Forskjell mellom versjoner av «Messel, N. "Fra Munchs have til Matisse´atelier: En impresjonistisk presentasjon av Ludvig Karsten og andre "munchianere""»
Linje 1: | Linje 1: | ||
== Om artikkelforfatteren == | == Om artikkelforfatteren == | ||
− | == | + | == Problemstilling == |
− | Nils Messel innleder sin artikkel med å poengtere at årstallet 1914 ofte brukes som et markant brudd i kunsthistoriske oversiktsverker.<sup>[1]</sup> Året 1914 står som et skille mellom det som hadde vært og det som skulle komme i norsk kunst. Dette knyttes sammen med Matisse-elevenes innmarsj på kunstscenen - og nyimpresjonistenes utgang. Deres viktigste ledestjerne og inspirasjonskilde | + | Nils Messel innleder sin artikkel med å poengtere at årstallet 1914 ofte brukes som et markant brudd i kunsthistoriske oversiktsverker.<sup>[1]</sup> Året 1914 står som et skille mellom det som hadde vært og det som skulle komme i norsk kunst. Dette knyttes sammen med Matisse-elevenes innmarsj på kunstscenen - og nyimpresjonistenes utgang. Deres viktigste ledestjerne og inspirasjonskilde var Edvard Munch, som på mange måter er 1900-tallets grunnpilar innenfor norsk maleri. Derfor mener Messel at disse "munchianerne" fortjener en plass i kunsthistorien i et slags "første kapittel" i vår tids kunst, i stedet for å bli henvist til et siste kapittel i den foregående kunst. Dette er Messels motivasjon for å skrive denne artikkelen - å gi "munchianerne" en mer fremtredende plass innenfor 1900-tallets kunstscene. |
== '''Tematikken i Messels artikkel''' == | == '''Tematikken i Messels artikkel''' == | ||
=== '''Ludvig Karsten''' === | === '''Ludvig Karsten''' === | ||
+ | Ludvig Karsten er den som sto Much nærmest, hevder Messel, både kunstnerisk og personlig. | ||
== Konklusjon == | == Konklusjon == |
Revisjonen fra 27. mar. 2019 kl. 19:41
Innhold
Om artikkelforfatteren
Problemstilling
Nils Messel innleder sin artikkel med å poengtere at årstallet 1914 ofte brukes som et markant brudd i kunsthistoriske oversiktsverker.[1] Året 1914 står som et skille mellom det som hadde vært og det som skulle komme i norsk kunst. Dette knyttes sammen med Matisse-elevenes innmarsj på kunstscenen - og nyimpresjonistenes utgang. Deres viktigste ledestjerne og inspirasjonskilde var Edvard Munch, som på mange måter er 1900-tallets grunnpilar innenfor norsk maleri. Derfor mener Messel at disse "munchianerne" fortjener en plass i kunsthistorien i et slags "første kapittel" i vår tids kunst, i stedet for å bli henvist til et siste kapittel i den foregående kunst. Dette er Messels motivasjon for å skrive denne artikkelen - å gi "munchianerne" en mer fremtredende plass innenfor 1900-tallets kunstscene.
Tematikken i Messels artikkel
Ludvig Karsten
Ludvig Karsten er den som sto Much nærmest, hevder Messel, både kunstnerisk og personlig.
Konklusjon
Litteraturliste
Messel, Nils "Fra Munchs have til Matisse´atelier. En impresjonistisk presentasjon av Ludvig Karsten og andre "munchianere"", i Kunst og kultur (3) 1989 s.122-136