Werenskiold middelvei. Møte med fransk kunst på 1880-tallet", 34.
- ↑ Sjåstad, "Erik Werenskiold middelvei. Møte med fransk kunst på 1880-tallet", 33.
- ↑ 5,0 5,1 5,2 Sjåstad, "Erik Werenskiold middelvei. Møte med fransk kunst på 1880-tallet", 35.
- ↑ Sjåstad, "Erik Werenskiold middelvei. Møte med fransk kunst på 1880-tallet", 40.