Forskjell mellom versjoner av «Matisse, H. "Notes of a Painter" 2»

Revisjonen fra 7. apr. 2021 kl. 18:35

I denne artikkelen fra 1908, forsøker Matisse å redegjøre for sitt eget kunstsyn. i 1908 har han akkurat tilbakelagt sin fauvistiske periode, og teksten kan sees som et fremtidsvisjon av kunsten som var sterkt preget av hans fascinasjon for Cézanne. Denne påvirkningen kan man også se i Matisse sine verk som ble stilt ut ved Salon d´Automne samme år. Matisse må selv ha tenkt at hans tidligere kunstpraksis brøt med artikkelens kunstsyn, og det er derfor viktig å vektlegge at hans tanker er sterkt knyttet til den tiden da artikkelen ble forfattet.

Bildets helhet: form og farge

Artikkelen behandler kunstnerens forhold til naturen, og hvordan han hele tiden forsøker å ta utgangspunkt i synsopplevelsen. Allikevel mener han at kunsten ikke lenger må nøye seg med impresjonismens flyktige opplevelse av et øyeblikk, men heller søke etter en mer varig tolkning av virkeligheten. Ved å gjengi en type fortetning av øyeblikket, unngikk man den impresjonistiske lettheten i maleriet og kunne jobbe tydeligere frem motivets karakteristiske linjer og betydning. dette krevde en helt ny metodikk for kunstneren, hvor konsepsjonen av motivet spiller en svært viktig rolle.Ved å se for seg det ferdige kunstverket, ville dette gjennomsyre arbeidet med verket og være med å gi maleriet en klarhet og orden når det var ferdig. Med andre ord er det ikke lenger øyeblikket som blir fanget, men kunstnerens opplevelse og forestilling.I følge Matisse krevde dette at maleriets formale karakter måtte bearbeides slik at de ikke ødela for hverandre, men snarere ble de bærende elementene i motivet. Matisse ønsker dermed å du¨dyrke det formale og rent maleriske i kunsten, og dermed bryte med det litterære maleriet.

Artikkelen er mer en redegjørelse for sin egen metode, enn et manifest. Den er også en kritikk av det impresjonistiske maleriets uærlighet og mangel på formal substans.

Selv om Matisse mener at kunstneren må lene seg på synsopplevelsen, kan man ikke lenger kan nøye seg med impresjonismens flyktige opplevelse av ett bestemt øyeblikk, men heller søke etter en mer varig tolkning av virkeligheten. Ved å gjengi en type fortetning av øyeblikket, unngikk man den impresjonistiske lettheten i maleriet, og kunne jobbe tydeligere frem motivets karakteristiske linjer og betydning. Dette krevde en helt ny metodikk for kunstneren, hvor konsepsjonen av motivet spiller en svært viktig rolle. Ved å se for seg det ferdige kunstverket, ville dette gjennomsyre arbeidet og være med å gi maleriet en klarhet og orden når det var ferdig. Med andre ord er det ikke lenger øyeblikket som skal fanges, men kunstnerens egen opplevelse og forestilling.

I følge Matisse krevde dette at maleriets formale karakter måtte bearbeides, slik at disse ikke ødela for hverandre, men snarere ble det bærende elementet i motivet. For å gi maleriet en opplevelse av balanse og ro, kreves det en reduksjon av virkeligheten. Matisse reflekterer her også over sin tidligere kunstpraksis og hvordan denne søken etter balanse i motivet, krever at han nå vender seg tilbake og bearbeider maleriene i flere omganger, noe som i den impresjonistiske stilen ikke kunne tillate seg.

I artikkelen kritiserer Matisse derfor første impresjonistene for å forsøke å fange et flyktig og uekte øyeblikk, noe som derimot lar seg gjøre gjennom å dyrke det formale og rent maleriske i kunsten. Han foretrukne metode for dette var observasjon, bruk av minner og fantasi. Resultatet blir et ekkspresivt maleri er blir det han selv referere til som '''ekspresjon.''''''Fet tekst'''

Matisses paradoks: maleriet som et objekt

Litteratur

Her skal det være fullstendig oppføring med forfatter, boktittel, forlag og utgivelsesår (chicagomalen).

Referanser