Lyotard, J.-F. 'What Is Postmodernism?'

Jean-François Lyotard (1924-1998)

I 1979 skrev Lyotard en bok for utdannelsesmyndighetene i Canada som på norsk fikk navnet «Den Postmoderne Tilstand». Denne boken og definisjonen den ga av «det postmoderne» gjorde at Lyotard fikk global kjendisstatus og begrepet det postmoderne preget mange debatter fra 1980 og opp til i dag. Lyotard fikk bevisstgjort et skille mellom «det moderne» og «det postmoderne». Det som har blitt værende etter denne boken er begrepet og debatten rundt hva «det postmoderne» betyr. Begrepet postmodernisme ble brukt av flere intellektuelle på denne tiden, blant annet landskapsarkitekten Charles Jencks som ble berømt på 1980-tallet som postmodernismens teoretiker. Og ga det postmoderne betydningen av estetisk eklektisisme og historisme. Lyotard skriver blant annet: «Eclecticism is the degree zero of contemporary general culture»: Dette betyr noe slikt som at eklektiske er det absolutte bunnpunktet i den generelle samtidskulturen.

Denne artikkelen av Lyotard er et etterord til den nevnte boken "Den Postmoderne Tilstand". Denne artikkelen er en slags kritikk av hvordan Jürgen Habermas sammenligner, "det postmoderne" med en slags anti-modernisme Ved at "det postmoderne" og "det moderne" er bundet sammen dialektisk og at følgelig det post-moderne utvikler seg til å bli det nye moderne.

Lyotard fremmer en ny definisjon om at det post-moderne: de kunstformer som har en uklassifisert form og gir en nostalgi for en uoppnåelig helhet eller følelse av tilstedeværelse blir klassifisert som postmoderne. (det gis et eksempel: som er lyden av et ekko) som selve umuligheten av denne oppnåelsen er det som blir presentert som postmoderne.

Artikkelen er delt inn i 3 deler

Del 1- A demand

Del 2-  Realism

Del 3-  Postmodern

I artikkelens første del setter Lyotard inn kommentarer som både støtter og er imot postmodernismen. Lyotard trekker hovedsakelig inn Jürgen Habermas og beskriver at han ønsker å endre status til den estetiske opplevelse når den ikke lenger hovedsakelig er uttrykt i følelsen av smak, men blir brukt til å utforske den levende historiske situasjonen som oppstår når den er satt i relasjon til eksistensielle utfordringer. Denne estetiske opplevelsen blir da en del av de språklige endringer som ikke lenger har noe å gjøre med estetisk kritikk. Den tar del i den kognitive prosessen om normative forventninger og endrer øyeblikkene når disse momentene referer til hverandre.