Kahnweiler, D.-H. "The Rise of Cubism 1916-20" 3

Fra hf.ifikk.norskbilledkunst
Revisjon per 23. okt. 2022 kl. 21:50 av Hslundbe@uio.no (diskusjon | bidrag) (Kahnweiler og hans "The Rise of Cubism")

Hopp til: navigasjon, søk

Denne artikkelen omhandler Kahnweiler og hans studie av kubismen. Videre i artikkelen settes dette i sammenheng med den norske utviklingen av den kubistiske stilarten i retning av Charlotte Wankel og et av hennes malerier, Komposisjon fra 1927.

Hvem var Kahnweiler?

Daniel-Henry Kahnweiler (1884-1976) var en tysk kunstsamler som hadde en stor interesse for kubistisk kunst spesielt etter hans kjennskap og gode forhold til to av kubismens absolutt største kunstnere, nemlig Picasso og Braque samt kantiansk påvirkning etter tilflyttningen til Sveits i denne perioden. Dette resulterte i at han kom ut med en analyse kalt "The Rise of Cubism" i 1916, og igjen i 1920 i bokform hvor han forteller om kubismens utvikling samtidig som han bringer inn sine egne synsvinkler og perspektiver ved hjelp av blant annet filosofi.[1]

Kahnweilers karriere som kunstsamler startet i 1907 når han åpnet sitt eget galleri, The Kahnweiler Gallery, i Paris. Her kjøpte han inn samlinger av mange ulike kunstnere slik som Picasso, Braque, Bonnard, Vuillard, og . Hans ønske var å hjelpe de kunstnerne som trengte det, opp og frem i søkelyset. Han kjempet for individet og dets ideer. Kunstnerene fra hans egen tid, i hans alder. De kunstnerne som lå i skyggen til sine forgjengere, og stadig ble påminnet deres verk fremfor at folk så på samtidens kunstnere og verk. Han ville hjelpe dem frem, og tok derfor på seg rollen som deres talsperson.[2]

Kahnweiler og hans "The Rise of Cubism"

Teksten er bygget opp av ulike utdrag tatt fra hans bok som beskriver hvordan det kubistiske uttrykket ble til og dets utvikling. Han begynner sin analyse med å beskrive hvordan de kubistiske maleriene er lyriske. Han sier at maleriene ved hjelp av det lyriske uttrykket er med på reprodusere "the formal beauty of things" som vil si at ved å male lyrisk så kommer vakkerheten i motivet til maleriet frem mer naturlig uten noen form for overdrivelser. Objektene skal få snakke for seg selv. Dette mener han er målet for det kubistiske maleriet, og det blant annet Picasso jobbet med i alle år. Det lyriske maleriet skulle være både representativt og godt strukturert.[1]

I 1906 så var kunsten nær til å gå over til å bli til ren ornamentikk ettersom flere kunstnere hadde stor fokus på ekspressive malerier igjennom farge ved å bare bruke arabesker og å oppløse objektenes former, men takket være Picasso startet utviklingen til kubismen. Picasso lot seg ikke rive med fargene og den totale oppløsningen av formene, hans fokus lå nemlig i objektet.[3] Dette resulterte i at han i begynnelsen av 1907 sitt kjente og mest berømte bilde Les demoiselles d'Avignon. Dette maleriet mener Kahnweiler fortsatt var uferdig, men at det er dette maleriet som markerer den offisielle starten på det vi idag vil kalle for kubisme.

Kubismen i Norge

Charlotte Wankel (1888-1969) og hennes bånd til kubismen

Den kubistiske stilretningen har hatt en stor påvirkning på flere av de norske kunstnere her i Norge slik som Per Krogh, Axel Revold, Aage Storstein, men også kunstneren Charlotte Wankel. Charlotte Wankel blir sett på som en av de større kubistene vi har hatt her i Norge. Hun er godt kjent for sin abstrakte, forenklede og geometriske stil med klare farger uttrykk slik som Gutt med Agurkranke fra 1930 og den stående figuren fra 1926. Hun utvikler tidlig en sterk interesse for den forenklede, abstrakte stilarten igjennom sine studiekamerater, Ragnhild Keyser og Ragnhild Kaarbø som bygget på samme teknikker som henne.

I hennes samtid ble ikke Wankel betraktet som en "god kunstner" her i Norge, men hun ble anerkjent i et av hennes studiesteder, nemlig Paris.[4] Slik som flere av de andre norske kunstnerne slik som hennes venninner ved begynnelsen av 1900-tallet søkte også Wankel til Paris. Dette var som nevnt ovenfor en tid hvor det kubistiske uttrykket var oppe og blomstret. Her oppholdte hun seg i flere av årene fra starten av 1900 til 1920-årene, og var elev av både Matisse, Fernand Léger og Amédée Ozenfant. Wankel lot seg inspirere av dette oppholdet, og den tidligere innflytelsen fra hennes venninner og tok dette et steg videre mot Purismen. Purismen er en senkubistisk stilretning innen det franske maleriet som bygger på det formelle, saklige og enkle uttrykket hvor en skulle sette fantasien til side. Maleriet skulle være mer funksjonelt, og nærmest arkitektonisk i formen.[5]

Komposisjon, 1927

Dette er et maleri av Charlotte Wankel fra 1927 hentet fra nasjonalgalleriets samling: https://www.nasjonalmuseet.no/samlingen/objekt/NG.M.03126

Referanser

  1. 1,0 1,1 Harrison, Charles, and Paul Wood. Art in Theory: 1900-2000: An Anthology of Changing Ideas. New ed. Malden, Mass: Blackwell, 2003. Side 208.
  2. Assouline, Pierre. An Artful Life: A Biography of D.H Kahnweiler, 1884-1979. New York: Grove Weidenfeld. 1990. 28-53
  3. Harrison, Charles, and Paul Wood. Art in Theory: 1900-2000: An Anthology of Changing Ideas. New ed. Malden, Mass: Blackwell, 2003. 209.
  4. Elton, Lars. 2019. Endelig får hun som fortjent. Dagsavisen: 9 Februar. Funnet 22.Oktober 2022: https://www.dagsavisen.no/kultur/2019/02/09/endelig-far-hun-som-fortjent/
  5. Mørch, Hilde. Charlotte Wankel og l'esprit nouveau: Kambo, Kristiania, Paris, Høvik. Press. 2019.

Bibliografi

Assouline, Pierre. An Artful Life: A Biography of D.H. Kahnweiler, 1884-1979. New York: Grove Weidenfeld. 1990. 27-53.

Elton, Lars. 2019. Endelig får hun som fortjent. Dagsavisen: 9 Februar. Funnet 22.Oktober 2022: https://www.dagsavisen.no/kultur/2019/02/09/endelig-far-hun-som-fortjent/

Harrison, Charles, and Paul Wood. Art in Theory: 1900-2000: An Anthology of Changing Ideas. New ed. Malden, Mass: Blackwell, 2003. 208-214.

Mørch, Hilde. Charlotte Wankel og l'esprit nouveau: Kambo, Kristiania, Paris, Høvik. Press. 2019.