Forskjell mellom versjoner av «Pedersen, G.B. "Amerikanernes inntog i den kalde kunstkrigen"»
(→Innledning) |
(→Innledning) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | Artikkelen tar for seg den andre Documenta-utstillingen i Kassel 1959 | + | Artikkelen tar for seg den andre Documenta-utstillingen i Kassel 1959.<ref>Sitat test. Etterpå</ref> |
| + | |||
| + | == Innledning == | ||
| + | Artikkelen diskuterer påstanden om at “Documenta 2”-utstillingen i Kassel 1959 var influert av amerikansk etterretning som et ledd i den kalde krigens kuturkamp. | ||
Bakgrunnen for dette er at det ble vist en mønstring av Amerikansk etterkrigskunst, den abstrakte ekspresjonismen, som fikk en , etter manges mening, altfor stor plass i utstillingslokalene. Opprinnelig var det tenkt at de amerikanske verkene skulle distribueres jevnt utover utstillingslokalene og henge blant kunstverkene til europeiske kunstnere. Men i stedet for fikk amerikanerene et eget rom som dominerte Documenta 2. | Bakgrunnen for dette er at det ble vist en mønstring av Amerikansk etterkrigskunst, den abstrakte ekspresjonismen, som fikk en , etter manges mening, altfor stor plass i utstillingslokalene. Opprinnelig var det tenkt at de amerikanske verkene skulle distribueres jevnt utover utstillingslokalene og henge blant kunstverkene til europeiske kunstnere. Men i stedet for fikk amerikanerene et eget rom som dominerte Documenta 2. | ||
| − | Kuratoren Werner Haftmann mente det annerledes. I utstillingskatalogen skriver han at den abstrakte ekspresjonismen tvertimot var et viktig ledd i den nye, nære relasjonen Vest-Tyskland hadde med USA. Den raske gjenoppbyggingen etter krigen og et kulturelt samarbeid var viktig for landet. Haftmann understreker det gjensidige i dette forholdet. Mange tyske kunstnere og teoretikere hadde flyktet til USA under krigen og påvirket den stagnerte kunstscenen der. Utstillingen på MoMa i 1958 “Deutsche Kunst im 20. Jahrhundert” hadde inspirert abstrakte kunstnere i New York. | + | Kuratoren Werner Haftmann mente det annerledes. I utstillingskatalogen skriver han at den abstrakte ekspresjonismen tvertimot var et viktig ledd i den nye, nære relasjonen Vest-Tyskland hadde med USA. Den raske gjenoppbyggingen etter krigen og et kulturelt samarbeid var viktig for landet. Haftmann understreker det gjensidige i dette forholdet. Mange tyske kunstnere og teoretikere hadde flyktet til USA under krigen og påvirket den stagnerte kunstscenen der. Utstillingen på MoMa i 1958 , “Deutsche Kunst im 20. Jahrhundert” , hadde inspirert abstrakte kunstnere i New York. |
| + | |||
| + | Det var allerede i 1957 blitt gjort forsøk på å få vist den nye amerikanske kunsten i Vest-Tyskland . Lederen for Basel Kunsthall , Arnold Rüdlinger , hadde sendt forespørsler til American Federation of Arts (AFA) og MoMa. dette resulterte i en dobbeltustilling av abstrakt ekspresjonisme med særlig fokus på Jackson Pollock.Utstillingen ble en stor suksess både i USA og Europa. | ||
| − | + | === Moment 2 === | |
| − | == | + | == Videre == |
| − | + | === Eksterne kilder === | |
| − | + | ===Fotnoter=== | |
| + | <references /><references /> | ||
| + | [[Kategori:Sammendrag]] | ||
Revisjonen fra 7. sep. 2017 kl. 11:56
Artikkelen tar for seg den andre Documenta-utstillingen i Kassel 1959.[1]
Innledning
Artikkelen diskuterer påstanden om at “Documenta 2”-utstillingen i Kassel 1959 var influert av amerikansk etterretning som et ledd i den kalde krigens kuturkamp.
Bakgrunnen for dette er at det ble vist en mønstring av Amerikansk etterkrigskunst, den abstrakte ekspresjonismen, som fikk en , etter manges mening, altfor stor plass i utstillingslokalene. Opprinnelig var det tenkt at de amerikanske verkene skulle distribueres jevnt utover utstillingslokalene og henge blant kunstverkene til europeiske kunstnere. Men i stedet for fikk amerikanerene et eget rom som dominerte Documenta 2.
Kuratoren Werner Haftmann mente det annerledes. I utstillingskatalogen skriver han at den abstrakte ekspresjonismen tvertimot var et viktig ledd i den nye, nære relasjonen Vest-Tyskland hadde med USA. Den raske gjenoppbyggingen etter krigen og et kulturelt samarbeid var viktig for landet. Haftmann understreker det gjensidige i dette forholdet. Mange tyske kunstnere og teoretikere hadde flyktet til USA under krigen og påvirket den stagnerte kunstscenen der. Utstillingen på MoMa i 1958 , “Deutsche Kunst im 20. Jahrhundert” , hadde inspirert abstrakte kunstnere i New York.
Det var allerede i 1957 blitt gjort forsøk på å få vist den nye amerikanske kunsten i Vest-Tyskland . Lederen for Basel Kunsthall , Arnold Rüdlinger , hadde sendt forespørsler til American Federation of Arts (AFA) og MoMa. dette resulterte i en dobbeltustilling av abstrakt ekspresjonisme med særlig fokus på Jackson Pollock.Utstillingen ble en stor suksess både i USA og Europa.
Moment 2
Videre
Eksterne kilder
Fotnoter
- ↑ Sitat test. Etterpå
