Dæhlin, E. "Samtaler med Inger Sitter"
Innledning.
Erik Dæhlins illustrerte bok gir et sammendrag av Inger Sitters liv og hennes kunstneriske utvikling fra sin debut på sommerutstillingen i Trondheim i 1943. Boken inkluderer en rekke intervjuer av Sitter som øker forståelsen av henne som menneske, kunstner og politiker.
Inger Sitters omflakkende liv.
Inger Sitter ble født i 1929 i Trondheim og har helt fra barndommen hatt et omflakkende liv med ulike bosteder og omfattende reisevirksomhet. Sitter ble antatt ved Statens kunstakademi allerede som 15-åring og etter flytting til Antwerpen ved Institut Supérieur des Beaux-Arts. I følge henne selv ga den lange utdannelsen et solid fundament for hennes kunstnerkarriere, men var samtidig en hemsko som hun måtte frigjøre seg fra. Hun var plaget av depresjoner fra barndommen, men betraktet disse som en del av frigjøringsprosessen. Inger Sitter har hatt flere lengre utenlandsopphold og bosteder spesielt i Frankrike og Italia. Hun har deltatt på en rekke utstillinger både i inn- og utland. Mens hun bodde i Frankrike aksepterte Ingrid Sitter en styreposisjon i Norsk kulturråd hvor det i hennes periode ble blant annet opprettet en innkjøpsordning for eksperimenterende kunst. Inger Sitter har senere arbeidet i ulike kulturutvalg for å styrke kulturpolitikken. Inger Sitter giftet seg med kunstneren Carl Nesjar i 1955, men skilte seg etter 10 år. Giftet seg med og skilte seg senere fra Rolf Dahlstrøm. Inger Sitter hadde en felles utstilling ("Park 62") med Irma Salo Jæger og Berit Soot fokusert på hvordan kunstnere kunne forandre og sette mer farge på byområdene i Bærum og Oslo. Kvinnegruppen ble oppløst etter 3 år både på grunn av pengemangel samt myndighetenes passivitet i å gjennomføre ideene.
Inger Sitters kunstnerkarriere.
Fram til 1954 var Inger Sitters malerier figurative med en kubistisk konstruksjon. Hun var godt kjent med kubistiske kunstverk og hadde selv studert under kubisten André Lhote. Selv om hun var påvirket av disse kunstnerne, måtte hun "lage sin egen kubisme" forankret i den klassiske tradisjonen. I Paris under Stanley Hayter (Atelier 17) ble hun introdusert til dyptrykket, men foretrakk senere allikevel fargelitografiet hvor hun tegnet direkte på steinen. For Ingrid Sitter var dette en "skummel prosess" siden hun ikke hadde full kontroll over hvordan selve trykkets sluttfarge ville ende opp. I tillegg inspirerte Paris-oppholdet til hennes utforming av mer abstrakte/non-figurative og forenklede uttrykk. Allikevel er virkeligheten til stede i disse maleriene, maleriets bevegelser og handling representerer en handling på et personlig plan. Under sitt opphold i Cadaques (Spania) ble Inger Sitter introdusert til abstrakt ekspresjonisme som nå følte at "bildet ikke behøvde å slutte ved lerretets avgrensning". Påvirkningen fra abstrakte ekspresjonister som Robert Motherwell og Willem de Kooning kan bli observert i Inger Sitters bilder. Hennes collage-bilder var i tillegg inspirert av Robert Rauschenberg; avis- og tøyfragmenter ble festet til en billedflate som ble overmalt. Fragmentene ble brukt som farger, men kunne også symbolisere nærvær og virkelighet. Hun var allikevel ikke en aksjonsmaler (som Jackson Pollock), for henne var bildet viktigere enn selve handlingen. I 1960-årene forsvant all collage til fordel for fargerike store malerier blant annet i rødt, hvitt og blått. I følge kunstkritikeren Ole Mæhle var fargene i Sommermorgen i mitt soverom "en beruselse, en fest for øyet [..] og gir uttrykk for en vitalitet, sunnhet og glede som står i motsetning til megen dyster kunst i vår tid."
I Norge fikk den non-figurative kunsten først gjennomslag i midten av 1960-årene senere enn i andre europeiske land; dette kunne blant annet skyldes vår nasjonalistiske holdning samt generelt mindre eksponering til non-figurativ kunst. Til tross for dette ble Inger Sitters bilder vist på Høtsutstillingen, mens mange andre kunstneres non-figurative bilder ble refusert.
Inger Sitter har hatt flere utsmykningsoppdrag, dette inkluderer en fondvegg på regjeringsbygget i Oslo (sandblåst naturbetong), utsmykning av foajeen i Norges Handelshøyskole (Bergen), veggfelter for Findusanlegget (Hammerfest) og Auditorium Maximum i Norges Landbrukshøyskole (Ås). Hun var opptatt av samspillet mellom arkitektur og utsmykning samt hvordan utsmykningen kunne avspeile verdenen utenfor.
Inger Sitter fikk et spesielt forhold til svabergene i Viksfjord. Disse steinformasjonene ga inspirasjon til mye motivene i hennes grafikk, malerier og skulpturer.
