Rudolph Thygesen - Gerda

Fra hf.ifikk.norskbilledkunst
Hopp til: navigasjon, søk
Portrettet Gerda ble malt av Rudolph Thygesen (1880 - 1953) i 1915, og er i dag en del av samlingen til Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. Portrettet er utført i olje på lerret og måler 61 x 50cm.[1]
Rudolph Thygesen, Gerda, 1915. Olje på lerret, 61 x 50cm. Nasjonalmuseet i Oslo.

Motivbeskrivelse

Maleriet Gerda er et portrett av en ung kvinne som sitter med nedslått blikk. Hun har lys hud, og er malt med blåsort hår. Hun er malt i halvfigur, er midtstilt i billdeflaten og fyller ut størstedelen av billderommet. Bakgrunnen er nærmest ensfarget, i en lys blålig tone, som hentes opp igjen i figurbehandlingen. Thygesen viser i Gerda en mesterlig evne til karakterisering både gjennom farge og tegning. Maleriet har en enkel rolig fargeholdning med utgangspunkt i den stripete blusens kontrast mellom rødbrunt og blågrønt.[2] Blusekragen er grønn med en gul knapp. Figuren er trukket oppmed konturlinjer.

Kontekstuelle forhold

I 1914 skulle 100-års jubileet for Norge som selvatendig stat feires med en stor utstilling med det nasjonen hadde oppnådd innen industriprodukter, handle- og sjøfart, kunsthåndverk, kunst og kultur. En gruppe på 14 kunstnere, De 14, valgte å stå utenfor den offisielle utstillingen, og skapte i stedet sin egen paviljong. Utstillingen deres åpnet 17. mai 1914 i Frognerparken. Til utstillingen var det laget en liten katalog, uten at denne inneholdt noen uttalelse som kunne vise til et felles program eller manifest. En av hovedgrunnene til dannelsen av De 14 var manglende tiltro til Christian Krohg som kommisjonær og Søren Onsager som kurator for samtidskunsten på utstillingen.[3] Etter 1903 hadde Krohg fått en stadig sterkere stilling innen kunstfeltet i Norge. Han var både maler, forfatter og journalist, og i 1909 ble han også utnevnt til den første professoratstliingen ved det nystiftede Statens Kunstakademi. Ny-impresjonistene fant en naturlig lederskikkelse i Krogh.[4] Han hadde i motsetning til Werenskiold holdt fast ved naturalismens program. De så med skepsis på den nasjonale retorikk som hadde bygget seg opp om Werenskiold-grupperingens formidealisme. Ny-impresjonstene kunne ut fra sin individualistiske holdning bare godta et subjektivt formspråk og stilte seg tvilende til en kunst med en idealistisk, overindividuell målsetning.

  1. http://urlm.no/www.digitaltmuseum.no
  2. Revold, Norges Billdekunst, 90.
  3. Storm Bjerke,"The Pavilion of De 14", 371.
  4. Lange og Messel, "Inn i et nytt århundre 1900-1914", 42.