Forskjell mellom versjoner av «Gran, H. ”Omkring et semester hos Zahrtmann”»
Linje 1: | Linje 1: | ||
− | Det var flere norske kunstnere som besøkte København, men dette kan kanskje være av mindre interesse enn det man skulle tro. De fleste av dem attenderte nemlig ikke noen kunstskole.<ref>s. 177</ref> Erik Werenskiold sier at i Høstutstillingen i 1891 var det renere linjer. Før var visst linjene noe mer kludrete.<ref>s. 178</ref> De unge mannlige nye kunstnerne foretrakk Werenskiold fremfor Christian Krohg.<ref>s. 178</ref> Werenskiold var betraktet som en kolorist. Siden han returnerte fra Paris hadde han forsøkt to ting. Dette var å skape store enkle former og virkninger, for så å dekomponere.<ref>s. 178</ref> Men både Werenskiold og Krohg mistet flere potensielle elever til Zahrtmann.<ref>s. 179</ref> | + | Paul Gaugins teorier var noe som i stor grad inspirerte F. G. Clement, den første i København til å forskynne syntetisismen og symbolismen.<ref>s. 190</ref> Clement skrev i 1891: "Vi ønsker en ny, ytterst dekorativ kunst med sterke farver og enkle store linjer".<ref>s. 190</ref> Det var flere norske kunstnere som besøkte København, men dette kan kanskje være av mindre interesse enn det man skulle tro. De fleste av dem attenderte nemlig ikke noen kunstskole.<ref>s. 177</ref> Erik Werenskiold sier at i Høstutstillingen i 1891 var det renere linjer. Før var visst linjene noe mer kludrete.<ref>s. 178</ref> Utstillingen var svært viktig for både dansk og norsk kunstutvikling.<ref>s. 180</ref> De unge mannlige nye kunstnerne foretrakk Werenskiold fremfor Christian Krohg.<ref>s. 178</ref> Werenskiold var betraktet som en kolorist. Siden han returnerte fra Paris hadde han forsøkt to ting. Dette var å skape store enkle former og virkninger, for så å dekomponere.<ref>s. 178</ref> Men både Werenskiold og Krohg mistet flere potensielle elever til Zahrtmann.<ref>s. 179</ref> Zahrtmanns elever måtte arbeide i åtte timer om dagen.<ref>s. 181</ref> Thorval Erichsen beskrev han som en av de mest betydningsfulle kunstnerne i moderne tid.<ref>s. 189</ref> Gruppen norske elever under Zahrtmann kan relateres til den danske "nabis", en gruppe bestpende av Clement, Find og Frydenberg.<ref>s. 192</ref> Albert Besnards bruk av svart-hvitt og raderinger var noe som også var forlokkende for de unge.<ref>s. 191</ref> |
[[Kategori:1900-1945]] | [[Kategori:1900-1945]] | ||
[[Kategori:Vår 2019 kun2062 4062]] | [[Kategori:Vår 2019 kun2062 4062]] | ||
+ | <references /> |
Revisjonen fra 10. apr. 2019 kl. 04:39
Paul Gaugins teorier var noe som i stor grad inspirerte F. G. Clement, den første i København til å forskynne syntetisismen og symbolismen.[1] Clement skrev i 1891: "Vi ønsker en ny, ytterst dekorativ kunst med sterke farver og enkle store linjer".[2] Det var flere norske kunstnere som besøkte København, men dette kan kanskje være av mindre interesse enn det man skulle tro. De fleste av dem attenderte nemlig ikke noen kunstskole.[3] Erik Werenskiold sier at i Høstutstillingen i 1891 var det renere linjer. Før var visst linjene noe mer kludrete.[4] Utstillingen var svært viktig for både dansk og norsk kunstutvikling.[5] De unge mannlige nye kunstnerne foretrakk Werenskiold fremfor Christian Krohg.[6] Werenskiold var betraktet som en kolorist. Siden han returnerte fra Paris hadde han forsøkt to ting. Dette var å skape store enkle former og virkninger, for så å dekomponere.[7] Men både Werenskiold og Krohg mistet flere potensielle elever til Zahrtmann.[8] Zahrtmanns elever måtte arbeide i åtte timer om dagen.[9] Thorval Erichsen beskrev han som en av de mest betydningsfulle kunstnerne i moderne tid.[10] Gruppen norske elever under Zahrtmann kan relateres til den danske "nabis", en gruppe bestpende av Clement, Find og Frydenberg.[11] Albert Besnards bruk av svart-hvitt og raderinger var noe som også var forlokkende for de unge.[12]