Forskjell mellom versjoner av «Pedersen, G.B. "Amerikanernes inntog i den kalde kunstkrigen"»
m |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
Artikkelen tar for seg den andre Documenta-utstillingen i Kassel 1959.<ref>Pedersen, Gro Benedikte 2008. ”Amerikanernes inntog i den kalde kunstkrigen”. Kunst og Kultur, nr. 2, 81-89</ref> | Artikkelen tar for seg den andre Documenta-utstillingen i Kassel 1959.<ref>Pedersen, Gro Benedikte 2008. ”Amerikanernes inntog i den kalde kunstkrigen”. Kunst og Kultur, nr. 2, 81-89</ref> | ||
| + | |||
| + | Artikkelen | ||
| + | <references />diskuterer påstanden om at “Documenta 2” utstillingen i Kassel 1959 var influert av amerikansk etterretning som et ledd i den kalde krigens kuturkamp. | ||
| + | |||
| + | Bakgrunnen for dette er at det ble vist en mønstring av Amerikansk etterkrigskunst, den abstrakte ekspresjonismen, som fikk en , etter manges mening, altfor stor plass i utstillingslokalene. Opprinnelig var det tenkt at de amerikanske verkene skulle distribueres jevnt utover utstillingslokalene og henge blant kunstverkene til europeiske kunstnere. Men i stedet for fikk amerikanerene et eget rom som dominerte Documenta 2. | ||
| + | |||
| + | Kuratoren Werner Haftmann mente det annerledes. I utstillingskatalogen skriver han at den abstrakte ekspresjonismen tvertimot var et viktig ledd i den nye, nære relasjonen Vest-Tyskland hadde med USA. Den raske gjenoppbyggingen etter krigen og et kulturelt samarbeid var viktig for landet. Haftmann understreker det gjensidige i dette forholdet. Mange tyske kunstnere og teoretikere hadde flyktet til USA under krigen og påvirket den stagnerte kunstscenen der. Utstillingen på MoMa i 1958 “Deutsche Kunst im 20. Jahrhundert” hadde inspirert abstrakte kunstnere i New York. | ||
| + | |||
| + | Det var allerede blitt gjort forsøk på å få vist den nye amerikanske kunsten i Vest-Tyskland i 1957. Lederen for Basel Kunsthall , Arnold Rüdlinger , hadde sendt forespørsler til American Federation of Arts (AFA) og MoMa. dette resulterte i en dobbeltustilling av abstrakt ekspresjonisme med særlig fokus på Jackson Pollock.Utstillingen ble en stor suksess både i USA og Europa. | ||
== Innledning == | == Innledning == | ||
[[Kategori:Sammendrag]] | [[Kategori:Sammendrag]] | ||
| + | <references /> | ||
Revisjonen fra 7. sep. 2017 kl. 11:47
Artikkelen tar for seg den andre Documenta-utstillingen i Kassel 1959.[1]
Artikkelen
- ↑ Pedersen, Gro Benedikte 2008. ”Amerikanernes inntog i den kalde kunstkrigen”. Kunst og Kultur, nr. 2, 81-89
Bakgrunnen for dette er at det ble vist en mønstring av Amerikansk etterkrigskunst, den abstrakte ekspresjonismen, som fikk en , etter manges mening, altfor stor plass i utstillingslokalene. Opprinnelig var det tenkt at de amerikanske verkene skulle distribueres jevnt utover utstillingslokalene og henge blant kunstverkene til europeiske kunstnere. Men i stedet for fikk amerikanerene et eget rom som dominerte Documenta 2.
Kuratoren Werner Haftmann mente det annerledes. I utstillingskatalogen skriver han at den abstrakte ekspresjonismen tvertimot var et viktig ledd i den nye, nære relasjonen Vest-Tyskland hadde med USA. Den raske gjenoppbyggingen etter krigen og et kulturelt samarbeid var viktig for landet. Haftmann understreker det gjensidige i dette forholdet. Mange tyske kunstnere og teoretikere hadde flyktet til USA under krigen og påvirket den stagnerte kunstscenen der. Utstillingen på MoMa i 1958 “Deutsche Kunst im 20. Jahrhundert” hadde inspirert abstrakte kunstnere i New York.
Det var allerede blitt gjort forsøk på å få vist den nye amerikanske kunsten i Vest-Tyskland i 1957. Lederen for Basel Kunsthall , Arnold Rüdlinger , hadde sendt forespørsler til American Federation of Arts (AFA) og MoMa. dette resulterte i en dobbeltustilling av abstrakt ekspresjonisme med særlig fokus på Jackson Pollock.Utstillingen ble en stor suksess både i USA og Europa.
