Forskjell mellom versjoner av «Harald Kihle - Storgutdrapet»
| Linje 8: | Linje 8: | ||
<references /> | <references /> | ||
==== Verket ==== | ==== Verket ==== | ||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
”Storegut-drapet” regnes for å være et av hovedverkene til Kihle. Det er også å anse som et museumsverk. Bakgrunnen for motivet knytter seg diktverket ”Storegut” av Aasmund O.Vinje. Kihle ble forespurt om han var interessert i å lage illustrasjoner til en praktutgave som skulle gis i 1951. Dette gjorde Kihle og illustrerte diktsamlingene med (x antall) tresnitt. Maleriet som er avbildet, befinner seg i Nasjonalgalleriets eie og ble anskaffet av Skipsreder Ditlef Simonsen. Arbeidet ble gjennomført i tidsrommet 1943-1944. | ”Storegut-drapet” regnes for å være et av hovedverkene til Kihle. Det er også å anse som et museumsverk. Bakgrunnen for motivet knytter seg diktverket ”Storegut” av Aasmund O.Vinje. Kihle ble forespurt om han var interessert i å lage illustrasjoner til en praktutgave som skulle gis i 1951. Dette gjorde Kihle og illustrerte diktsamlingene med (x antall) tresnitt. Maleriet som er avbildet, befinner seg i Nasjonalgalleriets eie og ble anskaffet av Skipsreder Ditlef Simonsen. Arbeidet ble gjennomført i tidsrommet 1943-1944. | ||
| − | Selve hovedverket er utført i olje på lerret, med målene 81 x 95 cm. | + | Selve hovedverket er utført i olje på lerret, med målene 81 x 95 cm. |
===== Bakgrunnen for motivet ===== | ===== Bakgrunnen for motivet ===== | ||
| Linje 21: | Linje 17: | ||
I prosessen med bearbeidelse av illustrasjonene (tresnittene) og maleriet, la oppholdet i Arabygdi, Kvæven, Edland, Gøysløs og Bordalsvannet, fundamentet for inspirasjon og motiv. Alle de nevnte områdene var steder som ble berørt av historiene i diktsamlingen. Ved Bordalsvannet ble Storegut drept av fienden sin, Grytebekken. Stedet med steinrøysa går også under navnet ”Storegut- vollen” . | I prosessen med bearbeidelse av illustrasjonene (tresnittene) og maleriet, la oppholdet i Arabygdi, Kvæven, Edland, Gøysløs og Bordalsvannet, fundamentet for inspirasjon og motiv. Alle de nevnte områdene var steder som ble berørt av historiene i diktsamlingen. Ved Bordalsvannet ble Storegut drept av fienden sin, Grytebekken. Stedet med steinrøysa går også under navnet ”Storegut- vollen” . | ||
| + | |||
| + | ==== Tematikk ==== | ||
| + | Maleriet og illustasjonene til diktsamlingen om Storegut kan anses som en psykologisk studie av handlingen. Den visuelle kunstneriske tilnærmingen bærer preg av et eksistensielt og ekspresjonistisk uttrykk. Temaene som ofte går igjen i folkefantasien og historiene fra bygdene er maktkampen, sjalusi, forelskelse, kamp på liv og død, hevdelse og enkeltindividers og samfunnets skjebne. Med handlingen in mente og som bakenforliggende teppe for motivet, utgjør "Storegut-drapet" en del av essensen for disse temaene. | ||
| + | |||
| + | <references /> | ||
Revisjonen fra 15. jun. 2017 kl. 06:58
Innhold
Storegut-drapet 1943-44.
Biografi
Harald Kihle (født 3.juli 1905, død 2.august 1997) var en norsk billedkunstner.[1]Hans produksjon består av papirarbeider, malerier, grafiske blad, tresnitt og tegninger. I Norge er han mest kjent for heste-motivene sine.
- ↑ Harald Kihle, Heidersskrift til 70-årsdagen 3.juli 1975
Verket
”Storegut-drapet” regnes for å være et av hovedverkene til Kihle. Det er også å anse som et museumsverk. Bakgrunnen for motivet knytter seg diktverket ”Storegut” av Aasmund O.Vinje. Kihle ble forespurt om han var interessert i å lage illustrasjoner til en praktutgave som skulle gis i 1951. Dette gjorde Kihle og illustrerte diktsamlingene med (x antall) tresnitt. Maleriet som er avbildet, befinner seg i Nasjonalgalleriets eie og ble anskaffet av Skipsreder Ditlef Simonsen. Arbeidet ble gjennomført i tidsrommet 1943-1944.
Selve hovedverket er utført i olje på lerret, med målene 81 x 95 cm.
Bakgrunnen for motivet
Diktsamlingen ”Storegut” er skrevet av den norske dikteren Asmund Olavsson Vinje (1918-1870) første gang i sitt eget tidsskrift Dølen i 1866.[1] I korte trekk omhandler diktene en fars beretning om sin sønn. Hva som er forankret i virkeligheten og ikke kan være gjenstand for diskusjon, men Vinje selv skriver at det er en sann historie. Sagnet om Storegut regnes i hovedsak som en del av folkefantasien. Diktsamlingen har også et lyrisk og til dels musikalsk aspekt ved seg.
I prosessen med bearbeidelse av illustrasjonene (tresnittene) og maleriet, la oppholdet i Arabygdi, Kvæven, Edland, Gøysløs og Bordalsvannet, fundamentet for inspirasjon og motiv. Alle de nevnte områdene var steder som ble berørt av historiene i diktsamlingen. Ved Bordalsvannet ble Storegut drept av fienden sin, Grytebekken. Stedet med steinrøysa går også under navnet ”Storegut- vollen” .
Tematikk
Maleriet og illustasjonene til diktsamlingen om Storegut kan anses som en psykologisk studie av handlingen. Den visuelle kunstneriske tilnærmingen bærer preg av et eksistensielt og ekspresjonistisk uttrykk. Temaene som ofte går igjen i folkefantasien og historiene fra bygdene er maktkampen, sjalusi, forelskelse, kamp på liv og død, hevdelse og enkeltindividers og samfunnets skjebne. Med handlingen in mente og som bakenforliggende teppe for motivet, utgjør "Storegut-drapet" en del av essensen for disse temaene.
- ↑ Aa.O.Vinje, Storegut, 2.opplaget, Christiania 1868, Forlagt av det norske Samlaget.
