Forskjell mellom versjoner av «Jung, C.G. "On the Concept of the 'Archetype'" 2»
(En del) |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
[[Kategori:1900-1945]] | [[Kategori:1900-1945]] | ||
| − | [[Kategori:Vår 2021 kun2062 4062]] | + | [[Kategori:Vår 2021 kun2062 4062]] |
| − | + | '''Om Jung''' | |
| − | |||
| − | + | Carl Jung (1876-1961) var en sveitsisk psykolog og psykoanalyter. Mellom 1895 og 1900 studerte han ved universitetet i Basel, hvor Nietzsche hadde undervist tidligere som professor i filologi. I 1900 flyttet Jung til Zürich og startet å jobbe på mentalsykehuset i Burghölzli under legen Eugen Bleuler. Det var gjennom Blueuler at Jung kom i kontakt med Freud. Fra 1900-1912 arbeidet Freud og Jung sammen og var både kollegaer og venner. Deres vennskap surnet etter publiseringen av Jungs bok Psychology of the Unconscious (1912), hvor Jung stiller spørsmål ved Freuds teorier. | |
| − | |||
| + | '''Det Personlig Underbevisste''' | ||
| + | Jungs forståelse av underbevisstheten leder ham til gjøre to distinksjoner. Den ene delen er den han kaller for det personlig underbevisste. Denne delen av underbevisstheten er i hovedsak bestående av våre personlige opplevelser, som glemte og undertrykte aspekter, som kan knyttes til vår subjektive oppfattelse av virkeligheten. Dette tar som regel form i følelser og andre indre sensasjoner som mest av alt er knyttet til en eksplisitt subjektiv erfaring. I likhet med Freud, som mente at underbevisstheten var bestående utelukkende av undertrykte seksuelle tendenser, var Jung en tilhenger av tankegodset at underbevisstheten hadde en del som var subjektiv i sin natur. Jung mente på den andre siden at dette kun var en liten og grunn forståelse av underbevisstheten og argumenterte for at denne delen av underbevisstheten hvilte på et større og dypere lag felles for alle mennesker. | ||
| + | |||
| + | '''Det kollektive underbevisste''' | ||
| + | |||
| + | Jung velger å forklare bruken av ordet ''kollektive'' ved å se nærmere på ordets historiske betydning. Han forklarer ordets opphav tilbake til gamle helles og setter det i sammenheng med Platons ''eidos'', og hans interesse for religion og alkemi blir også trukket frem i betydning av ''Gud'', forstått som ''arketypisk lys.'' Det kollektive underbevisste er noe Jung mente var en medfødt egenskap som alle mennesker hadde til felles. Han forklarer det som en ''a-priori'' egenskap som vi deler som art. Problemet med å forstå det kollektive underbevisste er nemlig det at den er underbevisst. Siden all psykisk eksistens (metalt liv) blir definert ved dens evne til bevissthet, er det vanskelig å forstå et som er ''underbevisst,'' siden det er utenfor vår egen daglige kapasitet knyttet til bevissthet. Det kollektive underbevisste eksisterer uten innhold, den eneste måten en kan si at den eksisterer er siden den har en form. Slik sammenligner han det med krystalliseringen av diverse materialer. Ved at det er et resultat av hvordan molekyler står i forhold til hverandre som kjennetegner krystall-formen, og ikke nødvendigvis materialet i seg selv. På lignende vis kan en fastslå det kollektive underbevisste gjennom det faktum at det kan ta form, at det kan finne sted. Eksempler på dette er myter, folkehistorier, og i våre drømmer | ||
| + | |||
| + | '''Om Arne Ekeland''' | ||
| + | |||
| + | [[Fil:Standard ekeland arne.jpg|miniatyr|Vårbilde (1941) 300x200 cm Arne Ekeland Nasjonalgalleriet]] | ||
| + | Arne Ekeland (1908-1994) var født i Bøn like Eidsvoll. Hans far var arbeider på flere lokalere sagbruk, men ble ofte sagt opp på grunn av hans rolle provokatør. Dette er noe som Arne arvet fra sin far, og Ekeland blir av mange ansett som en marxistisk kunstner. Noen temaer han er kjent for en klassekamp, som er synlig i hans kunstnerskap. | ||
| + | |||
| + | '''Vårbilde''' (1941) | ||
| + | |||
| + | Det er mye som skjer i bildet. Bakerst kan en se bakker og berg, grønne og grå, foran det kan jeg se en by i bakgrunnen, et kirketårn mot venstre og bebyggelser. Mot midten ser jeg hva som kan ligne på hus, nærmest et boligfelt, og mot høyre ser jeg stikker fjellene frem. Til høyre er det hav, og dette vannet er det som skiller forgrunnen og bakgrunnen. Menneskene som er fremstilt som marmorfigurer ser rene og klare ut i sine uttrykk. De blir fremstilt som en ''gruppe'', og det er tydelig at de har sine aktiviteter som de hengir seg til. Jeg tolker dem som at de beboerne av byen man kan se i bakgrunnen. og det ser ut som at aktivitetene de holder på med er knyttet til utbyggelsen av byen. Rundt føttene deres er det plassert ulike objekter på bakken som vaser, kopper, og spader. Som kan ligne på redskaper som blir brukt i sammenheng av planting av blomster og arbeid med jorden. Det er en liten kjønnsdeling i maleriet, hvor det er mennene som bygger og konstruerer, og kvinnene som planter jorden, og steller barn. Jeg forstår maleriet som at det avbilder arbeidere som jobber med ting kollektivt. Det kollektive er noe som står frem også med tanke på fruktbarheten til kvinnene og barnene, men også til jorden, men også såing og henting av korn. | ||
| + | |||
| + | '''Vårbilde''' (1941) '''& Det Kollektive Underbevisste''' (1940) | ||
Kunstverk og artikkel fra pensum | Kunstverk og artikkel fra pensum | ||
Sammenhengen mellom Arne Ekelands Vårbilde og C. G. Jungs artikkel On the concept of the archetype kan sies å være oppsummert i det at de tar for seg det allmenne og det kollektive. Både artikkelen og kunstverket understreker noe universelt med mennesket, og viser til et slags fellesskap, mennesker i mellom. Menneskene i maleriet er strippet av hva en kan kalle subjektivitet, det at vi får ikke en klar idé om dem som enkeltindivider, men heller hvordan de er like hverandre, deres interaksjoner, og hva de gjør for fellesskapet. Kunstverket viser også til fruktbarhet, og jorden, røttene våre, og samhold mellom mennesker. Man kan si at kunstverket viser til noe arketypisk med menneskene, og dem fremstiller dem som lyse og glatte, med klare trekk og god holdning. | Sammenhengen mellom Arne Ekelands Vårbilde og C. G. Jungs artikkel On the concept of the archetype kan sies å være oppsummert i det at de tar for seg det allmenne og det kollektive. Både artikkelen og kunstverket understreker noe universelt med mennesket, og viser til et slags fellesskap, mennesker i mellom. Menneskene i maleriet er strippet av hva en kan kalle subjektivitet, det at vi får ikke en klar idé om dem som enkeltindivider, men heller hvordan de er like hverandre, deres interaksjoner, og hva de gjør for fellesskapet. Kunstverket viser også til fruktbarhet, og jorden, røttene våre, og samhold mellom mennesker. Man kan si at kunstverket viser til noe arketypisk med menneskene, og dem fremstiller dem som lyse og glatte, med klare trekk og god holdning. | ||
| − | På en måte så er maleriet til Ekeland ganske drømmeaktig. Menneskene i maleriet har nesten ikke klær, med unntak av noen tøystriper slengt rundt halsen og armene til to av figurene i forgrunnen. Vann har en stor del av maleriet. Noe som kan gi assosiasjoner til det som gir liv og som er nødvendig for å opprettholde livet. Kopper og vaser er også synlig i maleriet, som understreker vannets symbolske betydning for mennesket, et daglig behov vi alle deler. Menneskene er avbildet som lyse skikkelser med lyse skygger, som får en til å trekke assosiasjoner til en av Jungs forklaringer for betydningen av det kollektive underbevisste, og Gud, som ”archetypical light”. Som kan også trekkes assosiasjoner ved siden maleriet bærer preg av å lys i sin bruk av farger, som videre får en til å assosiere med dagslys og bevissthet. | + | På en måte så er maleriet til Ekeland ganske drømmeaktig. Menneskene i maleriet har nesten ikke klær, med unntak av noen tøystriper slengt rundt halsen og armene til to av figurene i forgrunnen. Vann har en stor del av maleriet. Noe som kan gi assosiasjoner til det som gir liv og som er nødvendig for å opprettholde livet. Kopper og vaser er også synlig i maleriet, som understreker vannets symbolske betydning for mennesket, et daglig behov vi alle deler. Menneskene er avbildet som lyse skikkelser med lyse skygger, som får en til å trekke assosiasjoner til en av Jungs forklaringer for betydningen av det kollektive underbevisste, og Gud, som ”archetypical light”. Som kan også trekkes assosiasjoner ved siden maleriet bærer preg av å lys i sin bruk av farger, som videre får en til å assosiere med dagslys og bevissthet. |
== Litteratur == | == Litteratur == | ||
Revisjonen fra 7. apr. 2021 kl. 13:52
Om Jung
Carl Jung (1876-1961) var en sveitsisk psykolog og psykoanalyter. Mellom 1895 og 1900 studerte han ved universitetet i Basel, hvor Nietzsche hadde undervist tidligere som professor i filologi. I 1900 flyttet Jung til Zürich og startet å jobbe på mentalsykehuset i Burghölzli under legen Eugen Bleuler. Det var gjennom Blueuler at Jung kom i kontakt med Freud. Fra 1900-1912 arbeidet Freud og Jung sammen og var både kollegaer og venner. Deres vennskap surnet etter publiseringen av Jungs bok Psychology of the Unconscious (1912), hvor Jung stiller spørsmål ved Freuds teorier.
Det Personlig Underbevisste
Jungs forståelse av underbevisstheten leder ham til gjøre to distinksjoner. Den ene delen er den han kaller for det personlig underbevisste. Denne delen av underbevisstheten er i hovedsak bestående av våre personlige opplevelser, som glemte og undertrykte aspekter, som kan knyttes til vår subjektive oppfattelse av virkeligheten. Dette tar som regel form i følelser og andre indre sensasjoner som mest av alt er knyttet til en eksplisitt subjektiv erfaring. I likhet med Freud, som mente at underbevisstheten var bestående utelukkende av undertrykte seksuelle tendenser, var Jung en tilhenger av tankegodset at underbevisstheten hadde en del som var subjektiv i sin natur. Jung mente på den andre siden at dette kun var en liten og grunn forståelse av underbevisstheten og argumenterte for at denne delen av underbevisstheten hvilte på et større og dypere lag felles for alle mennesker.
Det kollektive underbevisste
Jung velger å forklare bruken av ordet kollektive ved å se nærmere på ordets historiske betydning. Han forklarer ordets opphav tilbake til gamle helles og setter det i sammenheng med Platons eidos, og hans interesse for religion og alkemi blir også trukket frem i betydning av Gud, forstått som arketypisk lys. Det kollektive underbevisste er noe Jung mente var en medfødt egenskap som alle mennesker hadde til felles. Han forklarer det som en a-priori egenskap som vi deler som art. Problemet med å forstå det kollektive underbevisste er nemlig det at den er underbevisst. Siden all psykisk eksistens (metalt liv) blir definert ved dens evne til bevissthet, er det vanskelig å forstå et som er underbevisst, siden det er utenfor vår egen daglige kapasitet knyttet til bevissthet. Det kollektive underbevisste eksisterer uten innhold, den eneste måten en kan si at den eksisterer er siden den har en form. Slik sammenligner han det med krystalliseringen av diverse materialer. Ved at det er et resultat av hvordan molekyler står i forhold til hverandre som kjennetegner krystall-formen, og ikke nødvendigvis materialet i seg selv. På lignende vis kan en fastslå det kollektive underbevisste gjennom det faktum at det kan ta form, at det kan finne sted. Eksempler på dette er myter, folkehistorier, og i våre drømmer
Om Arne Ekeland
Arne Ekeland (1908-1994) var født i Bøn like Eidsvoll. Hans far var arbeider på flere lokalere sagbruk, men ble ofte sagt opp på grunn av hans rolle provokatør. Dette er noe som Arne arvet fra sin far, og Ekeland blir av mange ansett som en marxistisk kunstner. Noen temaer han er kjent for en klassekamp, som er synlig i hans kunstnerskap.
Vårbilde (1941)
Det er mye som skjer i bildet. Bakerst kan en se bakker og berg, grønne og grå, foran det kan jeg se en by i bakgrunnen, et kirketårn mot venstre og bebyggelser. Mot midten ser jeg hva som kan ligne på hus, nærmest et boligfelt, og mot høyre ser jeg stikker fjellene frem. Til høyre er det hav, og dette vannet er det som skiller forgrunnen og bakgrunnen. Menneskene som er fremstilt som marmorfigurer ser rene og klare ut i sine uttrykk. De blir fremstilt som en gruppe, og det er tydelig at de har sine aktiviteter som de hengir seg til. Jeg tolker dem som at de beboerne av byen man kan se i bakgrunnen. og det ser ut som at aktivitetene de holder på med er knyttet til utbyggelsen av byen. Rundt føttene deres er det plassert ulike objekter på bakken som vaser, kopper, og spader. Som kan ligne på redskaper som blir brukt i sammenheng av planting av blomster og arbeid med jorden. Det er en liten kjønnsdeling i maleriet, hvor det er mennene som bygger og konstruerer, og kvinnene som planter jorden, og steller barn. Jeg forstår maleriet som at det avbilder arbeidere som jobber med ting kollektivt. Det kollektive er noe som står frem også med tanke på fruktbarheten til kvinnene og barnene, men også til jorden, men også såing og henting av korn.
Vårbilde (1941) & Det Kollektive Underbevisste (1940) Kunstverk og artikkel fra pensum Sammenhengen mellom Arne Ekelands Vårbilde og C. G. Jungs artikkel On the concept of the archetype kan sies å være oppsummert i det at de tar for seg det allmenne og det kollektive. Både artikkelen og kunstverket understreker noe universelt med mennesket, og viser til et slags fellesskap, mennesker i mellom. Menneskene i maleriet er strippet av hva en kan kalle subjektivitet, det at vi får ikke en klar idé om dem som enkeltindivider, men heller hvordan de er like hverandre, deres interaksjoner, og hva de gjør for fellesskapet. Kunstverket viser også til fruktbarhet, og jorden, røttene våre, og samhold mellom mennesker. Man kan si at kunstverket viser til noe arketypisk med menneskene, og dem fremstiller dem som lyse og glatte, med klare trekk og god holdning. På en måte så er maleriet til Ekeland ganske drømmeaktig. Menneskene i maleriet har nesten ikke klær, med unntak av noen tøystriper slengt rundt halsen og armene til to av figurene i forgrunnen. Vann har en stor del av maleriet. Noe som kan gi assosiasjoner til det som gir liv og som er nødvendig for å opprettholde livet. Kopper og vaser er også synlig i maleriet, som understreker vannets symbolske betydning for mennesket, et daglig behov vi alle deler. Menneskene er avbildet som lyse skikkelser med lyse skygger, som får en til å trekke assosiasjoner til en av Jungs forklaringer for betydningen av det kollektive underbevisste, og Gud, som ”archetypical light”. Som kan også trekkes assosiasjoner ved siden maleriet bærer preg av å lys i sin bruk av farger, som videre får en til å assosiere med dagslys og bevissthet.
Litteratur
Her settes hele oppføringen opp - bruk chicago-malen.
