Pedersen, G.B. "Amerikanernes inntog i den kalde kunstkrigen"
Artikkelen tar for seg den andre Documenta-utstillingen i Kassel 1959.[1]
Innledning
Artikkelen diskuterer påstanden om at “Documenta 2”-utstillingen i Kassel 1959 var influert av amerikansk etterretning som et ledd i den kalde krigens kuturkamp.
Bakgrunnen for dette er at det ble vist en mønstring av Amerikansk etterkrigskunst, den abstrakte ekspresjonismen, som fikk en , etter manges mening, altfor stor plass i utstillingslokalene. Opprinnelig var det tenkt at de amerikanske verkene skulle distribueres jevnt utover utstillingslokalene og henge blant kunstverkene til europeiske kunstnere. Men i stedet for fikk amerikanerene et eget rom som dominerte Documenta 2.
Kuratoren Werner Haftmann mente det annerledes. I utstillingskatalogen skriver han at den abstrakte ekspresjonismen tvertimot var et viktig ledd i den nye, nære relasjonen Vest-Tyskland hadde med USA. Den raske gjenoppbyggingen etter krigen og et kulturelt samarbeid var viktig for landet. Haftmann understreker det gjensidige i dette forholdet. Mange tyske kunstnere og teoretikere hadde flyktet til USA under krigen og påvirket den stagnerte kunstscenen der. Utstillingen på MoMa i 1958 , “Deutsche Kunst im 20. Jahrhundert” , hadde inspirert abstrakte kunstnere i New York.
Det var allerede i 1957 blitt gjort forsøk på å få vist den nye amerikanske kunsten i Vest-Tyskland . Lederen for Basel Kunsthall , Arnold Rüdlinger , hadde sendt forespørsler til American Federation of Arts (AFA) og MoMa. dette resulterte i en dobbeltustilling av abstrakt ekspresjonisme med særlig fokus på Jackson Pollock.Utstillingen ble en stor suksess både i USA og Europa.
Moment 2
Videre
Eksterne kilder
Documenta 2 - Wochenschau , 6/9-17
Die Geschichte der Documenta 2, art-magazin.de , 6/9 -17
Fotnoter
- ↑ Pedersen, Gro Benedikte 2008. ”Amerikanernes inntog i den kalde kunstkrigen”. Kunst og Kultur, nr. 2, 81-89