Sjåstad, Ø. ”Erik Werenskiolds middelvei. Møte med fransk kunst på 1880-tallet”

Innledning

Øystein Sjåstad er førsteamanuensis i kunsthistorie ved Universitetet i Oslo, og har en faglig interesse for europeisk maleri fra perioden 1860-1900. I teksten "Erik Werenskiold middelvei. Møte med fransk kunst på 1880-tallet" skriver Sjåstad om norske kunstnere sitt møte med den nye radikale kunststilen i 1880-tallets Paris.

Møte med den franske kunsten

Som flere andre norske kunstnere hadde Erik Werenskiold sin akademiske utdannelse fra Tyskland, nærmere bestemt München i hans tilfelle. Der ble de fleste malerier malt med en brun tonet palett, noe Werenskiold ikke kunne fordra, i tillegg til at han mente det gjorde det umulig å kunne skape kunst. Dette gjorde forutsetningen for at hans møte med den franske kunst ble så betydningsfull som den ble. Werenskiolds første møte med den franske kunsten virker til å ha vært på en større internasjonal kunstutstilling i München i 1879. På denne utstillingen kunne man ikke se det nyeste nye av fransk kunst, men man kunne plain air-malerier (friluftsmaleri) fra den franske Barbizon-skolen. Etter å ha vært på denne utstillingen maler han selv et motiv, Solskinn, Pipping i 1879 (i dag i privat eie), hvor han ikke skiller mellom de forskjellige elementene (gresset, himmelen, figurene) i penselstrøkene, noe som gir det et inntrykk av å være et friluftsmaleri. Også i dette maleriet ser vi ingen hint av de "tyske" bruntonene, men heller den friske "franske" paletten han nå hadde fått sansen for. Werenskiold, og flere andre tysk-utdannede norske kunstnere fant veien til Paris på starten av 1880-tallet, for hvis man var en ambisiøs kunster var dette stedet å besøke. På denne tiden var Paris Europas kunst-hovedstad med blant annet ett av verdens ledende akademier, Louvre museet, og viktige utstillingsarenaer som for eksempel Salongen (Salon de Paris). Hit flokket tilreisende seg fra hele Europa og USA for å kunne se gamle klassikere, men også det nyeste av det nye. Her ble de møtt med et sensasjonelt fargebruk

Påvirkningen den hadde

Erik Werenskiold, Gjetere, Tåtøy, 1883. Olje på lerret, 58,7 x 65,6 cm. Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. Digitalmuseet [Online]. https://digitaltmuseum.no/011041107778/gjetere-tatoy-maleri [oppsøkt 19.02.2019].

De norske kunstnerne var begeistret for de nye radikale retningene kunsten hadde tatt, men de overførte den likevel ikke helt inn i sin egen kunst. De plasserte seg middelveis imellom den radikale impresjonistiske kunst og den akademiske, gjerne med å implementere elementer fra forskjellige stilarter i samme motiv. Dette kan godt sees i Werenskiold sitt maleri, Gjetere, Tåtøy, malt i 1883. Dette maleriet fremviser mange av de impresjonistiske kjennetegnene, som for eksempel inntrykket av det er malt utendørs, det at sollyset lager forskjellige effekter i måten det treffer forskjellige flater, og et forsøk på å smelte sammen figurene og landskapet. Bakgrunnen i bildet er malt på den impresjonistiske måten med kladdete, brutte penselstrøk, mens figurene er malt ganske å definerte og er derfor mer i trå med det akademiske.

Litteratur

UiO: Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske språk. "Øystein Sjåstad." 19.02.2019. https://www.hf.uio.no/ifikk/personer/vit/kunsthistorie/fast/oystesj/

Sjåstad, Øystein. "Erik Werenskiold middelvei. Møte med fransk kunst på 1880-tallet". I Erik Werenskiold 1855-1938 av Øystein Ustvedt et al., 33-41. Oslo: Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, 2011.