Forskjell mellom versjoner av «Pedersen, G.B. "Amerikanernes inntog i den kalde kunstkrigen"»
m |
(→Innledning) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | Artikkelen tar for seg den andre Documenta-utstillingen i Kassel 1959 | + | Artikkelen tar for seg den andre Documenta-utstillingen i Kassel 1959 og diskuterer påstanden om at den var influert av amerikansk etterretning , som et ledd i den kalde krigens kuturkamp. |
| − | |||
| − | |||
| − | |||
Bakgrunnen for dette er at det ble vist en mønstring av Amerikansk etterkrigskunst, den abstrakte ekspresjonismen, som fikk en , etter manges mening, altfor stor plass i utstillingslokalene. Opprinnelig var det tenkt at de amerikanske verkene skulle distribueres jevnt utover utstillingslokalene og henge blant kunstverkene til europeiske kunstnere. Men i stedet for fikk amerikanerene et eget rom som dominerte Documenta 2. | Bakgrunnen for dette er at det ble vist en mønstring av Amerikansk etterkrigskunst, den abstrakte ekspresjonismen, som fikk en , etter manges mening, altfor stor plass i utstillingslokalene. Opprinnelig var det tenkt at de amerikanske verkene skulle distribueres jevnt utover utstillingslokalene og henge blant kunstverkene til europeiske kunstnere. Men i stedet for fikk amerikanerene et eget rom som dominerte Documenta 2. | ||
Revisjonen fra 7. sep. 2017 kl. 11:51
Artikkelen tar for seg den andre Documenta-utstillingen i Kassel 1959 og diskuterer påstanden om at den var influert av amerikansk etterretning , som et ledd i den kalde krigens kuturkamp.
Bakgrunnen for dette er at det ble vist en mønstring av Amerikansk etterkrigskunst, den abstrakte ekspresjonismen, som fikk en , etter manges mening, altfor stor plass i utstillingslokalene. Opprinnelig var det tenkt at de amerikanske verkene skulle distribueres jevnt utover utstillingslokalene og henge blant kunstverkene til europeiske kunstnere. Men i stedet for fikk amerikanerene et eget rom som dominerte Documenta 2.
Kuratoren Werner Haftmann mente det annerledes. I utstillingskatalogen skriver han at den abstrakte ekspresjonismen tvertimot var et viktig ledd i den nye, nære relasjonen Vest-Tyskland hadde med USA. Den raske gjenoppbyggingen etter krigen og et kulturelt samarbeid var viktig for landet. Haftmann understreker det gjensidige i dette forholdet. Mange tyske kunstnere og teoretikere hadde flyktet til USA under krigen og påvirket den stagnerte kunstscenen der. Utstillingen på MoMa i 1958 “Deutsche Kunst im 20. Jahrhundert” hadde inspirert abstrakte kunstnere i New York.
Det var allerede blitt gjort forsøk på å få vist den nye amerikanske kunsten i Vest-Tyskland i 1957. Lederen for Basel Kunsthall , Arnold Rüdlinger , hadde sendt forespørsler til American Federation of Arts (AFA) og MoMa. dette resulterte i en dobbeltustilling av abstrakt ekspresjonisme med særlig fokus på Jackson Pollock.Utstillingen ble en stor suksess både i USA og Europa.
